7. inspeksjon – har jeg en eggleggende arbeider tro?

Det var en veldig varm dag på lørdag inne i bidrakta. Gradestokken viste 25 grader i skyggen, men det føltes langt varmere inne i drakta. Tidligere i sommer har jeg ofte tenkt at jeg gjerne hadde bytta jobb med Ole-Dag så jeg kunne se mer til finværet. Denne dagen innså jeg at det har sine fordeler å jobbe i et kontor med ait condition :-)

Den vanlige kuba går veldig bra. Det var ingen dronningceller i kuba, men det hadde begynt å fylles opp i yngelrommet av nektar. Jeg var derfor litt redd for at dronninga skulle få liten plass, og siden det var så bra trekk og kassene nå begynner å få tyngde, så satte jeg på en kasse til: Jeg flyttet 2. kasse over dronninggitteret, og erstattet den med en ny kasse med 5 byggerammer og 5 utbygde. Denne kuba er dermed oppe i fire kasser.

Jeg har jo lite erfaring, så det er mulig fire kasser er for mye, men jeg så nektar i veldig mange av cellene, og det så ikke ut til at dronninga hadde mye plass igjen, så jeg sjanset heller på å sette på en kasse for tidlig enn for sent. Så varmt og fint det er nå så er ikke sjansen stor for at kuben vil slite med så mye rom heller.

Det betalte seg veldig å ha merket dronninga denne gangen. Siden dronninga måtte holdes under dronninggitteret måtte jeg vite hvor hun var. Med den fine gule flekken sin var det ikke så veldig vanskelig å finne henne. Jeg trengte nesten ikke å bruke røyk, for biene var veldig snille. Dermed gikk dronninga også rolig på tavla.

Topplistkuba mi sliter fortsatt. Forrige uke satte jeg inn to rammer fra den andre kuba; en med lukka yngel, og en med egg. Jeg forventet å finne ramma full av dronningceller, men den gang ei. Denne kuba fortsetter å overraske. Det hadde begynt å krype noe yngel fra ramma med lukka yngel, og fra den med egg var det nå fullt av larver samt en del lukka yngel.

Det var så vidt jeg kunne se ikke bygget ut noe mer voks siden sist. Dette er ikke overraskende for ei kube som har en unormal situasjon. Det som derfor overrasket meg var at biene kom inn med pollen. Den ene ramma var full av pollen.

Til slutt kom trolig svaret på tilstanden i kuba. En av arbeiderne har nok trolig begynt å legge drone-egg. Nederst på den ene ramma kunne jeg endelig se noen egg. Egg har jeg sett etter i to-tre uker, og først ble jeg veldig glad. Men så fikk jeg se at det var to egg i noen celler, og så fikk jeg se noen celler med så mye som fem. En fersk dronning kan de første dagene ha litt problemer og legge mer enn ett egg i cella. Dette slutter hun med etter noen dager. Men siden det er så veldig mange dager siden jeg så egg sist betyr det at det i tilfelle måtte ha vært en ny dronning som la egg, og ikke en gammel. Etter kalenderen stemmer dette dårlig, for det har gått veldig mange dager siden jeg så egg sist.

Forklaringen er derfor trolig at en av arbeiderne mine har begynt å legge egg. Disse eggene er drone-egg, og siden de legges i vanlige arbeiderceller er plassen dårlig. Om en ukes tid vil jeg nok derfor etter all sansynlighet se lukket yngel med bulende topp, eller såkalt pukkelyngel. En ting som taler imot dette er riktignok at eggene så ut til å ligge helt i bunnen. Eggene fra en arbeider ligger som regel mot kanten siden hun ikke kommer langt nok ned med bakkroppen. Denne kuba vil ikke slutte å gi meg rare signaler. Igjen bekrefter biene altså at de ikke leser faglitteratur om bier.  Det synes jeg de bør begynne med!

Det siste snodige jeg så i denne kuba var en stor dronningcelle. Denne var ikke bare stor, den var veldig stor. Ole-Dag fortalte meg senere at det hender at biene bygger dronningcelle på droneegg i kuber uten dronning, og disse blir ofte veldig lange. Cella ser dere på bildene over og til høyre, både fra siden og fra undersiden. Cella ser i tillegg gnagd opp. Den har ikke rene kanter som celler som ikke har vært lukket har. Dette skjønner jeg heller ikke hvorfor er tilfelle.

Ved siden av denne cella er en mer normal men ikke lukket dronningcelle.

Jeg lurer på hvor snål denne kuba egentlig er. At det har skjedd rare ting i den er helt klart, men hvor mye av forvirringen skyldes min lave kompetanse og mitt mangelfulle sammenligningsgrunnlag? Ikke godt å si. Uansett har jeg lært mye av å ha en slik rar kube siden jeg har måttet sette meg inn i mange nye ting. Den andre kuba har jo gått helt på skinner og ikke gitt noen store utfordringer.

Så kommer det store spørsmålet. Hva gjør jeg så med denne kuba? Om jeg ikke gjør noe så dør den ut over sommeren. Lærebøkene sier at om man har en eggleggende arbeider så må man slå den sammen med en dronningriktig kube. Noen sier i tillegg at man bør kvitte seg med denne arbeideren ved å riste ut alle biene på bakken. Trekkbiene finner tilbake, mens den eggleggende arbeideren og husbiene som aldri har vært ute aldri finner tilbake.

Nå har jeg ingen kube å slå den sammen med. Det nytter ikke å slå den sammen med den andre kuba siden de har helt forskjellige systemer. Mitt eneste alternativ er derfor å lage en ny avlegger fra den andre kuba. Etter en lengre samtale med Ole-Dag kom vi fram til at dette nok var mitt beste alternativ. Det begynner å bli lovlig seint å gjøre dette nå, og jeg vil jo svekke den andre kuba en del. Det vil nok ikke knekke den andre kuba, men merkbart blir det nok selv om jeg fortsatt tror på en bra avkastning. Det hadde vært en kjempefordel om jeg hadde hatt tilgang på rammer med lukkede dronningceller, men det har jeg dessverre ikke. Dette betyr at dene kuba ikke vil være eggleggende før langt ute på sommeren. Noe honning fra denne kuba blir det nok derfor ikke snakk om. Men forhåpentligvis rekker de å bli sterke nok til å innvintres.

Jeg tar derfor i og flytter over 10 rammer fra den vanlige kuba nå på onsdag. Dette setter nok en effektiv stopper for all eventuell svermetrang fra denne kuba, og det er nok en fordel. Jeg går dermed ned i 3 kasser igjen på den vanlige kuba. Avleggeren setter jeg i enden av topplistkuba mi. I hver ende har jeg flyhull, og ved å åpne hullet på motsatt side av flyhullet til bifolket som er i nå, så blir det ikke surr ved inngangen.  Bifolkene blir adskilt med skillevegger.

Når denne kuba endelig kommer igang, så er trolig den andre kuba helt på bærtur med mye droner. Jeg får ta vurderingen når den tid kommer om jeg skal drepe alle sammen eller slå dem sammen med avleggeren. Målet nå blir å kunne overvintre et skikkelig bifolk til over vinteren. Vi får se hvordan det går…

3. inspeksjon – bier leser ikke bøker

Da var det på tide med en ny inspeksjon. Lars hjalp til med å sjekke at røykpusteren var i orden før jeg dro.

Et av dagens mindre viktige gjøremål var å henge opp nytt termometer. Det ble heng opp på topplistkuba mi, og kunne slå fast at utetemperaturen var 22 grader i skyggen.

Jeg startet med å inspisere den vanlige kuba. Forrige gang hadde jeg etterlatt sukkersirupen de ikke hadde tatt ned enda. Jeg var usikker på værutsiktene og tenkte at det ikke skadet å la det stå en uke til. De hadde nesten ikke rørt det. Så jeg helte det over på en plastkanne og tok det med meg hjem. Det ble omtrent en liter sukkersirup og en del døde bier. De som har designet HC-foreren har i hvertfall ikke tenkt på å lage noe opplegg for å tømme sukker ut igjen. Det er to adskilte deler for sukkeret, og det er dermed håpløst å helle fra. Nå er jeg vel trolig en av de ytterst få som har hatt behov for dette siden erfarne folk ikke ender opp i slikt trøbbel som meg, men likefullt synes jeg de kunne ha laget forbindelse mellom de to delene slik at det var mulig å helle ut.

Kuba hadde bistyrke 8-9 og hadde forseglet yngel på 8 av tavlene. På de fleste var de tett i tett, mens på de tavlene det var tettest forrige uke var det litt mer blandet siden en del hadde blitt klekket der siden sist. Det var ellers mye pollen i tavlene, og ganske fullt med nektar, men svært få av disse cellene var lukket. Med andre ord var det tid for første skattekasse.

I skattekassa satte jeg 4 utbygde tavler, en tavle med yngel fra kassa under og 5 med byggeanvisning. I den tomme plassen under satte jeg inn en dronetavle for utskjæring av droneyngel. Jeg delte den i tre deler som er passe for utskjæring hver uke. Utskjæring av droneyngel er viktig for å begrense varroaformeringen. I 8 av 10 tilfeller velger de droneyngel for å formere seg, og med utskjæring av en av de tre delene hver uke vil man i stor grad hindre varroaproduksjon. Ulempen med dette er at kuben vil bruke mye ressurser på cellebygging og droneproduksjon hele tiden siden de aldri nå den ønskede dronemengden. Likevel er det svært vanlig i Norge og ansett som nødvendig siden det er en såpass god metode for å begrense varroamengden i kuben.

På begge kubene gjorde jeg forøvrig rent diagnosebrettene slik at jeg kan telle varroanedfallet neste uke. Er dette tallet mer enn fem om dagen, så bør jeg foreta meg noe før høsten.

På bildet til høyre ser dere kuba med skattekassa på. Under kan dere forresten se plastlokket jeg festet rund venstre kubeben. Dette har hjulpet bra for å hindre tungt lastede bier å havne i oljen i karet under. Om en uke eller to vil jeg forøvrig fjerne maursperrene slik at beina ikke blir stående i vann lenger enn nødvendig.

Topplistkuba hadde tatt ned resten av sukkersirupen fra to uker tilbake. Denne hadde også mer forseglede fôrceller enn den andre.

Denne kuba var fortsatt adskillig svakere enn den andre. Som tidligere nevnt er det veldig vanskelig å anslå styrketallet i en slik kube siden ikke all voksen er like stor som en vanlig ramme. Jeg anslår at styrken var 4-5, og det var yngel på 3 lister. Men yngelen sto ikke så tett her, og det var en del “huller” i den forseglede yngelen. Sammenlignet med den andre kuben var det ganske stusselig.

Denne gangen hadde forresten voksen under tre av listene festet seg til veggen, alle sammen i plexi-glasset. Jeg måtte bruke kubeskrapa på siden av dem alle, og da løsnet de greit, så det var ikke noe stort problem.

Min største forskrekkelse i denne kuba var at jeg fant to dronningceller. Den ene var langt opp på en tavle. Den andre satt langt nede på tavla dere ser på bildet. Jeg prøvde å ta bilde av dette, men så dessverre da jeg kom hjem at i det jeg tok bildet av den, så hadde biene kommet tilbake og dekket cellen. Det er derfor ikke mulig å se cella på dette bildet. Den henger uansett rett til venstre for “hakket” i voksen litt til venstre for midten.

Dette skjønte jeg ikke noe som helst av. Jeg tok derfor den ukentlige SOS telefonen til Ole-Dag for å høre hvordan det kunne ha seg at en svak kube med (i mine uerfarne øyne) mye plass og yngel i alle stadier kunne lage dronningceller så tidlig i sesongen, og så langt ned på tavla som ofte indikerer sverming? Dette fikk jeg ikke til å stemme med det jeg hadde lest i birøkterbøkene mine. Ole-Dag svarte enkelt og greit at bier gjerne ikke leser birøkterbøker og gjør ofte helt andre ting en litteraturen beskriver. Ikke godt å si med andre ord. Men siden vi er så tidlig i mai, og de har masse plass igjen tar jeg sjansen på å ikke gjøre noe. Å foreta svermkontroll nå med deling av kuba fristet ikke så veldig siden de er så svake.

En mulig forklaring på dette kan være at dronninga ikke yter som forventet, og at biene derfor vil bytte henne ut. Det er rart siden det er snakk om en fjorårsdronning som gjorde det bra i fjor. Det er likevel ikke helt umulig at hun har blitt skadet i frakten. Det er langt større risiko ved forflytting av topplistkuber enn vanlige kuber, og om dronninga har skadet seg her, så kan det gå sterkt utover ytelsen.

I topplistkuba så funker det dårlig med dronerammer. Så utfordringen her blir hvordan jeg kan holde varroaantallet nede. Ole-Dags forslag var å fjerne forseglet droneyngel med en skrellgaffelgaffel. En slik får jeg først på torsdag, så dennegangen brukte jeg en helt vanlig gaffe men syntes det var litt vanskelig. Jeg fikk fjernet en del, men etterlot en suppe av moste droner jeg sleit med å fjerne. Kanskje teknikken min ikke er god nok.

Jeg er i hvertfall nødt til å lage meg et stativ for å henge opp lister slik at jeg lettere kan gjøre slike operasjoner. Slik det var nå måtte jeg holde den ene enden med venstre hånd, og så støtte den andre enden mot kubeveggen. Det fungerte noenlunde, men et slikt stativ vil fungere mye bedre, og jeg vil kunne ta langt bedre bilder om jeg kan holde kameraet med begge hender og se i søkeren samtidig i motsetning til de akrobatiske bildetagningsmetodene jeg måtte ty til nå.

I bildet under kan dere se at jeg holder guffa med droneyngel som jeg akkurat har fjernet (det er noe gras og mose der i tillegg siden det en kort stund lå på bakken mens jeg ordnet med lista). Jeg synes jo litt synd på de stakkars dronene som må bøte med livet bare fordi varroaen kom til norge for ca. 20 år siden. Nederst på bildet ser dere en halvferdig drone med øyne og antydning til bein.

Jeg har ikke lykkes i å finne noen av dronningene mine enda. Ikke gidder jeg å bruke så mye ressurser på det heller. I dag så jeg egg i begge kubene, så dronningene er der i hvertfall. På torsdag skal jeg innom Honningcentralen en tur, og da kjøper jeg med merkeutstyr. Jeg vil kanskje legge mer vekt på å lete dem opp da, slik at jeg kan merke dem. Litt skummelt likevel. Om jeg driter meg ut på det og dreper henne, så snakker vi ørten kilo honning.

Jeg må forøvrig forbedre meg i forhold til å drepe færre bier ved inspeksjonene. Det er svært ugunstig å kverke bier mens man inspiserer. Biene blir skikkelig sinna av det, og er man veldig uheldig så er det dronninga man knerter.

I topplistkuba hadde jeg skikkelig problemer sist da jeg skulle dytte listene sammen igjen. Biene gikk hele tiden immellom, og med mindre jeg skulle røyke dem i hjel var det alltid en og annen bie igjen i mellom. Denne gangen prøvde jeg en metode som jeg leste om: Man dytter sammen listene på ene siden, stikker imellom kubeskrapa helt inntil siden der listene berører hverandre. Med denne dytter man unna biene mens man forsiktig dytter listene mot hverandre på den andre siden. Dette fungerte utmerket.

Det største antallet bier denne gangen gikk med på den andre kuba da jeg satte på plass skattekassa. Røykpusteren var tom for røyk, og det vimset med bier der oppe. Jeg prøvde å sette den ned så forsiktig som mulig og på en ende først. Likevel hørte jeg den leie lyden av bier som knustes da jeg satte den helt ned. Jaja. Jeg blir vel flinkere med tiden, ikke minst med å holde røykpusteren i live.

Sommeren ser altså svært lys ut for den vanlige kuba, men heller trist ut for topplistkuba.