Med truger på vei til kubene

Det var ganske tungt å gå opp til kubene. Men jeg lærte fra strabasene i fjor, og denne gangen hadde jeg investert i nye truger. Sammen med gamasjer fungerte det enormt mye bedre.

Jeg sank ned ca. 30 cm selv med truger, men det var nok en del kortere enn uten, og dessuten så satte jeg meg ikke “fast” for hvert steg som jeg ville gjort uten.

Snø på kubene

Det har nok smeltet en del snø rundt kubene, og det lå groper rundt sidene. Siden de ligger på en liten rygg ca. en halvmeter opp i terrenget så har de nok ikke blitt så begravet som de ellers kunne ha blitt.

Midt på vinteren er det egentlig bare en fordel at de er snødd helt ned, så plassen er kanskje ikke helt ideell på vinteren slik sett, men jeg tror det er en stor fordel på våren siden det fort dreneres under kubene.

Døde bier foran kuba

Det lå en liten mengde døde bier foran kuba, og noen på flybrettet. Jeg har jo ingen særlig erfaring på dette, men etter hva jeg kan skjønne så synes jeg dette så veldig normalt ut.

Biene foran kuba tyda jo på at det var levende bier i kuba, men det var likefullt spennende å prøve stetoskopet. På den første kuba hørte jeg biene med en gang da jeg la det mot kubeveggen. Siden jeg ikke har gjort dette tidligere så testet jeg å gi kuba et lite kakk. Et kort sekund økte lyden fra inne i kuba. Dette var veldig artig!

På den andre var lyden langt svakere, så jeg var faktisk i tvil. Etter et kakk var jeg temmelig sikker på at jeg hørte noe, men jeg syntes det var veldig svakt. Så kom jeg på å teste på en annen vegg. Jeg visste jo ikke hvor biene satt. her hørte jeg dem langt tydeligere. Så begge kubene lever så langt.

Vinteren er ikke over, og det er fortsatt ting som kan gå galt, og om ikke fôrtilgangen tar dem så har jeg alltids maur å slite med. Men nå er jeg veldig optimist, og det blir artig med den første inspeksjonen.

Og om noen av dere har tenkt å teste stetoskop: De skaffes nokså billig fra eBay. Mitt kosta under hundrelappen inkludert frakt. Og du kan kun høre noe i isoporkasser lærte jeg av Ole-Dag. Det fungerer ikke med trekasser.

Stetoskop

I går kom det et stetoskop i posten som jeg har kjøpt fra e-bay. Og nei; jeg har ingen obskur legehobby. Derimot har jeg tenkt å lytte på kubene mine. Mens det enda er alt for kaldt både for biene til å fly og for å inspisere kubene, så kan denne benyttes for å sjekke om det er liv i kubene.

Dette har jeg selvsagt ikke kommet på selv, men fikk tipset fra Ole Dag som vanlig.

Jeg tipper snøen er svært dyp der kubene står (jeg har ikke vært der etter at snøen la seg), så jeg vurderer å kjøpe meg truger også, men det koster et par kroner. Vi får se :-)

Jeg har laget en ny nettside, og adressen er www.bikuben.org

Siden har to funksjoner: Jeg ønsker å legge ut grunnleggende informasjon for relativt ferske birøktere. Det viktigste her er kanskje Bilex, et oppslagsverk om birøkt (som fortsatt er under utvikling), men du finner også engelsk-norsk ordbok med faguttrykk, omtaler av bøker, lenker til nettsteder. Du finner også i dag en video om behandling med maursyre.  Etterhvert kommer det flere videoer om forskjellige tema.

I tillegg ønsker jeg at siden skal være et sted man kan holde seg litt oppdatert På forsiden kan du lese en del nyheter fra inn- og utland.  Det er også automatisk oppdaterte lister med de siste bloggpostene om birøkt i Norge, de siste innleggene i forumet til Norges Birøkterlag og nyheter på engelsk fra Apinews.

Ta en titt og fortell meg hva du synes!  Jeg tar mer enn gjerne imot tilbakemeldinger av alle typer.

Det betyr selvsagt ikke at jeg slutter med denne bloggen.  I denne bloggen vil jeg fortsette å skrive om min egen birøkt.  bikuben.org vil imidlertid linke til både min og andres bloggposter på forsiden!

Bidressen under symaskina

Vintertid er fikse-tid. Det er en del jeg bør fikse i løpet av vinteren.  Jeg har noen rammer jeg bør smelte, og en del droneutskjæringer i fryseren.

I tillegg har jeg bestemt meg for å smelte inn en del rammer så de er klare til våren.  Erfaring tilsier at jeg kommer på etterskudd med dette og setter inn rammer jeg ikke hadde tenkt å bruke.  Det gikk greit i år, men nå har jeg en del rammer jeg bør smelte.

Hittil har ikke så mye blitt gjort, men jeg fikk endelig vaska bidressen som var nokså møkkete (siden noe av det siste jeg gjorde i høst var å tryne i bløt jord).  Og så hjalp Heidi meg med å sy igjen hullene jeg hadde: Ett i nakken ved glidelåsen og ett i skrittet på 5 cm.  Nå skal biene slite litt mer med å komme inn (det mangler bare å fikse et lite hull i selve nettet).

Snart står det vokssmelting for tur.  Jeg har lekt litt med forskjellig design til dampvokssmelter.  Jeg var ikke helt fornøyd slik jeg brukte den først. Men jula kommer visst fort i år igjen :-)

Det var et veldig hyggelig møte og interessant for min del også.  Det er litt forskjeller, både når det gjelder utstyr og driftsformer mellom Norge og Frankrike, naturlig nok. Han var langt mer erfaren enn meg, sin unge alder til tross, og jeg håper han blir med meg en tur eller to til bigården min i vår/sommer.

Jeg har ikke kommet noe lenger med honningen min (ikke hatt tid til å undersøke så mye mer).  Den jeg varmet litt opp og rørte i er forsatt omtrent som den var rett etter røring; med andre ord ikke perfekt men grei nok.  Spørs om jeg ikke gjør det med resten av glassene også. Forøvrig veldig interessant å lese det Kristian skrev i en kommentar på den forrige posten min.

Jeg legger forøvrig merke til at det er min post nummer 100 i bloggen min. *FEIRE*!

Rimfrost

Jeg lovte å komme tilbake til honningen min siden jeg aldri fikk presentert den etter at den var ferdig tappet på glass. Nå har jeg altså endelig kommet tilbake til den, men på en langt mer negativ måte enn først tiltenkt.

For i går var katastroften et faktum: Jeg har fått rimfrost i alle glassene mine!

Hvordan er det mulig? Jeg lagra dem samme sted som i fjor, men det er tydelig at det har vært alt for kaldt. Jeg har ikke målt temperaturen, men det er tydeligvis for kald. Honningen bør ha 17-18 grader ved lagring, jfr. denne forumposten fra Norges Birøkterlag der en annen person har gått på samme smellen og fått en godt svar fra Honningcentralen.

Jeg var altså på loftet en tur i går (tørkeloft i blokkleilighet) for å hente noe helt annet, og så så jeg ved første blikk på mine kjøre honningglass at her hadde det gått galt med honningen. På innsiden av glasset var det dannet “rimfrost”. Dette skjer når honningen krystalliserer seg og dermed krymper i glasset. Da dannes det et luftlag utterst som dermed gir dette laget med “rimfrost”.

Men hvorfor skjedde så ikke dette i fjor? Jeg er ikke ekspert på honning, men enten er sammensetningen av de forskjellige sukkerartene forskjellig i år fra i fjor, eller så har det hatt noe å si at vi gikk mye bråere inn i kulda i år enn i fjor. Det var enda kaldere på loftet midtvinters i fjor, men det var varmere på samme tid i oktober og november.

Da har jeg lært en ny ting: Loftet er ikke noe sted å lagre honningen. Kjelelren, som er varmere, er heller ikke noe egnet sted, for her mistenker jeg at det er hakket for fuktig. Dermed må jeg lagre den i romtemperatur, og kanskje låne litt lagringsplass for storparten av glassene hos foreldrene mine som har tørre kjølige rom.

Spørsmålet er hva jeg skal gjøre med honningen? Det er det jeg holder på å finne ut av nå :-)

Hvis det er rimelig å anta at jeg har lært en del av mine feil, så må jeg vel snart være rimelig lærd ;-) Likevel er jeg stygt redd for at dette ikke er siste gangen jeg legger ut om mine brølere i denne bloggen.

Forrige helg tok jeg siste turen for i år.  Jeg tok av fôrkarene.  Det var igjen et sted mellom en halv og én kilo sukker igjen på hver av kubene.  Det betyr at de i august (mens de fortsatt ynglet) fikk 12 kg (invertsukker) og så 6-6.5kg i oktober.  Jeg satser på at det holder.

Nå er i hvertfall vinteren her med kuldegrader, og i går snødde det også litt.  Jeg har en god følelse før vinteren setter inn.  Jeg ble i år som i fjor litt smålei alt rundt biene mens det sto på som verst med slynging, fôring og røring i honning og mange turer til Maridalen med sikksakkjøring mellom galninger på rulleski.  Men nå merker jeg at jeg allerede ser frem til å kikke ned i kubene til neste år :-)  Og i år skal jeg være bedre forberedt på maurene som tok knekken på topplistkuba mi i år.

Jeg har lenge tenkt å skrive mer om hvordan det ble med honningen min.  Jeg har ikke glemt det selv om jeg er svært forsinka.  Heng med :-)

Ellers kan jeg nevne at jeg i lengre tid har sysla med et lite, eller etterhvert stort, prosjekt rundt birøkt.  Jeg håper jeg om ikke alt for mange ukene kan vise til det her i bloggen min.

Nattrøkting med hodelykt

Jeg var en tur i bigården i dag for å sjekke status med fôringen.  Det var sent på kvelden og totalt mørke.  Dermed var det bare å finne frem hodelykta.

Det har sine utfordringer å bruke hodelykt under sløret. Du ser sløret like mye som du ser alt utenfor.  For å unngå dette tippa jeg hatten bakover slik at jeg hadde sløret helt innpå ansiktet.  Da kunne jeg se noenlunde.

Biene hadde tatt ned ca. 2/3, men det var fortsatt aktivitet i fôreren, og det så ut som de holdt på å ta ned fortsatt.  Da bør de ha fått en del tilsammen allerede, og om de tar ned enda mer er jo det også selvsagt en fordel.

Jeg hadde en backup-plan i tilfelle de hadde sluttet å ta ned pga. kulda.  I sekken hadde jeg med meg primus og kjele for å kunne varme sukkeret opp igjen der ute i tussmørket.  det slapp jeg heldigvis å prøve :-)