Biene lever!

Endelig fikk jeg kommet meg en ny tur til bikubene mine.  Jeg har planlagt dette mange ganger, men det har blitt kansellert pga. elendig vær eller sykdom flere helger på rad.  Men i dag fikk jeg endelig kommet meg til Maridalen igjen.

_mg_4486

Det har som sagt snødd ganske mye i det siste, og jeg ble fort klar over at turen ble lang og tung opp til kubene.  Det er en del bakke opp til bigården, og når man må vasse i snø til knærme, blir det en tung tur.  Godt jeg ikke skal gjøre dette ofte.  Jeg ble i løpet av turen komplett gjennombløt, og ikke minst pga av avslutningen på turen som dere skal få høre mer om. Neste gang må jeg ha annet fottøy på meg og andre klær.

Det første jeg testet var termometeret jeg har koblet på topplistkuba.  Jeg dro opp mitt medbrakte AAA-batteri som jeg hadde husket denne gangen.  Men skal vi se…  Termometeret skal ha et AA-batteri.  Er det mulig??  Men heldigvis var feilen i denne retningen slik at det var mulig å koble seg forbi fadesen. Hadde det vært andre veien hadde jeg hatt et batteri som var for stort, ikke for lite.

Med en leatherman tilgjengelig kunne jeg skape kontakt.  Men termometeret var like dødt!  Batteriet var helt nytt og burde kunne greie å trekke termometeret selv om den ikke gir like mange milliampere som et AA-batteri.  Jeg kan jo ikke vite helt 100% sikkert før jeg får testet med et AA-batteri, men alt tyder på at den ikke har tålt å ligge ute i vinter selv om det har ligget under tak.  Kjedelig.  Jeg synes idéen var god.

_mg_4488Nå var det tid for å se i inspeksjonsluka.  Det første jeg så var rim og is på innsiden.  Å nei!  Har det gått galt likevel?  Det var jo riktignok en del kaldere denne gangen enn sist jeg sjekket. Det var -12 grader der i dag, så det er klart det er større sjanse for å få is på innsiden selv om biene lever, men helst trodde jeg at biene var døde.   Men så hører jeg et lite buzz og rett etterpå ser jeg en arbeider som tusler på innsiden av glasset.  Så kom en til.  Jeg var redd for å forstyrre klasen, så jeg skyndte meg å lukke luka, men var i et veldig mye bedre humør enn bare noen sekunder tidligere. Med unntak av dronningene har ingen enkeltinnsekter gjort meg så glad før ved sitt blotte nærvær :-)

Biene i topplistkuba lever med andre ord!  Det jeg er mest redd for nå er matforrådet.  Jeg har ingen anelse om hvor mye de kan ha igjen.  Det er ikke mest kritisk nå, men så snart de begynner å yngle så vil maten forsvinne fort.  Jeg må få kommet meg en tur til Honningcentralen snart.  Der kjøper jeg nok noe Apifonda som jeg kan ha i bakhånd.

Den andre kuba var nesten helt nedsnødd.  Jeg er ikke så bekymra for den.  Den var sterkere enn topplistkuba da den ble innvintret og har mer mat.  Det er jo også en velutprøvd kubetype, og jeg stoler selvsagt mer på isolasjonsevnen her.  Jeg regner derfor med at denne har klart seg, men sikker kan jeg jo ikke være.

Jeg var glad og fornøyd og var akkurat ferdig med å pakke sammen da jeg så en bil fra trafikketaten stå ved siden av bilen min og kikke på skiltene.  Jeg regnet med at det var for sent, men jeg satte inn alle kreftene jeg hadde og kom meg usannsynlig fort ned igjen.  Jeg kavet og herjet i snøen nedover, og kom i en elendig tilstand bort til fyren som så på skiltene mine og var i ferd med å fylle ut et skjema.  Jeg klarte nesten ikke å si noe, men fikk stotret frem at jeg bare hadde stått noen minutter mens jeg  kikket på kubene mine som sto der oppe.  Han så lenge på meg og sier til slutt “OK, du får dra da..”.

Jeg tenkte at jeg måtte skynde meg før han ombestemte seg, så jeg kastet meg inn i bilen, full av snø.  Det var snø over alt, også i skoene.  Hadde jeg tenkt på at det var så mye snø hadde jeg nok stoppet et par ekstra sekunder og børstet litt mer, men jaja..  Så kom en litt eldre parkeringsvakt ut av bilen og tusler mot meg.  Å nei, tenkte jeg.  Nå blir det bot likevel.  Men det holdt med en lang skjennepreken der jeg la meg flat og innså at skilter var der av en grunn og ikke for moroskyld.  Neste gang ble det bot. Jeg beklaget igjen og innså at jeg hadde gjort en stor feil.  Han tuslet så tilbake til bilen og jeg forsvant vekk fra parkeringsplassen på en-to-tre.

Stedet jeg pleier å stå på er en snuplass for busser.  Det står et parkeringsskilt der og under står det med små skrift “Gjelder buss”.  Men neste mulige stoppested er langt unna.  Jeg pleier jo å stå der om kvelden på sommeren da det er få biler i området.  Da kan jeg ikke skjønne at jeg er i veien for noen.  Problemet nå er alt finværet.  Ut av byen renner det skiløpere som kakerlakker i et skittent kjøkken.  De infiserer marka med Swixen og bilene sine og gjør livet til en stakkars birøkter vanskelig.  Denne mangedoblingen av biler blir det selvsagt problemer av, og bussjåførene hadde begynt å klage over at det var vanskelig å snu pga. av alle bilene.  Så jeg får vel finne andre steder å stå, men det blir ikke lett.  Kort fortalt gidder jeg ikke å være der på dagtid mer før skiføret er borte.  Jeg får heller komme på kvelden når alle de andre bilene er borte slik at det blir mulig å parkere.

Men takk til Trafikketaten som var snille med meg i dag.  De gjør jo bare jobben sin og jeg skulle hatt bot. Nå sitter jeg her i treningsbukse mens tøyet jeg hadde på meg ligger til tørk på badet.  Det kribler litt med tanke på at sesongen snart starter.  Jeg gleder meg til å få en kikk nede i kuba.

Birøkt i måneskinn

Det nærmer seg vinter, og i dag var det siste gang jeg åpnet kubene før vinteren.  Det var sent på kvelden, og snart var alt lyset borte. Det meste av jobben ble gjort i måneskinn.  Det holdt stort sett, men av og til måtte jeg hjelpe til med lyset fra mobilen.  Litt upraktisk, og jobben gikk nok en del treigere uten lys :-)

Jeg fjernet utstyret for maursyrebehandling i begge kubene.  Siden det var såpass kaldt med 5.5 grader, så var biene særdeles rolig og kun et par stykker tok til vingene.

I tillegg tok jeg med meg en neve bier for trakémiddprøve.  Disse tok veien rett i fryseren da jeg kom hjem siden dette er den pålagte avlivningsmetoden ved denne prøven.  60 av disse biene skal sendes inn til Mattilsynet i posten.

I topplistkuba så var det åpent til siderommet etter innfôringen.  Jeg stengte ikke slåen til hullene, men tettet hullet i isoporen som ligger inntil.  Flybrettet fjernet jeg før vinteren.  Det er en halvannen centimeter bred list som lå under flyhullene.  Dette er avtagbart, og ble fjernet så kjøttmeisen ikke skal få et fint sted å stå for å spise biene. Dessverre har jeg ingen like god løsning for den vanlige kuba.  Jeg får håpe den ikke blir et fuglebrett i vinter.  Kjøttmeisen er fæl til å hakke på kuba til biene stikker hodet ut, og så spiser kjøttmeisen biene som er god mat på en årstid med lite mat ellers.

Jeg fjernet også restene etter innfôringen.  Dvs. en bøtte samt en del voks.  Det sto noen lister og et par rammer for at biene skulle tømme dem.  De fikk aldri tømt dem skikkelig, og de kan ikke stå i kuba over vinteren i den delen det ikke er bier.  Det er å be om problemer fra maur osv.  Jeg har ikke fryserplass til dem heller, og siden de ikke er forseglet så har jeg ikke annet valg enn å smelte om.  Jeg knekte av voksen fra to lister.  Den ene ramma var tømt bortsett fra noen forseglede celler, men det går bra.  Den siste ramma hadde faktisk mugget litt.  Dermed må jeg kassere denne.  Kjedelig!

Det siste jeg gjorde var å bore et hull i den ene liste på den midtre lista av de sju biene står på nå. I dette huløllet dyttet jeg inn temperaturmåleren for ute-temperaturen i et termometer som skal måle inne og utetemperatur.

Som dere ser på bildet var utetemperaturen (målt som “innetemperatur”) 5.5 grader, mens det rett under topplista var 14.9 grader.

Planen er å kunne sjekke kuba midtvinters for å se om de lever der inne.  På denne tida må de ikke forstyrres, og jeg tør ikke å åpne inspeksjonsvinduet engang.  Jeg sleit litt med å plassere selve termometeret.  En mulighet var å plassere det under taket.  Men da ville jeg kunne forstyrre biene ved måling.  Nærmere våren vil ikke dette være noe problem, men midt på vinteren er ikke det så lurt.  Jeg fant til slutt ut at jeg kunne lure termometeret opp under siden på taket på den ene kortveggen, og smette den opp ved siden av isoporen som ligger over listene.  Der ligger den trygt for regn og snø, og jeg kan lett ta den ut igjen og måle temperaturen midt på vinteren uten å løfte av taket eller forstyrre biene på annen måte.

Avhengig av hvor klasen står, så vil temperaturen være en del høyere enn utetemperaturen.  Batteriet har jeg tatt ut siden det ville ha blitt brukt opp fort ellers.  Dessuten er den operative grensen -10 grader for “innedelen”, så jeg får heller ha med meg batteri og sette inn når jeg skal måle.  Det skal bli veldig artig å sjekke hvordan dette fungerer til vinteren.

Nå kan vinteren bare komme til bigården!

Jeg har forresten tappet honningen på glass også, men mer om dette i en senere post…