Svermetrang og kubesplitting

Svigers tar bilder

Svigers tar bilder

Det har gått en stund siden forrige innlegg.  Men det har skjedd en del i bigården. Utover dette har jeg vært nedsylta av forkjølelse og ikke akkurat prioritert blogging.

Forrige helg hadde jeg med meg svigers i bigården.  Alltid morsomt med besøk i bigården.

Dagen ble imidlertid litt annereledes enn jeg hadde regnet med.  Jeg hadde ikke fått med meg noen tegn på sverming helgen før, men da jeg åpnet kuba denne gangen var alle tegn på sverming tilstede.  Det var proppa fullt av svermeceller.  Det var kun noen helt få egg, og det var ikke bygget noe i droneramma.

Åpen Celle (Foto: Per Sundby)

Åpen Celle (Foto: Per Sundby)

Lukka celle (Foto: Per Sundby)

Lukka celle (Foto: Per Sundby)

Jeg har brukt en del tid tidligere på å finne dronninga i denne kuba, men nå var det virkelig tid for å finne henne.

Denne dronninga meka jeg i fjor, men merkinga begynte å falle av.  Dumme meg tenkte at jeg kunne merke henne bedre til våren, men da våren kom siden det var for kaldt til å tulle for mye nedi kuba, men så kom våren og merkina var helt borte.

Jeg brukte nokså lang tid på  å finne henne, men det var helt håpløst.  De er jo nokså mange i kuba på denne tiden.  Dessuten blir jo dronninga en del mindre før sverming siden hun slutter å produsere egg.  Dette gjør det lettere for henne å fly ut med svermen.

Det var altså bare en ting å gjøre.  Sile kuba.  Da tar man en ny kasse på bunnbrettet.  Setter en kasse med et par-tre rammer i oppå.  Over dette dronninggitteret og så en ny tom kasse.  Så tar man én og én ramme og børster alle biene ned i kassa.  Så bruker man røyk til å tvinge biene ned gjennom gitteret.  De fleste går ned, mens en liten mengde går opp langs kassewveggene og opp. Dronninga og dronene kommer ikke gjennom gitteret og man kan dermed finne henne.

Disse ekstra kassene hadde jeg selvsagt ikke med meg.  Dessuten har jeg lenge planlagt å splitte kuba, så jeg trengte utstyr for en ny også.

Dermed ble det ny tur til kvelden etter at jeg hadde funnet frem utstyret og skrudd sammen en kubekrakk.  Jeg begynte å få en ganske dårlig form av forkjølelse, og jeg må si at jeg har gjort morsommere ting enn å sile kubene sent på kvelden (ca. 2030) mens alle biene var hjemme.

Biene var faktisk nokså snille.  Alle biene som jeg jager ned i kassa under rømmer også denne pga. røyken og går ut av flyhullet og opp på kuba på utsiden.  Det blir nokså mye bier, for å si det mildt.  Jeg prøvde meg på denne operasjonen i fjor også.  Jeg var nokså mye mer avslappet denne gangen.  Det hjelper å ha et år på seg.

Dronninggitter med dronesluse

Lang hustorie kort.   Jeg fant dronninga, men mista henne.  Hvordan er det mulig?  Joda, hun er for det første veldig rask.  Dessuten er hun ganske liten på før sverming.  På det korte øyeblikket jeg snudde meg bort og satte fra meg brenneren og henta dronningfangeren, altså 5-10 sekunder, så hadde hun kommet seg unna.

Akkurat da var det ganske få bier på veggen, så jeg er nokså sikker på at hun ikke kom seg vekk der.  jeg skjønte absolutt ingen ting en god stund, og kikket og kikket.  Men plutselig slo det meg: Premieidiot!!  Jeg hadde satt dronninggitteret med feil side opp slik at droneslusa var opp.  Denne slusa skal gjøre det mulig for evt. utklekkede droner i skattekassene å komme seg ut.  Men dronninga sto ca. 5-10 cm. unna denne og kom seg nok ut her.  Det var bare å pakke sammen og dra hjem.  Hun satt sammen med en gedigen klase med bier.

Dagen etter var det ny tur etter jobb.  Denne gangen gikk det mye bedre.  Jeg fant henne, men denne gangen var jeg forberedt.  Dronningfangeren hadde jeg i lomma.  Men det var så vidt denne gangen også.  Hun var på full fart opp den ene veggen da jeg fanget henne.

Merkeburet

Merkeburet

Merketusjen var litt lei, så jeg sleit litt med å merke henne, men det ble et bra merke til slutt.

Som dere ser på bildet så flokket det seg fort bier rundt dronninga.

På den nye kubekrakken satte jeg en kasse med fire tavler med yngel.  Resten var tomme tavler, samt et par rammer med en del fôr.  Her slapp jeg gamledronninga nedi.  For å få med noen flere bier rista jeg nedi en del av klasen utenfor kassene jeg sila i.

Målet er at kuba ikke skal bli for svak, men de må være få nok til at dronninga ikke finner på å fly ut med noen sverm.  Alle trekkbiene går tilbake til gamlekuba hvor jeg etterlot to kasser hvor alle dronnincellene var fjernet bortsett fra en av de forseglede.

Formen har som sagt vært nokså laber denne uka, så jeg har ikke vært oppom enda.  Det skal jeg imidlertid i morgen.  Det blir veldig spennende!

5. inspeksjon – merking av dronning

Ny uke, nye oppgaver. Jeg har klødd meg i hodet for å finne ut hvordan jeg best skal oppnå to ting: Unngå sverming og skaffe meg nok ferdig utbygde rammer. Dersom jeg havner i en svermesituasjon er det veldig greit å ha noen ferdig utbygde rammer. Jeg diskuterte dette en del med Ole-Dag og fortalte at jeg droppa den opprinnelige planen om å utvide med en ny kube. En ny kube ville på kort sikt ha løst en del problemer samt at jeg ville gått en mye sikrere overvintring med to vanlige kuber.

Av litt praktiske årsaker og noen økonomiske (jeg har allerede sprengt mitt opprinnelige budsjett), så venter jeg med kube nummer tre til neste år. Vi kom frem til å ta en litt halvfarlig, men hvis den fungerer, veldig fin løsning.

Jeg smeltet inn 10 nye byggeanvisninger som Lars kvalitetssikret før jeg dro. Planen var å flytte opp en av de to kassene under dronninggitteret og sette det over dronninggitteret. Deretter satte man en kasse med 10 byggeanvisninger, og så den andre kassa som opprinnelig var under dronninggitteret nederst. Med så bra trekk som jeg forventer denne uka så vil de forhåpentligvis bygge disse rammene ut pent. I så tilfelle har de mye plass og svermefaren kan være over for i år med yngel over tre kasser. Dersom jeg er veldig uheldig vil de ikke bygge ut, og nå når dronninga plutselig har bare 10 utbygde rammer å boltre seg på kan man ende med svermetrang og sverming. Jeg valgte likevel å sjanse på dette.

Dersom kassa over dronninggitteret ikke var tatt i bruk skulle jeg ta den med hjem, hvis ikke la den stå øverst. For å kunne gjøre dette var det viktig å finne dronninga slik at hun kom under dronninggitteret. Det ville bli en utfordring så sent på året da det er mye bier i kuba.

Det var 14 grader i skyggen på kubeplassen, og stor aktivitet på flybrettet. Det kom inn bier med orange og lysegult pollen.

Biene var snille og rolige. De hadde gnaget seg igjennom papiret, men det hadde nok skjedd ganske nylig. Det var ikke mange bier i øverste kasse, og rammene var tomme så vidt jeg kunne se. Denne kassa ble derfor med hjem. De hadde ikke rørt anvisningene annet enn å gnage av litt voks.

Å finne dronninga så sent i sesongen er ikke lett. Det kryr av bier på rammene. Planen var derfor å benytte en ikke helt optimal løsning, men som er beskrevet i alle bøker. Man setter en kasse med ti rammer som er tom for bier på bunnen, deretter et dronninggitter, og så en kasse uten rammer oppå. Så tar man ramme for ramme å rister alle biene nedi kassa, og med røyk jager man biene ned gjennom gitteret. Bare droner og dronninga kommer seg ikke igjennom, og blir dermed igjen. Så finner man enkelt dronninga.

Dette er teorien. Teorien var ikke helt tilstede i dag. Jeg så ganske snart et problem: Biene ville krype opp etter at de var ristet nedi. Jeg blåste røyk ned som en gal for å jage dem ned, men det var stadig noen som krøp opp og over kanten. Jeg prøvde så å bruke børsten og børste dem over kanten og ned, men da datt det alltid ned noen på bakken også. Temmelig farlig om dette skulle skje med dronninga som aldri har orientert seg på denne kubeplassen.

Da jeg var ferdig var det masse bier på bakken. Jeg kunne redde en del av dem, som disse som hadde samlet seg på denne stokken. Noen skuffet jeg opp med en børste og ristet ned i kuba igjen, men jeg mistet nok fort et par hundre husbier i dag er jeg redd, om ikke mer.

Det andre problemet var at jeg ikke hadde flere kasser, så jeg måtte stable rammene uten bier ved siden av. Ikke helt bra å sette yngel slik alene uten bier til å varme opp. Først da jeg kom hjem tenkte jeg på at jeg kunne ha tømt kassa som skulle tas med hjem og brukt den siden det var mindre farlig med de tomme rammene. Man kan ikke tenke på alt heller.

Etter å ha tatt fire rammer sviktet motet. Med denne metoden var sjansen farlig stor for å miste dronninga. Dette kunne jeg ikke sjanse på. Jeg hadde begynt med den nederste, men trodde helt hun var i den øverste. Jeg tenkte som så: Jeg sjanser på at hun er i den øverste og setter den nederst. Så setter jeg den andre på toppen. Neste uke ser jeg hvor det er egg og om jeg har tatt feil. I så tilfelle omrokkerer jeg bare.

Jeg kikket igjennom kassa på bunnen som hadde 10 byggeanvisninger. Der var det nesten ikke en eneste bie. Hva? Hvor i allverden var de alle sammen? Så kikket jeg på forsiden (jeg sto bak), og der var det en stor klase som klynget seg på forsiden. Jeg hadde jaget dem ut med all røyken min! Dette er ikke noe jeg skal prøve igjen før jeg har mer erfaring og har hørt med Ole-Dag hvordan dette egentlig skal gjøres.

Men jeg tenkte jeg kunne ta en rask kikk igjennom rammene siden jeg likevel skulle se etter dronningceller. Dronningceller fant jeg ikke annet enn et par som ikke hadde noe i seg. Men så plutselig gjorde hjertet et hopp da jeg så henne på en av rammene jeg helst trodde hun var på.  Dette siden jeg så en del egg der som viser at hun “jobbet” i området. Jeg holdt ramma med venstre hånd, skyndte meg bort og hentet dronningfangeren og fikk henne opp sammen med to arbeidere! Med litt tynn røyk igjennom gitteret og mild risting forsvant arbeiderne ut av sprekkene som var akkurat store nok for dem men for små for dronninga.

Jeg hadde øvd meg litt på hvordan jeg så kunne riste dronninga ned i merkeburet, og det gikk overraskende lett. Verre var det å få tusjen til å virke. Dumme meg hadde ikke testa den på forhånd. Men det kom da farge til slutt, og dronninga vikk en fin gul flekk. Det er en fjorårsdronning, og hun skal dermed ha gul farge.  Så var det bare å løsne presset fra stempelet.

Etter noen minutters tørketid fjernet jeg stempelet og la merkeburet på rammelistene. Hun tuslet rolig og bedagelig ut, og ble møtt av hoffet som ga henne litt mat. Slik sto hun et kort halvminutt før hun tuslet ned mellom rammene. Dette var verdt alt slitet og bekymringen. Første gangen jeg ser henne! Det skal bli mye lettere senere nå når hun har farge.

Etter at pulsen la seg litt, benyttet jeg anledningen til å fjerne en av seksjonenen i droneramma. De hadde igjen bygget pent. Her ser dere resultatet etter utskjæringa. Neste uke er jeg i rute og skjærer ut lukka yngel.

Så gjorde jeg noe som jeg etter at jeg kom hjem tror var feil. Jeg satte den kassa som hadde vært nederst opp på toppen over dronninggitteret, og kasse 2 (1. skattekasse) nederst med droneramma i. Jeg må sjekke igjen med Ole-Dag hvem av disse kassene som egentlig skulle nederst. Dronninga er nå nederst med kassa som hadde 5 nyutbygde rammer og en del egg. Håper det går bra.

Diagnosebrettet som jeg skulle sjekke og som ble renset for to uker siden slik at jeg kunne sjekke varroanedfall ble tatt ut for sjekk. Det var helt umulig å telle noe som helst, for brettet var fullt av rester fra avispapiret som de hadde gnagd vekk :-)

Topplistkuba har det ikke bra. Biene var skikkelig hissige. Jeg ble angrepet av flere bier bare jeg sto ved flyåpningen lenge før jeg foretok meg noe. En slik plutselig hissig oppførsel er ikke et godt tegn.

Det var litt trafikk ved flyhullet, men det så ut som en del av biene orienterte seg, og det kom ikke veldig mange bier med pollen. Noen kom det likevel, så jeg var optimistisk siden de ikke pleier å komme med pollen med mindre de har yngel.

Inne i kuba opplevde jeg denne kuba mye mer hissig enn den andre, til tross for at den andre fikk mye røffere behandling. Det var veldig lite forseglet yngel, og jeg så ingen(!!) larver eller egg. Sola hadde gått bak en sky, og jeg kunne lett ha oversett egg (jeg kan ikke holde voksen på skakke i en topplistkube), men jeg burde ha sett larver om det var noen der. Det var en del droner der, men det var ikke urovekkende mye.

Det er fortsatt vanskelig å beregne bistyrke, men jeg vil tro den var 2-3, altså dårligere enn for et par uker siden. De hadde riktignok bygget litt på byggeanvisningen min (ca. 8-10 cm ned) som er et godt tegn.

En sjekk av varroanedfallet var lite oppløftende.  Det var mye bøss på brettet, og jeg kan ha tatt feil i forhold til hva jeg skal telle, men jeg kom til over 150, altså tre ganger så mye som det burde være. Kan dette ha noe med saken å gjøre?

Jeg må høre med Ole-Dag hva jeg gjør nå. Jeg håper fortsatt at en dronning er på veg. Men etter mine beregninger bør det være egg der neste uke, og i hvertfall om to. Men går det bra så lenge? Bør jeg flytte over et par rammer med egg og yngel fra den andre kuba? Eller er denne kuba historie allerede? Dette liker jeg skrekkelig dårlig men har dessverre alt for lite erfaring til å bedømme situasjonen skikkelig.