Slynging

Fredag to jeg meg fri fra jobben for å være slyngel for en dag; dvs. for å slynge honningen min. Tre bifrie kasser sto klare med rammer som skulle virvles rundt i en metallsylinder. Etter at små barnehender var behørlig ute av rekkevidde (les; sendt i barnehagen), var unnstakstilstanden på kjøkkenet et faktum. Med dekkplast over hele gulvet og voksduk på bordet kunne slyngingen starte.

I fjor sleit jeg en del med slynga. Dette er en torammers håndslynge som er kjøpt på HC. Rammene ville ikke sitte på plass. De er ikke laget spesielt for norske rammer, og rammene satt liksom litt løst i kurven. Resultatet var at jeg måtte starte mange ganger før rammene satt skikkelig på plass. Ved alle de mislykkede forsøkene der rammene sklei ut av posisjon rista og hoppa slynga voldsomt.

Ramme i slynga festa med strikk

Ramme i slynga festa med strikk

Løsningen i år var å bruke syltestrikk.  Strikken holdt ramma fast i kurven i den innledende fasen inntil sentrifugalkrafta holdt ramma på plass.

Dette fungerte utmerket.  Med så enkle midler reduserte jeg arbeids- og irritasjonsmengden betydelig. Å snu rammene osv. gikk som en drøm.

Honningen var litt skjevt fordelt.  Den ene kassa hadde 15 kg. honning.  De to to andre hadde henholdsvis 7 og 5 kg.  Jeg glemte dessverre å merke meg hvem av dem som hadde vært på avleggeren, men jeg tror det var den med 5 kg.

Jeg trodde før jeg høsta at jeg ikke fikk noe som helst fra avleggeren, men det var en del åone celler med honning i.  Dette er jo i seg selv skummelt i forhold til vannmengde.  I fjor investerte jeg i et nytt refraktometer som jeg kan måle vannmengden i honningen med. Jeg burde ha kalibrert det i år før jeg tok det i bruk, men jeg oppdaget at vi var tomme for olivenolje.

Skrelling av voks med voksgaffel

Skrelling av voks med voksgaffel

Jeg foretok mange målinger, både direkte i cellene og i det som lå i bunnen av slynga.  Alle målingene var gode.  Jeg sammenlignet målinger fra flere åpne celler med målinger fra lukkede celler.  Forskjellen var minimal.  Dette stemmer med inntrykket mitt med at de har åpnet flere celler som har vært lukket og forsynt seg med honningen her.  En del av de halvfulle cellene har kanskje vært lukket tidligere.

Erfaringen fra i fjor var generelt at honningen nødvendigvis ikke mangler tørking selv om cellene er åpne.  Dersom trekket stopper før cellene er fulle, så flytter de ikke nødvendigvis ferdig honning over i andre halvfulle celler slik at man får fulle celler før man høster. Et refraktometer er dermed den eneste sikre måten å vite om man er på riktig side av grensen med mindre man kun slynger rammer der minst 80% av cellene er lukkede.

En del av rammene mine begynner å bli mørke nå og er klare for å byttes.  Jeg kom litt på hæla i år, og fikk ikke bygd ut så mange rammer som jeg hadde tenkt.  Ikke passet det å fôre inn biene på nye rammer heller (det er yngel i samtlige rammer).  For å rette på dette skal jeg begynne mye mer offensivt til våren og bytte mye neste år.  Det går jo utover produksjonen, men det gjør ingen ting.

Jeg kjenner meg selv rett:  Når våren kommer har jeg dårlig tid.  Derfor skal jeg ta meg sammen og smelte inn rammer i høst og vinter og ha minst 10-15 rammer ferdig innsmeltet til våren kommer.  Da burde det være mulig å få bygd ut en del.

Jeg er veldig fornøyd med årets resulatet på 27kg. Det er mer enn en fordobling fra i fjor. I fjor starta jeg med en vanlig kube og en topplistkube. I år starta jeg med en kube (den andre overlevde ikke vinteren). Ole-Dag sa at man pleide å regne honningsnittet pr kube i forhold til utgangspunktet. Min delte kube regnes derfor som én i denne sammenhengen. Da er 27 kg bra. Jeg hadde vært fornøyd med 13 kg også :-) Det er biene som er interessen, ikke honningen, så dermed er jeg temmelig avslappa med tanke på resultatet. Det er luksusen med å være hobbyrøkter :-)

Slynging

Klargjort kjøkken

Det finnes noen ulemper med å være birøkter som bor i blokk.  En av dem er slyngemuligheter.  Selv om kjøkkenet vårt er relativt stort til tre-roms på Lambertseter å være, er det ikke spesielt stort.

I helgen har det vært unntakstilstand.  Rommet har vært stengt for alt annet en frakt av mat ut og inn.  Ingen koking eller andre aktiviteter som kunne produsere fukt var tillatt, og all bespisning skjedde på stua :-)

På gulvet hadde jeg lagt dekkplast for maling, og oppå dette noe papp.  Pappen er bedre å gå på når det begynner å bli klissete på gulvet, noe det ble ganske fort :-)  På kjøkkenbordet hadde jeg en voksduk.

Til høyre under vinduet ser dere en luftavfukter som gikk kontinuerlig under hele prosessen.  Luftfuktigheten lå mellom 15% og 20% som er veldig bra.  Temperaturen var 26.5 grader, noe som gjør honningen lettflytende.

På bordet står slynga, men denne kom raskt på gulvet.  Kassene står på gulvet med plast over seg.  Alle vinduer var forsvarlig lukket.  Ingen insekter skulle inn her :-)

Jeg startet med å skrelle av voksen som lukker cellene.  Til dette brukte jeg en skrellgaffel.  Den har mange små tenner som sklir lett under forseglingen og napper dem ut.

Rammene i slynga

Noe honning blir det riktignok med.  Dette må gjøres på begge sider, og er en klissete affære. Derfor gjorde jeg det over ei bøtte hvor jeg også samlet voksen jeg skrellet av.

Så satte jeg to rammer nede i slynga.  Den store utfordringen her var å plassere dem i senter på hver side, og unngå at de skle ut når jeg begynte å slynge.  Dette viste seg å være en stor utfordring.

Til neste år må jeg finne på et eller annet som holder rammene på plass.  Jeg ser for meg strikk eller noen kroker.  Det skal ikke så store forskyvningen til før den blir ubalansert og hele slynga forvandles til et hoppende monster.  Men når den først var i gang, så gikk det greit.  Stort sett, for noen ganger så forskjøv navet seg siden festet øverst kan bevege seg.  Når kurven berører veggen et eller annet sted stanser alt.  Det ble alt i alt en del fikling, så jeg er bare halvveis fornøyd med den.  Men neste år skal jeg som sagt forberede meg litt på problemene, så da håper jeg det går bedre.

Honningløsneren i aksjon

Slyngeprosessen er som følger:  Først slynger man ut 2/3 av den første siden.  Slynger man ut mer enn dette kan voksen brekke av trykket fra honningen på andre siden.  Så snur man rammene og slynger den andre siden tom.  Så snur man dem igjen og slynger den siste siden tom. Det gikk fint bortsett fra med to av rammene hvor voksen fikk seg en knekk i et hjørne.

Dette virker jo greit, men så var det lynghonningen, da.  Det meste av honningen i de lukkede cellene var sommerhonning.  Den er flytende og lett å få ut.  I noen av de åpne cellene var det derimot lynghonning.  Denne er geléaktig og er ikke så lett å få ut.  Når man jobber med lynghonning er det vanlig å bruke honningløsner før man slynger.

Men siden jeg hadde bare 20 rammer å slynge, så fant jeg ut at jeg skulle slynge ut sommerhonningen først, og så bruke honningløsner.  På denne måten sølte jeg mindre.  Så prosedyren ble som følger.  Slyng ene siden 2/3 tom.  Slyng andre siden.  Bruk honningløsner.  Slyng begge sider tomme.  Det blir en del vendinger for hver ramme, så jeg brukte en god del tid.

Slyngesil

Honningløsneren, som dere ser på bildet over, har tre rader med fjærbelastede plastnåler.  Disse passer inn i cellene i ramma.  Disse stikkes systematisk inn i alle cellene.  Når nåla presses inn i honningen så blir den mer flytende.  Dermed så var det mulig å slynge rammene tomme.  Jeg er sjeleglad for at jeg tok meg bryet med den ekstra turen til HC for å kjøpe denne, for uten denne hadde det blitt igjen en god del honning i rammene.

Når slyngingen av alle rammene var ferdig, var det en god haug med skrellvoks.  Denne inneholder en del honning, og dette vil man jo ikke sløse bort. Skrellvoksen legges derfor i en nettingpose, eller slyngesil.  Denne henges inn i slynga, og så slynger man ut en bra andel av honningen.

Tanken under slynga med sil for å fjerne vokspartikler

Under slynga sitter en tank.  Denne kan romme et sted mellom 20 og 30 kg honning tenker jeg.  Det er vanlig å sile honningen i egne siler.  En grovsil og en finsil.  Men det var jo i grunnen praktisk med denne innebygde sila. På bildet til høyre ser dere voksrestene som var igjen etter slynging av 10 rammer.

Jeg syntes likevel den ikke var helt fin nok, og noen ørsmå partikler slapp igjennom.  Jeg valgte derfor å sile den igjennom finsila da jeg tappet den ut av tanken.

Det ble litt sent på lørdag før jeg kom igang med slynginga.  Jeg avbrøt utpå kvelden når jeg ikke syntes jeg kunne bråke mer.  Da hadde jeg slynget den første kassa.  På søndag fortsatte jeg og tok den andre kassa.

Tapping av honningen fra tanken og over i honningbøtta

Tapping av honningen fra tanken og over i honningbøtta

Jeg kontrollmålte vanninnholdet i honningen før jeg startet.  Dette gjorde jeg ved å ta stikkprøver i en rekke av de åpne cellene.  I tillegg målte jeg i honningen i tanken etter slynging.  Vanninnholdet var innenfor det anbefalte begge dagene, men ikke med mye.  Men det skal altså holde akkurat, og jeg forventer ingen gjæring.

På dette siste bildet ser dere årets avling på veg ned i bøtta.

Det vil ta en stund før den kan tappes på glass.  I mellomtiden må jeg røre i den hver dag i minst fem minutter.  Dette har jeg tenkt å gjøre med drill.  Jeg regner med å måtte gjøre dette i 3-5 uker før den har finkrystallisert seg slik man er vant til å få den fra butikken.  Men mer om dette i en senere post…

Nytt utstyr!

Det har gått med noen kroner denne første sesongen.  En del utstyr trengs, og med dagens tur til HC har jeg vel skaffet det meste jeg trenger.

Dagens største anskaffelse var en honningslynge.  Her ser dere Lars som viser den frem.  Dette er en 2-rammers håndslynge.

Det høres kanskje slitsomt ut med en håndslynge, men det er to veldig gode grunner for å kjøpe denne:  Den er liten (veldig praktisk i blokkleilighet, spesielt siden jeg da kan få den inn på kjøkkenet).  Og så er den billig.  Under halve prisen av den billigste motorslynga.  Den kostet “bare” 2800 kroner :-) Med bare to-tre kuber som blir min bigårdsstørrelse i overskuelig fremtid, så skal det nok gå som en drøm å slynge med håndkraft.

Slynga har altså plass til to rammer.  Her ser dere et bilde ovenfra.

Det følger med to pleksiglassplater som skal ligge over under slynging.  Jeg skjønte ikke umudllebart hvordan disse skulle sitte.  Det kan se ut som om jeg må løsne de to boltene dere ser øverst slik at jeg kan smette dem under metallbiten som går tvers over sylinderen.

Jeg måtte selvsagt prøveslynge litt.  Nå var det jo ikke noe vekt nedi, så testen blir jo ikke reell, men det gikk overraskende lett å sveive.

En annen veldig praktisk side ved denne slynga er at det følger med en tank som hektes under med en låsemekanisme.  Jeg har ikke sett noe tall på hvor stor den er, men den tar nok i hvertfall 20 kg.

Inne i tanken sitter en grovsil.  Tidligere har jeg kjøpt både grovsil og finsil som kan hektes over en 20-kilosbøtte før helling over fra denne tanken og over i bøtta.

Her ser dere Lars som inspiserer tappehullet.  I denne skal en tappekran festes.

Av annet honningbehandlingsutstyr kjøpte jeg slyngesil (for skrellvoks), rørestav (både for hånd, og for drill), slikkepott, honningskrape, skrellgaffel (jeg har en fra før, men den er full av dronelarveguffe), to 20-kilosbøtter, samt glass og plastbeger for det ferdige produktet.

Videre kjøpte jeg en HC-masseforer og en toppakning som jeg glemte forrige gang jeg var der.  Dette skal brukes i en planlagt kube nr. tre. Til slutt kjøpte jeg en merketusj for neste år (grønn), og behandlingsutstyr for varroa.  Dette inkluderer maursyre, oksalsyre, syrefaste hansker og vernebriller.

Rett før jeg gikk fikk jeg øye på denne barnebidressen.  Den bare måtte jeg kjøpe sammen med noen skinnhansker i størrelse XXXXS.  Den er litt stor for Lars enda, og jeg tar han nok ikke med denne sesongen (han er litt liten, og biene er sinte og mange så sent på året).  Men vi får se.  Kanskje tar jeg ham med til våren.  Dressen er i hvertfall klar :-)

Det eneste jeg nå mangler er en håndløsner for lynghonning.  Jeg vet ikke om jeg får noe lynghonning enda.  Sommerhonningen er fortsatt i kuba, så jeg får kanskje blandingshonning om det blir lyngtrekk.  Jeg har imidlertid ikke så alt for stor tro på det, men vi får se.  Uansett hadde de ikke denne inne på HC i dag.  De får ny inn i slutten av neste uke.  Jeg må tenke litt på om jeg skal ta meg en ny tur til uka.

Da er det bare å vente på innhøstingen!