Fire inspeksjoner

Der var dronningen merket

Jeg vet ikke helt hvor denne våren har blitt av. Tida har flydd fra meg, og jeg har vært elendig til å blogge om birøkten i år. Jeg skal prøve å ta igjen for noe av det i denne bloggposten.

2. mai

For tre uker siden inspiserte jeg kubene igjen. Det var nokså kjølig (6-7 grader). Relativt tidlig fikk jeg øye på den umerkede dronninga mi. Jeg var ikke veldig på jakt etter henne selv om jeg alltid holder et øye åpent etter umerkede dronninger.

Fangingen og merkingen gikk fint. Men da jeg skulle få henne ut igjen virket hun sløv og treig. Først da slo det meg at det var litt kaldt i lufta, og jeg hadde vel venta litt lenge for at malingen skulle bli helt tørr før jeg slap henne ned til de andre biene. Det hadde kanskje gått 5 minutter.

Jeg sleit faktisk veldig med å få henne ned i kuba igjen. Hun gikk feil veg hele tiden (ikke så rart siden det gjerne var opp). Det har skjedd før, men det har alltid gått bra. Etter å ha slitt lenge begynte jeg å dunke på buret for at hun skulle dette ned på rammene. Det ville vel normalt vært litt risky siden hun kunne ha funnet på å fly, men hun var altså så sløv at jeg ikke anså det som så farlig. Men så skjedde det kjedelige at hun selvsagt fallt mellom rammene og jeg hørte hun datt ned på bunnbrettet.

Jeg var ikke så veldig bekymret for dette før jeg snakket med Ole Dag som anså det som mer risky enn meg at hun hadde blitt nedkjølt. Det farlige ville være om hun var så kald at hun ikke kom seg opp til varmen i kuba før det var for sent.

Det er ingen overdrivelse å si at jeg fikk meg en bekymringsfull uke i påvente av neste inspeksjon.

8. mai

Thibaud

Dagen var altså kommet for å få på det rene om den ene kuba var dronningløs. Med meg denne gangen hadde jeg Thibaud. Han er fransk og jobber i Norge et år. Han kontaktet meg i vinter etter å ha fått navnet mitt fra Norges Birøkterlag.

Thibaud tar en del av inspeksjonenDet har vært veldig artig å sammenligne birøkten i Norge og Frankrike, og han syntes det var artig å se på Norsk utstyr. Spesielt bunnbrettet fra Honningcentralen vekket interesse :-) Her tar han en kikk på en av rammene.
Dronninga i full fresDet jeg var mest spent på denne gangen var selvsagt om dronninga var i live. Allerede på andre ramme så vi henne. Det er alltid artig å finne dronninga, men denne gangen var det ekstra flott å se henne!
Hvitveis i bakken opp til kubene

18. mai

Endelig var første skikkelige vårdag her. Det var sent på kvelden og sola hadde akkurat gått ned. Jeg måtte stoppe og ta bilde av all hvitveisen på vei opp til kubene. Med slike omgivelser er det fint å være birøkter!

Fint utover Maridalsvannet

Før denne inspeksjonen hadde jeg for andre uke på rad bekymret meg kraftig. Etter å ha snakka med Ole Dag igjen skjønte jeg at jeg var rimelig seint ute med å gi bedre plass i kubene.

Når jeg ser tilbake på det og sammenligner med tidligere år er det ufattelig at jeg ikke utvidet før. Den ene kuba sto på 8 rammer og den andre på 7. Mai hadde vært kald og grå, så jeg hadde vært veldig forsiktig med å utvide, men dette var alt for seint.

Det jeg selvsagt lurte på nå etter at det hadde vært noen fine dager, var om kuba ville være full av dronningceller siden de nok opplevde plassen som for dårlig. Heldigvis var det ingen dronningceller i noen av kubene. Men det var ikke mye plass for dronninga å legge egg heller, så nye rammer kom i grevens tid.

Jeg utvida med 10 rammer i begge kubene. Yngelkassa fikk droneramme og ellers rammer slik at den nå hadde 10 rammer. Så la jeg avispapir over og en skattekasse med like mange rammer som yngelkassa hadde da jeg kom (dvs. 7 og 8, og resten pakkvegger). Med avispapir imellom så kunne biene selv velge når de ville utvide. Så snart de føler at plassen er liten vil de gnage vekk avispapiret. 10 rammer hadde byggeanvisning, 8 var relativt lyse ferdigbygde tavler fra i fjor. De to siste rammene var dronerammer.

Rester av avispapiret biene har gnagd vekk

23. mai

Det første jeg så da jeg kom til bigården var rester av avispapir foran kubene. Biene hadde altså satt pris på den ekstra plassen.

Heller ikke denne gangen var det noen svermeceller i kubene. Utvidelsen hadde altså ikke kommet så fatalt seint at de forberedte sverming.

Avisen var helt gnagd vekk

Jeg blir like fascinert hver gang jeg ser hvor eksakt de kutter papiret. Alt de har kommet til var gnagd vekk.

Avisnedfallet på diagnosebrettet delvis fjernet

Når en har brukt avispapir slik bør en sjekke diagnosebrettet dersom det står i. Det blir nemlig fullt av avgnagd avispapir.

Ferdig utbygd tavle

Den sterke kuba hadde bygget ut 6 tavler, mens den svake hadde bygget ut 2 (men så vidt begynt på et par til).

Jeg synes det er like fantastisk hver gang: Man setter inn en byggeanvisning, og uka etter er ramma der ferdig utbygd med utallige perfekte sekkanta celler.

Som en oppsummering av året så langt så kan man vel si at den startet dårlig, men at jeg fulgte opp enda dårligere. Første sesongen syntes jeg at jeg rota noe forferdelig. I fjor syntes jeg at ting begynte å gå ganske bra (bare en nesten-sverming, men jeg fikk redda den fra sverming). I år skjønner jeg at det tar mange år å bli erfaren. Bare en liten endring i været i forhold til de to andre årene, og vips gjør jeg et par håpløse nybegynnerfeil. Men flaks skal man ha; for det har ikke gått galt så langt.

Jeg har hatt mye bekymringer denne sesongen, men det er vel på sett og vis noe av det som gjør det litt spennende også: Hvordan står det til i kubene neste gang? har det gått helt galt? Været har virka bra, men har det kommet noe særlig i skattekassene?

Jeg har vært elendlig til å blogge i år. jeg skal prøve å skjerpe meg. Men det er heldigvis flere enn meg som blogger om birøkt her i Norge. En enkel måte å følge med på dem alle er å ta turen innom bikuben.org hvor de siste bloggpostene fra forskjellige birøkterblogger i Norge er listet opp. Jeg har i hvertfall stor glede av å lese om andres birøkt.

 

Inspeksjon – Ingen egg men snodige dronningceller

Maurene tar biene

Maurene tar biene

Det er nå to uker siden jeg splitta kuba mi. Denne helgen håpet jeg å se egg i den gamle kuba fra den nye dronninga.

Siden det nå begynner å bli tørt bestemte jeg meg for å droppe røykpusteren.  Det har jeg gjort flere ganger før og det har stort sett gått greit.  Denne gangen var de imidlertid ganske sure.

Jeg pleier å starte hver inspeksjon med å sitte et par minutter og kikke på flybrettet.  Da får jeg inntrykk av hvordan trekket er, hva slags pollen de drar inn osv.  Det pleier alltid å gå bra å sitte rett ved, selv med ansiktet 30cm unna.  I helgen var de imidlertid sure og likte ikke at jeg satt så nærme.

Jeg la merke til at en del bier lå på bakken og sloss med maur.  Det var nok tungt lasta trekkbier som har havnet på bakken, og som da sliter med å komme seg opp igjen siden maurene kaster seg over dem.  Jeg begynner å bli svært lite glad i maur.

Avleggeren går greit.  Jeg fant egg der, om enn ikke så mye.  De hadde fyllt igjen mye av yngelrommet med nektar.  Selvsagt hadde jeg glemt å ta med meg en ny kasse som jeg hadde gjort klar, så dermed lå det allerede her an til en ny tur dagen etter.

I gamlekuben håpet jeg å se egg.  Det gjorde jeg ikke, og jeg sjekket svært nøye.  Biene  var grisehissige.  Jeg sprayet vann på dem, og det hjalp marginalt, og jeg savna virkelig røykpusteren.   Dette kombinert med en temperatur på over 30 grader bidro ikke akkurat til en kosetur i bigården.  Noen ganger er det greit å bare ha et par kuber :-)

Men det var altså ingen egg der, og selv om jeg virkelig håpet å se det, ville det i seg selv ikke vært  noen krise.  Det kunne gå enda en uke før jeg hadde en eggleggende dronning.  Det som gjorde meg svært utilpass var at jeg så noen dronningceller i kuba!  Dette forvirrer meg veldig, for de kunne umulig ha arbeideregg å lage cellene på forrige uke!  Og i følge Ole-Dag (som jeg selvsagt ringte for å konsultere) var det for tidlig å få en eggleggende arbeider.

I cellene var det larver, så noe rart holder de på med.  Men hva?  I etterkant slo det meg at dronningcellene var litt små.  Jeg fjernet selvsagt disse cellene.  Det er visst ikke noe håp om at jeg får se en eggleggende dronning neste uke.

Merka ramme med egg

Merka ramme med egg

Uansett var det eneste fornuftige å gjøre å sette inn ei ramme med egg fra den andre kubene.  Er de dronningløse vil de starte byggingen av dronningceller.

Jeg måtte som sagt tilbake dagen etter for å sette på en kasse til i avleggeren.  De fikk fire rammer med byggvoks, og 6 ferdigbygde.  Jeg flytta noen rammer og et par med nektar opp, og erstattet med tomme rammer.  Nå skal dronninga ha litt å boltre seg i.  Trekket burde være såpass bra nå at de skulle bygge ut anvisningene greit.

Jeg sjekket ramma med egg i gamlekuben, men de hadde ikke begynt å bygge dronningceller enda.  Det blir derfor svært spennende neste uke hva jeg finner i kuba.

Inspeksjon av kuber (i flertall)

En uke har gått siden jeg splittet kuba mi etter at en full svermemodusalarm var gått.

Inspeksjonen startet med at jeg oppdaget at jeg hadde glemt røykpusteren. Heldigvis var det et greit trekk i dag, og selv om det var litt vind. En god del ilter summing var det, men det gikk i grunnen greit. Jeg har vel trolig blitt mer hardfør på slikt etter et år som birøkter. Så lenge dressen er tett er deg greit uansett bienes humør, men kanskje er biene mine ekstra snille? Vanligvis pleier jeg å lukte røyk å svette når jeg kommer hjem.  En liten forbedring var det jo også at jeg denne gangen kun luktet svette

To bikuber

To bikuber

Den nye kuba med den gamle dronninga har kommet greit igang. Jeg så henne tusle på tavlene, og hun har begynt å legge egg. Ingen svermeceller å se. De har fortsatt en del plass, så jeg satte ikke på noen skattekasse. De er jo ikke så forferdelig mange heller. Sammenligna med den gamle kuba så er forskjellen enorm.

I den gamle kuba hadde det kommet en håndfull nye svermeceller siden sist. Det bekrefter det jeg mente jeg så; at gamledronninga la egg helt opp til splittingen selv om det ikke var mye hun hadde lagt. Jeg fant ramma med den lukkede dronningcella.

Jeg tok en kikk på den og slo fast at den var uklekket. Så tok jeg en kikk på resten der jeg så en håndfull dronningceller før jeg sjekket den nye kuba (i tilfelle dronninga var borte der og de trengte en dronningcelle). Deretter tenkte jeg å sjekke at dronningcella fortsatt var uskadd i den gamle kuba før jeg ødela de andre dronningcellene og cellekoppene med egg. Da oppdager jeg til min store overraskelse at cella var klekket. Enten sjekket jeg bare alt for dårlig, eller så klekket hun der og da mens jeg jobba med den andre. Det er vel mest sannsynlig at det første er tilfelle siden hun vel bruker en stund på å gnage seg ut.

Ødelagt dronningcelle

Ødelagt dronningcelle

Jeg kan ikke for at jeg mistrives med å ødelegge dronningceller. Det virker liksom bare helt feil å drepe en påbegynt dronning. Men det må vel til. Et trist syn er det uansett.

Jeg gjorde ikke noe forsøk på å finne dronninga. Hun er vel ute og parer seg i godværet. Uansett vil jeg ikke merke henne før hun har begynt å legge egg i tilfelle merkinga påvirker flygeevnen på noen måte.

Den gamle kuba var temmelig tjukk av bier nå som den sto på to kasser, selv om det var godt trekk. Jeg satte derfor på en kasse til siden det er meldt knallvær hele neste uke.

Så blir det spennende å se neste uke om det har kommet egg i den gamle kuba.

Inspeksjon – ny kasse, nye duppeditter

I går var det tid for en ny inspeksjon. Kuba mi går bra. Dronninga har nå gått opp i kasse to. Det var kommet nektar inn i de fleste ledige rammene. Kun én ramme var helt tom.

Kuba virker sterk. Jeg har jo fortsatt dårlig erfaring med å beregne bistyrke, men det var masse bier på toppen da jeg tok lokket av, og det var mange bier på alle rammene. Og dermed kom det store spørsmålet: Når skal jeg sette på en ny kasse? De hadde tatt 9 av 10 rammer i bruk på ganske kort tid. Av dette var ingen ting byggevoks. Ville de fort få for liten plass og for lite å gjøre? Mai er en skummel måned siden været kan snu fort, men nå var jeg mer redd for å bomme på å sette på for få kasser enn for mange.

Jeg ringte Ole-Dag for sikkerhets skyld. Det var jo selvfrølgelig utrolig vanskelig for han å gi sikre råd siden alt baserte seg på min synsing om bistyrke og beskrivelse av hvor mye rammene var i bruk :-) Men han anbefalte ut fra mine beskrivelser å sette på en kasse til. Så dermed ble det gjort. Kanskje har jeg tatt for hardt i, men jeg tror de er sterke nok til å tåle den ekstra plassen, og i verste fall får jeg mange halvtomme rammer å slynge (slik som i fjor). Nå håper jeg på et knall trekk fremover :-)

Biene var kjempesnille. Jeg slurva med røykpusteren, og den sloknet for meg før jeg kom til nederste kasse. Men jeg droppet mer røyk, for de var ganske snille. Det ble ett stikk gjennom hansken, men de virket ikke spesielt hissige. Kun en gang kom det en haug med bier opp mot meg, og det var da jeg støttet kassa jeg hadde tatt av på kanten av lokket jeg hadde tatt av. Dette sklei av og ned i lokket med et dunk. Dette satte biene liten pris på, men de roet seg fort ned, og jeg så ingen behov for å fyre opp røykpusteren igjen.

Med godt vær og snille bier kan en ikke ha det bedre i bigården :-)

Kubeskrape

Jeg testa forøvrig to nye suppeditter. Det ene var en kubeskrape av den amerikanske typen. De fleste i Norge bruker vel den andre typen med en “knekk” i enden. Denne har istedet en krok for å jekke opp rammene. Den vra fin til å jekke opp vanskelige rammer, men den var trøblete å bruke kjapt. Man måtte liksom vri den på plass før den kom til det den var god på. Og når den endelig var jekket opp måtte man vri den litt vekk igjen. Kort versjon av bedømmelsen: Jeg likte den andre langt bedre :-)

rammelofter

Det andre jeg testa var en rammeløfter. Dette er jo enda en ting å ha i sekken, og på vanlig inspeksjoner har jeg vel ikke akkurat savnet noen slik. Jeg fant fort ut at det var viktig å se at jeg hadde et godt tak. Jeg glapp en av rammene på veg opp. Og når den var oppe måtte jeg holde på trykket slik at jeg ikke mista den. Dette var på ingen måte praktisk når jeg skulle se på ramma fra andre siden. Under vanlige inspeksjoner var dette bare trøblete og upraktisk.

Jeg tror likevel jeg kommer til å bruke den til én ting: Når jeg tar bilder av rammene har jeg flere ganger hatt problemer med å få både godt lys og samtidig holde den godt. Rammehengeren holder ramma fint mens jeg tar bilder, men den står alltid i skyggenm, så jeg må i tilfelle ta bilde rmed blitz. Med mindre jeg kjører fullt utstyr med blitzstativ, så blir bildene sjeldent gode, spesielt på overskyete dager.

Alternativ to er å holde ramma med hånd og så ta bilde med det andre. Det er ikke alltid greit å holde ramma godt med en hånd, og det er altså dette jeg har tenkt å bruke rammeløfteren til. Da kan jeg ha et godt tak på den og samtidig få godt lys.

Det ble ikke noen bilder denne gangen, men kanskje jeg får bruk for den nestegang :-)

3. inspeksjon – bier leser ikke bøker

Da var det på tide med en ny inspeksjon. Lars hjalp til med å sjekke at røykpusteren var i orden før jeg dro.

Et av dagens mindre viktige gjøremål var å henge opp nytt termometer. Det ble heng opp på topplistkuba mi, og kunne slå fast at utetemperaturen var 22 grader i skyggen.

Jeg startet med å inspisere den vanlige kuba. Forrige gang hadde jeg etterlatt sukkersirupen de ikke hadde tatt ned enda. Jeg var usikker på værutsiktene og tenkte at det ikke skadet å la det stå en uke til. De hadde nesten ikke rørt det. Så jeg helte det over på en plastkanne og tok det med meg hjem. Det ble omtrent en liter sukkersirup og en del døde bier. De som har designet HC-foreren har i hvertfall ikke tenkt på å lage noe opplegg for å tømme sukker ut igjen. Det er to adskilte deler for sukkeret, og det er dermed håpløst å helle fra. Nå er jeg vel trolig en av de ytterst få som har hatt behov for dette siden erfarne folk ikke ender opp i slikt trøbbel som meg, men likefullt synes jeg de kunne ha laget forbindelse mellom de to delene slik at det var mulig å helle ut.

Kuba hadde bistyrke 8-9 og hadde forseglet yngel på 8 av tavlene. På de fleste var de tett i tett, mens på de tavlene det var tettest forrige uke var det litt mer blandet siden en del hadde blitt klekket der siden sist. Det var ellers mye pollen i tavlene, og ganske fullt med nektar, men svært få av disse cellene var lukket. Med andre ord var det tid for første skattekasse.

I skattekassa satte jeg 4 utbygde tavler, en tavle med yngel fra kassa under og 5 med byggeanvisning. I den tomme plassen under satte jeg inn en dronetavle for utskjæring av droneyngel. Jeg delte den i tre deler som er passe for utskjæring hver uke. Utskjæring av droneyngel er viktig for å begrense varroaformeringen. I 8 av 10 tilfeller velger de droneyngel for å formere seg, og med utskjæring av en av de tre delene hver uke vil man i stor grad hindre varroaproduksjon. Ulempen med dette er at kuben vil bruke mye ressurser på cellebygging og droneproduksjon hele tiden siden de aldri nå den ønskede dronemengden. Likevel er det svært vanlig i Norge og ansett som nødvendig siden det er en såpass god metode for å begrense varroamengden i kuben.

På begge kubene gjorde jeg forøvrig rent diagnosebrettene slik at jeg kan telle varroanedfallet neste uke. Er dette tallet mer enn fem om dagen, så bør jeg foreta meg noe før høsten.

På bildet til høyre ser dere kuba med skattekassa på. Under kan dere forresten se plastlokket jeg festet rund venstre kubeben. Dette har hjulpet bra for å hindre tungt lastede bier å havne i oljen i karet under. Om en uke eller to vil jeg forøvrig fjerne maursperrene slik at beina ikke blir stående i vann lenger enn nødvendig.

Topplistkuba hadde tatt ned resten av sukkersirupen fra to uker tilbake. Denne hadde også mer forseglede fôrceller enn den andre.

Denne kuba var fortsatt adskillig svakere enn den andre. Som tidligere nevnt er det veldig vanskelig å anslå styrketallet i en slik kube siden ikke all voksen er like stor som en vanlig ramme. Jeg anslår at styrken var 4-5, og det var yngel på 3 lister. Men yngelen sto ikke så tett her, og det var en del “huller” i den forseglede yngelen. Sammenlignet med den andre kuben var det ganske stusselig.

Denne gangen hadde forresten voksen under tre av listene festet seg til veggen, alle sammen i plexi-glasset. Jeg måtte bruke kubeskrapa på siden av dem alle, og da løsnet de greit, så det var ikke noe stort problem.

Min største forskrekkelse i denne kuba var at jeg fant to dronningceller. Den ene var langt opp på en tavle. Den andre satt langt nede på tavla dere ser på bildet. Jeg prøvde å ta bilde av dette, men så dessverre da jeg kom hjem at i det jeg tok bildet av den, så hadde biene kommet tilbake og dekket cellen. Det er derfor ikke mulig å se cella på dette bildet. Den henger uansett rett til venstre for “hakket” i voksen litt til venstre for midten.

Dette skjønte jeg ikke noe som helst av. Jeg tok derfor den ukentlige SOS telefonen til Ole-Dag for å høre hvordan det kunne ha seg at en svak kube med (i mine uerfarne øyne) mye plass og yngel i alle stadier kunne lage dronningceller så tidlig i sesongen, og så langt ned på tavla som ofte indikerer sverming? Dette fikk jeg ikke til å stemme med det jeg hadde lest i birøkterbøkene mine. Ole-Dag svarte enkelt og greit at bier gjerne ikke leser birøkterbøker og gjør ofte helt andre ting en litteraturen beskriver. Ikke godt å si med andre ord. Men siden vi er så tidlig i mai, og de har masse plass igjen tar jeg sjansen på å ikke gjøre noe. Å foreta svermkontroll nå med deling av kuba fristet ikke så veldig siden de er så svake.

En mulig forklaring på dette kan være at dronninga ikke yter som forventet, og at biene derfor vil bytte henne ut. Det er rart siden det er snakk om en fjorårsdronning som gjorde det bra i fjor. Det er likevel ikke helt umulig at hun har blitt skadet i frakten. Det er langt større risiko ved forflytting av topplistkuber enn vanlige kuber, og om dronninga har skadet seg her, så kan det gå sterkt utover ytelsen.

I topplistkuba så funker det dårlig med dronerammer. Så utfordringen her blir hvordan jeg kan holde varroaantallet nede. Ole-Dags forslag var å fjerne forseglet droneyngel med en skrellgaffelgaffel. En slik får jeg først på torsdag, så dennegangen brukte jeg en helt vanlig gaffe men syntes det var litt vanskelig. Jeg fikk fjernet en del, men etterlot en suppe av moste droner jeg sleit med å fjerne. Kanskje teknikken min ikke er god nok.

Jeg er i hvertfall nødt til å lage meg et stativ for å henge opp lister slik at jeg lettere kan gjøre slike operasjoner. Slik det var nå måtte jeg holde den ene enden med venstre hånd, og så støtte den andre enden mot kubeveggen. Det fungerte noenlunde, men et slikt stativ vil fungere mye bedre, og jeg vil kunne ta langt bedre bilder om jeg kan holde kameraet med begge hender og se i søkeren samtidig i motsetning til de akrobatiske bildetagningsmetodene jeg måtte ty til nå.

I bildet under kan dere se at jeg holder guffa med droneyngel som jeg akkurat har fjernet (det er noe gras og mose der i tillegg siden det en kort stund lå på bakken mens jeg ordnet med lista). Jeg synes jo litt synd på de stakkars dronene som må bøte med livet bare fordi varroaen kom til norge for ca. 20 år siden. Nederst på bildet ser dere en halvferdig drone med øyne og antydning til bein.

Jeg har ikke lykkes i å finne noen av dronningene mine enda. Ikke gidder jeg å bruke så mye ressurser på det heller. I dag så jeg egg i begge kubene, så dronningene er der i hvertfall. På torsdag skal jeg innom Honningcentralen en tur, og da kjøper jeg med merkeutstyr. Jeg vil kanskje legge mer vekt på å lete dem opp da, slik at jeg kan merke dem. Litt skummelt likevel. Om jeg driter meg ut på det og dreper henne, så snakker vi ørten kilo honning.

Jeg må forøvrig forbedre meg i forhold til å drepe færre bier ved inspeksjonene. Det er svært ugunstig å kverke bier mens man inspiserer. Biene blir skikkelig sinna av det, og er man veldig uheldig så er det dronninga man knerter.

I topplistkuba hadde jeg skikkelig problemer sist da jeg skulle dytte listene sammen igjen. Biene gikk hele tiden immellom, og med mindre jeg skulle røyke dem i hjel var det alltid en og annen bie igjen i mellom. Denne gangen prøvde jeg en metode som jeg leste om: Man dytter sammen listene på ene siden, stikker imellom kubeskrapa helt inntil siden der listene berører hverandre. Med denne dytter man unna biene mens man forsiktig dytter listene mot hverandre på den andre siden. Dette fungerte utmerket.

Det største antallet bier denne gangen gikk med på den andre kuba da jeg satte på plass skattekassa. Røykpusteren var tom for røyk, og det vimset med bier der oppe. Jeg prøvde å sette den ned så forsiktig som mulig og på en ende først. Likevel hørte jeg den leie lyden av bier som knustes da jeg satte den helt ned. Jaja. Jeg blir vel flinkere med tiden, ikke minst med å holde røykpusteren i live.

Sommeren ser altså svært lys ut for den vanlige kuba, men heller trist ut for topplistkuba.