14. inspeksjon – Hun lever enda…

I går var det tid for ny inspeksjon.  Hvordan hadde det gått med dronninga etter min vågale sammenslåing uten avispapir?  Det regnet og var kaldt (13 grader) så biene var ikke i noe godt humør for å si det mildt.  Jeg sjekket ikke den vanlige kuba.  Det ville være rart om de ville finne på å sverme nå, og jeg ville meg ikke så vondt å sjekke dem i dette lunet.

De hadde tømt nesten alle cellene med honning i rammene som var plassert på andre siden av skilleveggen for at de skulle tømme dem.  Merkelig nok var det fortsatt et par celler igjen.  Dette skulle tyde på at de har funnet en del nektar ute i løpet av disse dagene slik at de foretrekker det fremfor denne honningen, men det virker jo litt rart med det været vi har hatt.

Forsituasjonen i kuba så heller ikke ille ut, og nå har jo værmeldingene fremover blitt riktig så gode.  Men jeg hadde med meg 3 liter med 1.7:1 sukkervann som de fikk.  Da sulter de ikke, og siden jeg ikke skal høste noe honning fra denne kuben i år så spilte det ikke noen rolle om jeg ga dem litt ekstra.  Da er jeg sikker på at de har nok til at dronninga legger mye egg, og at de bygger ut noen av listene jeg satte inn.

Dronninga fant jeg ganske fort.  Først så jeg en ramme med egg, og på den neste gikk hun rundt med den fine røde flekken på ryggen.  Så hadde det altså gått bra :-)

Det var forøvrig en stor fordel med topplistkuba i regnværet.  Siden listene ligger tett inntil hverandre eksponerer jeg kun små åpninger ned til biene om gangen.  En stor fordel i det kalde regnet.  Mindre bier i lufta ble det også.

13. inspeksjon – Har jeg dummet meg ut, tro?

Første dag i ferien, og vi skulle på tur denne dagen og en stund fremover.  Kubene måtte derfor sjekkes på forhånd.

Jeg var virkelig ikke helt i slaget i går. Jeg var helt nedsylta av forkjølelse og ikke klar i toppen i det heletatt. Men det bryr ikke biene seg om, og behovet for en sjekk var der like sterkt.

Den nye dronninga i avleggeren fant jeg fort med det fine røde merket hun fikk forrige uke.  Det var yngel i alle stadier, og alt var i sin skjønneste orden.

Så kom det vanskelige valget:  Skulle jeg slå sammen avleggeren med det gamle dronningløse bifolket denne dagen?  Jeg har i tidligere poster skrevet litt om at jeg har veid for og i mot, men jeg endte altså med å bestemme meg for å slå dem sammen.

Normalt ved sammenslåing så dreper man den dronninga man ikke vil ha, legger dobbelt avispapir i mellom de to bilfolkene og lar biene tygge seg vei i mellom.  De bruker akkurat nok tid gjennom avispapiret til å bli vant til den nye dronninglukta og venne seg til hverandre.  Men hvordan legge avispapir mellom de to bilfolkene i denne kuba?

Her gjorde jeg et veldig dårlig valg. Jeg bestemte meg for å fortsette uten avispapir.  begrunnelsen var som følger:  Bifolket jeg skulle slå inn var uten dronning (men med eggleggende arbeider).  De har gjentatte ganger bygget dronningcelle over droneegg, så de har vel en viss følelse av dronningløshet.  Dessuten har de blitt så få at de kun dekket et par rammer.  Bistyrke to mot en kube med bistyrke sju-åtte kanskje skulle være lett match om det skulle bli bråk, så jeg tok sjansen.  Men været har ikke vært på min side, og slike sammenslåinger er mer risky på dager der alle biene er hjemme og sturer.  Enda en grunn for å bruke avispapir.

Det jeg ikke tenkte på og som jeg må delvis skylde på mitt særdeles uklare hode for, var muligheten for at biene fra det gamle bifolket vil drepe min nye fine dronning.  Det kan skje når de ikke får tid til å venne seg til lukta først.  Jeg kom på i bilen på veg hjem at jeg faktisk hadde med meg tape og avispapir i sekken også (har alltid med det, men har ikke brukt det på mange uker).  Så jeg kunne ha fått til en konstruksjon med avispapir mellom de to bifolkene med litt tape som hjelp.  Tiden vil vise hvor dum jeg har vært!  Jeg sendte en sms til Ole-Dag litt senere på kvelden for å høre hvor dum jeg har vært, og fikk bekreftet at avispapir nok hadde vært lurt, ja.  Han har etterhvert fått mange rare spørsmål fra meg denne sesongen :-)

Det beste er å bli kvitt den eggleggende arbeideren på forhånd.  Å finne henne er håpløst.  Men hun har aldri vært ute av kuba i motsetning til de fleste andre biene i denne kuba.  Det er vel neppe så veldig mange husbier igjen siden det ikke er annet enn litt spredt droneyngel.  Jeg tok derfor med meg en og en ramme, gikk et stykke vekk fra kuba og børstet vekk alle biene.  Denne litt røffe behandlingen ble de ikke noe videre imponerte over, og det var et virrvarr av bier i lufta med høyt turtall.  En del angrep ble det også, men ingen stikk.

De biene som har vært ute av kuba før, fløy straks tilbake til kuba. Der landet de på fronten.  Inngangen var plugget igjen, så de kom seg ikke inn den vegen.  De listene jeg hadde børstet av satte jeg bak en skillevegg slik at de ikke kunne gå inn igjen dit.  Til slutt var alle rammene borte, og det var bare noen få bier igjen.  Disse børstet jeg vekk.

Jeg får håpe at den eggleggende arbeideren ble med en av rammene, hvis ikke kan hun ha funnet veien inn igjen.  Med en vanlig kube ville man tatt med seg kuba langt vekk og børstet av der, og så tatt de tomme kubedelene med tilbake.  Her hadde jeg to bifolk i samme kube, så denne teknikken fungerer ikke i dette tilfellet.

Men hva skulle jeg gjøre med de gamle listene?  Jeg fjernet så mye som mulig av droneyngelen.  Dvs. de fikk etterlatt et krater med larveguffe som de selv må ordne opp i. I det ene tilfellet fikk skrellgaffelen litt vel godt tak, og resultatet var et hull i voksen på størrelse med en knyttneve. Dette får de også fikse selv. Disse ble satt inn til avleggeren.

Jeg fjernet så de fleste rammene uten yngel fra avleggeren.  Her var det mest honning.  Dette trenger de nok i dette dårlige været, så disse satte jeg på andre siden av skilleveggen som jeg bruker til foring, og åpnet hullene i mellom.  Dermed kan de hente honningen fra disse rammene og flytte dem tilbake til rammene på riktig side av skilleveggen. Rommet ellers er tett for bier fra utsiden, så røving fra andre bier er ikke et problem.

Avleggeren fikk økt sitt rom med tre-fire rammer. To av disse var byggevoks.  Hovedgrunnen til at jeg satte dem inn var at jeg måtte øke lengden slik at trekkbiene fra det gamle bifolket fikk tilgang til sin gamle inngang. Da hadde gjort meg ferdig med det nye yngelrommet åpnet jeg inngangen deres igjen, og ganske fort gikk de inn i kuben igjen.

Allverdens mye honning har de ikke, så jeg får ta en sjekk på fôrsituasjonen neste gang og se om de trenger mer sukker om været blir like dårlig fremover.

Alt var greit i den vanlige kuba.  Det var ikke mange bier ute, og desto flere sinte bier inne som sturet i det dårlige været og passet på honningen sin.  Det ble mye røyk og sinte bier over alt.  Men også dette har blitt en vane.  Jeg burde vel egentlig byttet til plasthansker, for det endte med et stikk igjennom hansken til slutt, men noe sløv har jeg vel blitt.  Ett stikk på en dag hvor jeg herjet med biene er vel ikke så ille.

Det blir særdeles spennende å se hvordan det går neste uke.  Lever dronninga mi da, mon tro?