eivinds bier en birøkters dagbok

På sommerferiens siste dag var det på tide med en ny inspeksjon. Det var halvannen uke siden sist.

Ved forrige inspeksjon registrerte jeg at det hadde minket en del på honningreserven til avleggeren. For andre gang flytta jeg over ganske fulle honningrammer fra den gamle kuba. Det har vært stort sett gråvær, men med noen få ganske gode dager på de 11 dagene siden sist. Jeg forventet å se ganske små reserver i avleggeren. Men det var faktisk ikke tilfelle.

De hadde brukt noe av honningen jeg flyttet over, men det meste var faktisk urørt. Jeg tror faktisk jeg totalt sett har økt noe, men det er vanskelig å si siden det meste var uforsegla.

De yngler fortsatt ganske mye, og jeg sjekket de fem bakerste rammene. Alle hadde yngel. De siste fem orket jeg ikke å sjekke siden biene var så utrolig gretne.

Gråværet har satt flere spor enn redusert utbytte. Kubene står på en liten rygg som smalner av i ene enden. På den smale enden står avleggeren som dermed har minst plass av de tre (jeg har en topplistkube uten bier i også). Jeg valgte å sette den der siden det ikke er så mange flate områder å ta av. Og de andre flate alternativene er gjerne i set søkk, og det er et dårlig alternetiv i fuktig vær. Derfor står den på ryggen den også.

Dette gjør det vanskeligere å jobbe med kuba siden jeg ikke kan stå på samme nivå som kuba. Jeg må rett og slett stå i en liten bakke. Dette gikk greit tidligere i sommer, men det har blitt verre og verre utover i juli ettersom været har vært så vått. Nå er bakken redusert til gjørme. Jeg prøvde å jobbe fra siden istedet, men det fungerte liksom ikke.

Den vanlige kuba går også bra. Det er fortsatt en del honning igjen selv om juli har satt sine spor. Inspeksjonen av andre skattekasse gikk fint, for der var det ikke så mange bier selv om jeg allerede her skjønte at denne kuba ikke ville bli noe enklere enn avleggeren bare jeg kom til yngelrommet. Første skattekasse var en del verre. Inne jeg kom til yngelkassa sloknet røykpusteren min. Jeg hadde nok en gang slurva med å fyre den opp siden jeg liksom skulle være så rask.

Yngelkassa var rett og slett ille å jobbe med. Det begynte nå å regne, men i ren trass gadd jeg ikke å fyre opp igjen røykpusteren igjen. Jeg inspiserte alle ti rammene mens biene hamra på visiret. Alle ti rammene hadde yngel, og jeg så yngel i alle stadier, selv om det virka som om det var litt på hell. Denne ser ut til å kunne innvintres meget bra.

Det verste med å ikke ha røyk er når jeg skal sette sammen igjen kuba. De hissige biene popper ut igjennom alle åpninger, og det er ikke så lett å overbevise dem om å flytte seg før jeg setter ned kubedelene. En ting er dronninggitteret, men skattekassene veier ikke så rent lite, og jeg er ikke så skrekkelig høy at det gjør noe. Etter å ha lirka en stund mista jeg tolmodigheten og slapp enkelt og greit ned siste skattekasse så jeg hørte det knitre i knuste bier rundt hele kuba. Der gikk det med en del. Neste gang skal jeg ikke slurve slik med røyken. Jeg lover.

Sesongen er så definitivt på hell.  Om dette året ligner på det forrige, så blir det lite lynghonning på meg. Dagens situasjon bør derfor kunne si noe om honningåret.

Biene var ikke overvettes fornøyd med meg i dag heller, men det gikk særdeles mye bedre likevel. Denne gangen hadde jeg med meg røykpusteren igjen, siden været har gjort underlaget fuktig igjen.

Jeg tenkte jeg skulle teste å bruke gassbrenneren min for å få fyr på Apicalm-pelletsene fra Honningcentralen. Mener det var Lars Tore som gjerne skulle ha meg til å teste det. Jeg synes det fungerte bare sånn halvveis. Problemet lå i å få flammene inn i brennkammeret. Uten innleggsboksen som Rauchboy har hadde det nok neppe gått så bra. Flammen slukket bemlig konstant om jeg holdt den ned i boksen. Det ble for lite luft. Så prøvde jeg istedet å holde flammen på siden av innleggsboksen mens boksen var ute. Det tjente mer til å få boksen rødglødende enn til å få fyr på pelletsen. Det som fungerte best var å ha innleggsboksen nedi røykpusteren og pumpe som en gal mens jeg holdt flemmen mot ene siden. Tross dette tok det tid å få fyr, så jeg er nok tilbake til kombinasjonen strie og pellets neste gang.

Biene var som sagt like oppfarende. Å riste en ramme med bier gikk kjempefint i vår. Nå endte jeg med en sky av viltre bier i lufta. Men røykpusteren hadde helt klart sin betydning likevel. Jeg fikk jaga biene nedover før jeg begynte å rote i boksene slik at færre fløy opp, og så hadde de ikke minst betydning før jeg skulle sette boksene på plass. Nå drepte jeg kanskje bare fire-fem bier og ikke 50 hver gang jeg satte en kasse på plass igjen.

Det blir mer honning i år enn i fjor. Mine beregninger i fjor var ikke så bra, så jeg skal ikke prøve meg på så veldig nøyaktige mål denne gangen. Men øverste kasse på den gamle kuben var nesten full. Nesten 2/3 av rammene var forsegla tenker jeg, og resten av cellene virka ganske fulle. Kassa var også steintung. Jeg gruer meg allerede til å bære dette ned igjen til bilen når det skal høstes. Jeg kan ikke få understreket nok hvor fint det er å ha mulighet til å kjøre helt frem til kubene eller evt. ha en tralle. I skogen der jeg er funker ingen av delene.

Den andre skattekassa hadde kanskje 1/3 forsegla, men det var mer honning enn som så selv om kassa var litt lettere.

Det var ikke mye honning i yngelkassa siden jeg har flytta opp en del selv, og biene faktisk også har gjort det. Droneramma var for et par uker siden full av nektar. Nå var den full av droneyngel (som jeg skar ut). Ellers hadde den nye dronninga lagt en del egg.

Men den nye dronninga må nok se seg slått av den gamle som går i avleggeren. Hun legger egg som en maskin. Det er veldig artig å plukke opp rammer hvor man har forsegla yngel kant-i-kant på hele ramma.

Avleggeren har selvsagt langt mindre honningtavler. Men noen kilo var det nok. Men siden været og trekket ikke er det beste så flytta jeg for sikkerhetsskyld en full ramme over fra den gamle kuba. Jeg er ganske sikker på at det ikke var nødvendig, men det er jo knekkende likegyldig for innhøstingen hvor honningen står (om ikke avleggeren skulle bli røvet fra en ekstern kube, da :-) )

Nå er det straks sommerferie, men jeg regner med jeg greier en ukentlig inspeksjon likevel.

De siste ukene har gitt meg mye spenning og hodebry. Det har gått i svermeceller, splitting av kuba, snodige dronningceller osv. Jeg var derfor svært spent da jeg dro ut til bigården i dag.

Det er fortsatt svært tørt i skogen, så jeg sjanser ikke på å bruke røykpusteren.  Bienes humør var ikke det beste forrige uke.  Det var litt bedre denne gangen, men ikke mye.  De begynner jo å få en del honning å passe på etterhvert. Som erstatning for røyken dusjet jeg dem med vann.  Det hjalp litt, men kun marginalt.

Jeg brukte selvsagt gummihanskene og ikke de tynne skinnhanskene jeg ellers foretrekker.  Som dere ser av bildet så prøvde flere bier å stikke meg, og en klarte å sette igjen brodden i hansken.  Men de kom ikke igjennom.

Det er helt tydelig at de merker seg at en av søstrene har prøvd å stikke meg tidligere.  Etter at jeg gnei vekk brodden som dere ser på bildet over var det mange som flokket seg og angrep meg på samme hånda.  Høyrahånda gikk fri.

Det var tommelen og pekefingeren de gikk etter, de to fingrene som var invollvert i fjerningen av brodden.  Litt røyk på dette tidspunktet hadde vel ikke vært så dumt.

Dagens store overraskelse var at jeg fant egg i den gamle kuba.  Jeg har en eggeleggende dronning igjen!!  Følgelig hadde de ikke rørt ramma med egg jeg satte inn fra avleggeren.  Hvorfor jeg så svermeceller forrige uke er for meg et komplett mysterium, spesielt siden de så litt snodig korte ut.  Jeg må vel bare innse at jeg ikke skjønner meg helt på dem alltid.  Men det var en fantastisk følelse å se alle eggene hun hadde lagt.

Det har vært et veldig bra trekk de siste to ukene, og de to skattekassene mine begynner å bli temmelig tunge.  Det er ikke veldig stor andel av cellene som er forsegla, men rammene begynner å veie bra.  Honningåret ser med ett mye bedre ut.

Nå skal det riktignok bli en del regn i uka/ukene  som kommer, så de forbruker vel noe.

Det er ikke så lett å jobbe uten røyk. I tillegg til å bli litt forstyrra av ørti børti bier som svirrer hissig rundt en, så er det vanskelig å plassere grisetunge skatekasser, og særlig den som er i brysthøyde, uten å knuse en haug med bier.

Som du ser av bildet så krydde det av bier langs kantene. Med røyk er det en enkel sak å jage vekk de fleste.  Uten røyk så er det langt verre, men ikke umulig med en lett kasse.  Med en tung kasse derimot er dette ikke så lett.  Det ble ganske mange som måtte bøte med livet i dag  mens jeg satte kassene på plass igjen er jeg redd.

Avleggeren min med den gamle dronninga går også greit.  Der er det jo ganske mange færre bier.  Skattekassa er ganske lett, men den har helt klart avhjulpet på å gi dronninga plass til å legge egg. Hun hadde lagt en del siden sist.

Jeg flyttet opp et par rammer i dag også.  De hadde få ledige celler til dronninga.  Som erstatning fikk de to rammer som hadde nesten ferdig utbygd voks.  Jeg satte inn fire rammer med byggevoks forrige helg, og disse to var nesten ferdige.  De to andre manglet det en del på.

Dronninga legger fortsatt bra med egg. Her er en ramme som har kommet til siden jeg splittet dem.

Det blir spennende å se utviklingen videre.  Den gamle kuba virka veldig sterk enda, men den vil vel bli litt svakere siden det nå har vært noen uker med opphold i eggleggingen.  Men de skal vel ha god tid til vinteren, så nå er jeg mer optimistisk enn på svært lenge.

Dagen i dag var med andre ord ren plankekjøring for en gangs skyld på svært lenge, og følgelig fikk Ole-Dag ingen krisetelefon denne gangen.  Men det blir vel sikkert flere muligheter til å bistå senere :-)

Mai er over.  Månedens siste inspeksjon ble foretatt i går.  Det er egentlig ikke så veldig mye  berette.  Det var ikke allverdens mye nektar de har dratt inn.  Været ble jo først bra helt i slutten av uka.  Men det var yrende liv, og regner med de tar igjen mye av de tapte i disse god-dagene vi har og har hatt.

De har bygget villig, og alle rammer er nå fullt utbygd.  Det er ingen tegn til sverming, og det bygges ivrig i droneramma.

Jeg har egentlig aldri likt å skjære ut dronevoks.  Selv om det er til bienes eget beste, så føles det liksom ikke så bra å fjerne noe de har brukt mye energi på å bygge. Her er et bilde av et drone-egg.

Det kjedeligste er kanskje å se på alle rundlarvene som ligger der.  Snart er de skjult av voks, men før de kommer så langt som å klekkes ender de livet sitt i en fryser. Jaja.  Jeg trøster meg med at jeg dryser ned en god del varroamidd også :-)

Jeg fant ikke dronninga denne gangen heller.  Det begynner å irritere meg.  Jeg venta nok for lenge før jeg lette henne opp.  Jeg hadde heldigvis lagt dronninggitteret på mens hun var i kasse en eller to.  Som tidligere nevnt hadde jeg lagt igjen dronninggitteret hjemme da jeg satte på kasse tre, så selv om jeg var ganske sikker, kunne jeg ikke vite med 100% sikkerhet at hun ikke havnet i kasse tre over dronninggitteret.

Jeg testa også tennbrikettene jeg kjøpte for en stund siden.  jeg la én slik brikett nede i røykpusteren.  Da den begynte å brenne godt, strødde jeg litt pellets rundt den uten å dekke den helt til.  Det tok litt tid, men etter å ha latt det brenne noen minutter hadde jeg skikkelig fyr på pelletsen.  Jeg har vel nesten aldri hatt så god fyr på røykpusteren.

Det kan godt være at jeg er elendig til å fyre røykpusteren som ikke har vært fornøyd med de andre tingene jeg har prøvd, men dette fungerte skikkelig bra.  Ulempen er at jeg måtte la den brenne en stund før jeg satte igang.  Med strie går det veldig mye fortere, men det har ikke brent så bra for min del.  Jeg tror kanskje jeg har stappet for hardt.  jeg hørte hvordan Ole-Dag gjorde det med strien sin, så jeg får vel kanskje prøve det skikkelig før jeg sier at pellets og tennbrikketter er så mye bedre :-)

I går var det tid for en ny inspeksjon. Kuba mi går bra. Dronninga har nå gått opp i kasse to. Det var kommet nektar inn i de fleste ledige rammene. Kun én ramme var helt tom.

Kuba virker sterk. Jeg har jo fortsatt dårlig erfaring med å beregne bistyrke, men det var masse bier på toppen da jeg tok lokket av, og det var mange bier på alle rammene. Og dermed kom det store spørsmålet: Når skal jeg sette på en ny kasse? De hadde tatt 9 av 10 rammer i bruk på ganske kort tid. Av dette var ingen ting byggevoks. Ville de fort få for liten plass og for lite å gjøre? Mai er en skummel måned siden været kan snu fort, men nå var jeg mer redd for å bomme på å sette på for få kasser enn for mange.

Jeg ringte Ole-Dag for sikkerhets skyld. Det var jo selvfrølgelig utrolig vanskelig for han å gi sikre råd siden alt baserte seg på min synsing om bistyrke og beskrivelse av hvor mye rammene var i bruk :-) Men han anbefalte ut fra mine beskrivelser å sette på en kasse til. Så dermed ble det gjort. Kanskje har jeg tatt for hardt i, men jeg tror de er sterke nok til å tåle den ekstra plassen, og i verste fall får jeg mange halvtomme rammer å slynge (slik som i fjor). Nå håper jeg på et knall trekk fremover :-)

Biene var kjempesnille. Jeg slurva med røykpusteren, og den sloknet for meg før jeg kom til nederste kasse. Men jeg droppet mer røyk, for de var ganske snille. Det ble ett stikk gjennom hansken, men de virket ikke spesielt hissige. Kun en gang kom det en haug med bier opp mot meg, og det var da jeg støttet kassa jeg hadde tatt av på kanten av lokket jeg hadde tatt av. Dette sklei av og ned i lokket med et dunk. Dette satte biene liten pris på, men de roet seg fort ned, og jeg så ingen behov for å fyre opp røykpusteren igjen.

Med godt vær og snille bier kan en ikke ha det bedre i bigården :-)

Jeg testa forøvrig to nye suppeditter. Det ene var en kubeskrape av den amerikanske typen. De fleste i Norge bruker vel den andre typen med en “knekk” i enden. Denne har istedet en krok for å jekke opp rammene. Den vra fin til å jekke opp vanskelige rammer, men den var trøblete å bruke kjapt. Man måtte liksom vri den på plass før den kom til det den var god på. Og når den endelig var jekket opp måtte man vri den litt vekk igjen. Kort versjon av bedømmelsen: Jeg likte den andre langt bedre :-)

Det andre jeg testa var en rammeløfter. Dette er jo enda en ting å ha i sekken, og på vanlig inspeksjoner har jeg vel ikke akkurat savnet noen slik. Jeg fant fort ut at det var viktig å se at jeg hadde et godt tak. Jeg glapp en av rammene på veg opp. Og når den var oppe måtte jeg holde på trykket slik at jeg ikke mista den. Dette var på ingen måte praktisk når jeg skulle se på ramma fra andre siden. Under vanlige inspeksjoner var dette bare trøblete og upraktisk.

Jeg tror likevel jeg kommer til å bruke den til én ting: Når jeg tar bilder av rammene har jeg flere ganger hatt problemer med å få både godt lys og samtidig holde den godt. Rammehengeren holder ramma fint mens jeg tar bilder, men den står alltid i skyggenm, så jeg må i tilfelle ta bilde rmed blitz. Med mindre jeg kjører fullt utstyr med blitzstativ, så blir bildene sjeldent gode, spesielt på overskyete dager.

Alternativ to er å holde ramma med hånd og så ta bilde med det andre. Det er ikke alltid greit å holde ramma godt med en hånd, og det er altså dette jeg har tenkt å bruke rammeløfteren til. Da kan jeg ha et godt tak på den og samtidig få godt lys.

Det ble ikke noen bilder denne gangen, men kanskje jeg får bruk for den nestegang :-)