Gode og dårlige nyheter

Mugg

Mugg

Gårsdagen besto av både gode og dårlige nyheter. Først de dårlige: Jeg skulle finne frem noe utstyr i kjelleren og tok en rask titt på rammelageret. Til min store skuffelse så jeg noe som ligner mugg. På ca. 20 av 25 rammer er det litt eller mye av et svært tynt hvitt belegg. I tillegg har noen av rammene et lillaskjær på topplista i ramma.

Det ligner ikke på typisk mugg, men etter litt googling fant jeg ut at mugg kan ha mange former. Jeg viste bildene til Ole-Dag. Det er jo ikke lett å si hva noe er utfra et bilde, men han anbefalte meg å kassere rammene. Triste greier.

Ole-Dag har redda min inntreden som briøkter mange ganger allerede. Nå tilbød han meg noen ferdigutbygde rammer. På fredag er planen at vi skal bytte noen nye rammer og byggevoks som jeg har liggende med noen ferdigutbygde. Så kommer jeg litt fortere i gang enn med bare de 5 jeg har. Jeg har forøvrig ca. 5 rammer eller noe i topplistkuba fra i fjor. Over tid skal disse ut av topplistkuba, og da har jeg noen ferdigutbygde der også.

Neste år skal tavlelageret definitivt være på loftet, ikke kjellerboden. Det jeg bommet på var at det gikk så bra i høst, så jeg sluttet å følge med. Dette har kommet etter jul og med det fuktige vårværet.

Så til det positive: Jeg fikk endelig tatt en tur til kubene mine igjen. Begge kubene er i live! I topplistkuba kunne jeg se biene igjennom inspeksjonsluka. Den fikk litt i underkant med fôr i høst, så jeg ga dem 2 kg sukker for å være sikker. Da jeg åpnet siderommet fløy det en tre-fire bier rundt meg. Koselig å høre biene summe igjen (selv om et par av disse var litt hissige siden jeg pirka ut åpningen til siderommet så de skulle komme til sukkersirupen).

Den andre kuba så jeg ingen bier ved. Jeg la øret bortil men hørte ingen ting. Så skulle jeg bøye meg over fpr å kikke inn flyåpningen. Dermed gikk jeg igjennom skaren og tryna mer eller mindre inn i kuba og dælja kneet inn i kuba. Jeg benyttet anledningen og la øret bortil kuba igjen, og jada. Der var det mye summing :-) Denne kjentes tung nok ut, og de tok bra ned med sukker i fjor, så de fikk ingen ting.

Veien opp og ned til kubeplassen var en kald og våt fornøyelse i den råtne snøen. Til neste år skal jeg kjøpe meg truger!

Familien på tur, men lever alle biene tro?

Lars og Heidi var med

Lars og Heidi var med

Det har gått alt for lang tid siden forrige innlegg. Dagene har flydd fra meg.  Først var det travelt på jobb.  Så kom jula.  Men i romjula fikk jeg endelig tatt en tur.  Jeg har aldri fått somla meg til å blogge om dette, men nå kommer det endelig en oppdatering fra meg, en måneds tid i etterkant :-)

Med meg hadde jeg Heidi og Lars.  Det var første gangen Lars fikk se kubene til pappa :-) Han så på meg mens jeg bøyde meg ned for å se på de døde biene på flybrettet, og snart bøyde han seg også ned for å se under kuba og kikket litt på snøen på taket.

Lars undersøkte kuba

Lars undersøkte kuba

Den vanlige kuba så ok ut.  Det var noen døde bier på flybrettet, men ikke mange.  Ellers er det ikke så mye å melde fra denne kuba.

Topplistkuba er en litt annen historie.  Det aller første jeg la merke til var at det hadde fallt et råttent tre ned rett ved siden av den.  Dette treet har jeg vært klar over tidligere, og har testet om det var så råttent at jeg kunne vente å få det i hodet mens jeg jobbet der.  Det var det ikke.  Jeg er nesten helt sikker på at det enten har vært en elg el.l. som har veltet det, eller så har vi hatt noen ivrige ungdommer på tur over bakketoppen min.

Møkk på kuba

Møkk på kuba

Det neste jeg la merke til var at det var mye svarte prikker over kuba.  Det nederste  kunne stamme fra boksene med vann jeg hadde under beina.  Der var det smuss og skitt i toppen, og dette kunne nok være årsaken til det svarte nederst på beina.  Men det var noe svart lenger opp på kuba også.  Jeg skjønner virkelig ikke hva dette er.  Er det sopp eller noe tro?

Men så kom det tristeste synet.  Luka til inspeksjonsvinduet var oppe.  Jeg var ganske nøye med å stenge den, og hadde brukt en pinne gjennom to nagler som utgjør låsen til vinduet.  Noe eller noen har altså fjernet denne pinnen.

Jeg er igjen nokså sikker på at det er snakk om et dyr eller et menneske, og igjen har jeg mest tro på den siste kategorien.

Luka på gløtt

Luka på gløtt

Det blir ikke mer trekk igjennom kuben av dette, for det er et pleksiglass som dekker hele luka.  Problemet er fravær av isolasjon som sitter i lokket. Dermed blir det kondens på vinduet, noe det også var. Min umiddlebare reaksjon var at nå er kuba død. Dette kan ikke ha gått bra. jeg tok bilde av det og stengte luka.

Tidligere har jeg skrevet om at jeg har installert et termometer med en probe som sitter i den ene topplista. Dette kunne fort ha avklart om bifolket levde eller ikke. Men jeg hadde selvsagt dratt fra batteriet som jeg trengte. Ganske irriterende.

Jeg snakket imidlertid med Ole-Dag på telefonen, og han spurte om det var vann eller is på innsiden. Det hadde jeg jo selvsagt ikke tenkt på å se etter. Er det vann så må de jo leve, for på utsiden var det flere kuldegrader. Bildet jeg tok ser ut til å vise at det er vann selv om jeg ikke tør å være helt sikker. Jeg er likevel ganske optimistisk.

Kondens på pleksiglasset

Kondens på pleksiglasset

Planen har jo selvfølgelig vært å dra ut igjen en tur med batteri for å sjekke hva temperaturen i kuba er. Men det har liksom aldri vært mulig å få til. Jeg ville først få det til i en helg så jeg kunne se på kuba i dagslys. Etter jobb er det alt for mørkt til å jobbe uten lommelykt. Først måtte jula avvikles ferdig med alle tilhørende juletrefester osv. Så har det vært et par helger med mye snøfall som ikke fristet til kjøring i Maridalen, og til slutt en runde med sykdom i familien. Men nå må jeg snart få kommet meg ut dit, i dagslys eller ikke, for å få klarhet i om bifolket mitt er dødt eller ikke.