Eggleggende arbeider og forsvunne bitømmere

Det har vært litt klabb og babb i det siste for min del. Manglende dronning i avleggeren etter siste sverming var det siste. Nå ser det ut til at jeg har fått en eggleggende arbeider der. Helt sikker er jeg ikke, så jeg venter noen dager til jeg har lukket yngel.

Det var bare egg og dagsgamle larver der nå. I de fleste cellene var det bare ett egg, og det lå relativt i midten som er et veldig godt tegn siden eggleggende arbeidere gjerne legger i kanten. Men det var en del med to egg, og noen med tre. Og i dronecellene var det fire-fem. Det kan være en nyklekket dronning som feiler litt i starten. Hovedargumentet mot dette er temmelig sterkt: Det har gått for mange dager siden dronningen ble klekket. Så eneste mulighet for dette er om de svermet i en runde til og jeg ikke fikk med meg dette slik at denne dronninga ble klekket senere enn jeg trodde. Dette tror jeg ikke så mye på før jeg ser det, men jeg velger likevel å vente litt så jeg får beviset i de lukkede cellene.

Og det nærmer seg innhøsting. Jeg har fri på torsdag og fredag og skal høste inn og slynge da. I dag skulle jeg sette på bitømmerne. Det var bare det lille problemet at jeg ikke fatter hvor de er blitt av. Jeg var helt sikker på hvor de var trodde jeg, men jeg finner dem altså ikke.

Det er jo selvsagt kjedelig, for dermed går innhøstingen mye tregere. Nå må jeg børste av bier på hver eneste tavle, og det blir mange bier i lufta. Jaja. Vi får ta det som kommer. Denne feilen skal jeg i hvertfall ikke gjenta til neste år.

Inspeksjon og bitømming

Det har nærmet seg tid for innhøsting igjen en stund nå. Jeg har utsatt det litt delvis pga. at juli og begynnelsen av august passer meg dårlig for slike operasjoner. Dessuten håpet jeg å få litt lynghonning i år også. Jeg fikk litt lyng i fjor, men svært lite.

Det ble ikke noe lyng i det heletatt i år. Når jeg skriver dette har jeg allerede slynget (mer om det senere), og det ble aldri behov for honningløsneren i år.

Biene har spist mye av honningen de siste tre-fire ukene. Jeg burde ha høsta mye tidligere, men som sagt passa det dårlig. Det spiller egentlig ikke så stor rolle for meg hvor mye honning jeg får. Det er jo artig å få mye siden det delvis er et mål på hvor bra jeg gjør jobben min, men jeg trenger ikke all honningen utover det. Dette er et rent hobbyprosjekt, og jeg har nok honning til eget bruk uansett ;-)

Søndag inspiserte jeg altså kubene, og det var da jeg bestemte meg for å høste denne uka. Nå begynte det å minke ganske mye i reservene, og jeg kunne like gjerne fôre dem nå. Dermed var det duket for flere turer til bikubene denne uka.

Uka har bestått i mye stikk. På søndag fikk jeg et lite stikk i hånda. Jeg fikk det ikke skikkelig med meg, men regner med jeg klemte en bie mens jeg jobba. Og det ble flere stikk utover uka.

Bitømmer

Bitømmer i bitømmerbrett

På mandag satte jeg på bitømmere. Jeg trodde jeg måtte fjerne dronninggitteret, og dermed måtte jeg løfte av kassene (turte ikke å trekke den rett ut i tilfelle dronninga satt på). Men etter å ha snakka med Ole-Dag skjønte jeg at det kunne ha stått på selv om jeg satte på bitømmeren. Det er nok plass imellom og hindrer ikke tømmingen.

Det var sent på kvelden så jeg satsa på at biene ikke var så flyvillige og droppa dermed røyk (latskapen lenge leve). Jeg vet jeg for kort tid siden lovte at jeg ikke skulle inspisere uten røk, men det gjorde jeg da heller ikke. Dette var ikke en inspeksjon, kun en kort operasjon.

Planen holdt stort sett stikk (legg merke til denne doble betydningen folkens). Det var veldig få bier som letta, men de som først letta var ganske sure. Alt gikk fint helt til en bie kom seg på innsiden av sløret.

Jeg tok tilfeldigvis opp en kort video med mobilkameraet. Jeg lurte på om jeg kunne få frem hvor hissige biene på sløret mitt var. Det gjorde jeg ikke (ikke så lett å se på opptaket at de er mer hissige enn de biene som midt på sommeren tusler nysgjerrig rundt på sløret, det sees liksom lettere fra innsiden). Men Jeg viser den her likevel siden den avslører en viktig lite sak: Borelåsen som skal dekke over glidelåsen til sløret var blitt våt, og den løsnet nok underveis. Som dere ser på videoen er den mer eller mindre åpen. Jeg antar det var der det gikk galt, for jeg endte altså med et stikk i tinninga.

Onsdag gikk med til vaske utstyret fra i fjor. Det var selvsagt vasket før jeg satte det fra meg også, men jeg ga det en omgang med kokende vann nå for å være sikker på at alt var rent og fint.

Så kom torsdag, og det var innhøstingsdag. Her gjorde jeg en generaltabbe ved å begynne alt for sent. Dette ga meg nokså store problemer utover kvelden.

Det er et stykke for meg å gå til kubene. Jeg har ikke målt, men jeg antar det er ca. 100 meter på en kronglesti i bratt oppoverbakke. Dette går fint normalt, men er selvsagt en ulempe når jeg skal bære tungt utstyr opp og ned. Jeg hadde med meg to bøtter med invertsukkert fra Honningcentralen. Dermed måẗte jeg også ha med meg to ekstra kasser.

Bistikk i armen halvannet døgn etter

Bistikk i armen halvannet døgn etter


Vel oppe begynte jeg å ta av kasser. Det var nesten tomt i kassene, men ikke helt. Dermed måtte jeg ta ut en og en ramme og børste vekk de som klamret seg fast. Det var såpass sent og kaldt at de ikke ønsket å fly. Biene som først fløy var i motsetning til på mandag snille og upåklagelige. Merkelig hvor store forskjeller det er på humøret deres. Mulig det har påvirket dem at de har vært stengt inne et par dager.

Det gikk greit med første kasse. Det var den tyngste, så jeg bar den ned i to omganger ved hjelp av en av tomkassene jeg hadde med. men så begynte det raskt å mørkne. Kubene står i en lysning i skogen, men det er betydelig mørkere enn i de helt åpne områdene.

Til slutt var det så mørkt at jeg sleit seriøst med å se hva jeg holdt på med. Det var da jeg fikk et par ekstra stikk; ett i venstre arm (tror bia kom i klem i en av foldene), og ett i høre pekefinger (den klemte jeg da jeg skulle plukke opp noe). Kan ikke klage på at de stikker meg når jeg klemmer dem direkte. Det var ikke noe spor av hissighet fra resten, så jeg må ha klemt dem.

Fôr fra Honningcentralen

Fôr fra Honningcentralen

Fôringa ble en utfordring. Jeg har ikke brukt slike ferdige bøtter fra HC før. De har en klistrelapp over lokket som man skal dra av. Så skal man klemme inn lokket, snu bøtta mens man trykker og så sette den på bitømmerbrettet. Undertrykket man har laget i bøtta skal hindre at det renner ut.

Akkurat hvordan hullet eller hullene i toppen ser ut aner jeg ikke, for jeg så ikke noe som helst da jeg satte det på. Antar det er flere små hull, men hvem vet, kanskje er det bare ett :-) Jeg prøvde å kjenne med hansken, men kjente ingen ting.

Det gikk fint med avleggeren, men på den andre så jeg plutselig at det kom en del bier ut på fremsiden. Jeg fikk en ekkel følelse, og dro ut innskudsbrettet under kuba. Ganske riktig, der var det en liten dam med sukkerkliss. Var jeg i ferd med å lage en større katastrofe her? Jeg venta kanskje i 5 minutter, og så sjekka jeg brettet igjen. Dammen var ikke blitt noe større. Dermed antar jeg at undertrykket hadde blitt så stort at det slutta å renne. Skulle det være en lekkasje i lokket så er katastrofen et faktum, men jeg tror vel helst at det gikk bra.

På vei ned igjen sleit jeg kraftig med å se stien. Stien går langs en svært bratt skråning den første biten. Der hadde jeg ikke lyst til å havne, så jeg la meg langt innenfor med resultat å egentlig ikke gå på noen sti. jeg snubla flere ganger, men klarte meg uten å gå i bakken. Det gjorde jeg derimot med den ene kassa på veg ned tidligere på dagen, men kassa landa på meg så det gikk bra med den, og på vei opp igjen gikk jeg på to små trær.

Vel nede ved bilen etter at alt var gjort ferdig var jeg søkkvåt. Ja, jeg glemte visst å skrive at det under siste halvdel av operasjonen regnet svært kraftig.

En liten ting jeg må nevne til slutt: Jeg pleier å ta av meg sløret på vei ned igjen for ikke å skremme alle bymenneskene som trimmer i Maridalen. Men siden jeg hadde en del bier på drakta så gikk jeg med slør og hansker på. Det gjør jo folk nokså nysgjerrige. Jeg fikk mange rare blikk, men det var et par ting som er verdt å nevne. To stykker sykla forbi meg, og jeg fikk med meg slutten av setningen: “… en birøkter. Enten det eller CSI!”

Et halvt minutt etterpå kjørte det en buss forbi. Det er en snuplass og holdeplass der. Bussen kjørte inn på holdeplassen og snudde. Jeg trodde dette var en av ruten som skulle snu her, men neida. Bussjåføren kjørte saaaaakte forbi meg, svingte inn på snuplassen en gang til, kjørte sakte forbi på snuplassen før han kjørte videre på ruta si.

Jeg fikk lyst til å rope “Ingen ting å se her! Trekk tilbake!”. Kanskje jeg skal gjøre det nestegang ;-)