Rimfrost i november

Rimfrost

Rimfrost

Jeg lovte å komme tilbake til honningen min siden jeg aldri fikk presentert den etter at den var ferdig tappet på glass. Nå har jeg altså endelig kommet tilbake til den, men på en langt mer negativ måte enn først tiltenkt.

For i går var katastroften et faktum: Jeg har fått rimfrost i alle glassene mine!

Hvordan er det mulig? Jeg lagra dem samme sted som i fjor, men det er tydelig at det har vært alt for kaldt. Jeg har ikke målt temperaturen, men det er tydeligvis for kald. Honningen bør ha 17-18 grader ved lagring, jfr. denne forumposten fra Norges Birøkterlag der en annen person har gått på samme smellen og fått en godt svar fra Honningcentralen.

Jeg var altså på loftet en tur i går (tørkeloft i blokkleilighet) for å hente noe helt annet, og så så jeg ved første blikk på mine kjøre honningglass at her hadde det gått galt med honningen. På innsiden av glasset var det dannet “rimfrost”. Dette skjer når honningen krystalliserer seg og dermed krymper i glasset. Da dannes det et luftlag utterst som dermed gir dette laget med “rimfrost”.

Men hvorfor skjedde så ikke dette i fjor? Jeg er ikke ekspert på honning, men enten er sammensetningen av de forskjellige sukkerartene forskjellig i år fra i fjor, eller så har det hatt noe å si at vi gikk mye bråere inn i kulda i år enn i fjor. Det var enda kaldere på loftet midtvinters i fjor, men det var varmere på samme tid i oktober og november.

Da har jeg lært en ny ting: Loftet er ikke noe sted å lagre honningen. Kjelelren, som er varmere, er heller ikke noe egnet sted, for her mistenker jeg at det er hakket for fuktig. Dermed må jeg lagre den i romtemperatur, og kanskje låne litt lagringsplass for storparten av glassene hos foreldrene mine som har tørre kjølige rom.

Spørsmålet er hva jeg skal gjøre med honningen? Det er det jeg holder på å finne ut av nå :-)

Hvis det er rimelig å anta at jeg har lært en del av mine feil, så må jeg vel snart være rimelig lærd ;-) Likevel er jeg stygt redd for at dette ikke er siste gangen jeg legger ut om mine brølere i denne bloggen.

Inspeksjon og besøk

Yngel fra den nye dronninga

Yngel fra den nye dronninga

Det er sommer og lite å gjøre i bigården. Jeg gjør som i fjor og drar med meg det lille jeg får av lynghonning sammen med sommerhonningen. Derfor har jeg ikke høstet inn noe enda.

Men jeg drar innom en gang i uka likevel for å sjekke at alt er som det skal og følge litt med på hva som skjer.

I helgen som var hadde jeg besøk av Alexander, en kompis som var innom Oslo den helga.  Jeg tok et bilde av Alex i bidress, men sorry Alex, det bildet har på særdeles mystisk vis forsvunnet fra kameraet.  Jeg vet ikke helt hvordan det skjedda :-(

Det eneste bildet jeg tok utover dette var av yngelramma dere ser over.  Det er en av rammene til den nye dronninga som går i den gamle kuba.  Jeg er veldig fornøyd med hennes prestasjoner og hun har nok fått med seg noen gode gener fra gamledronninga.

Det var ikke mye uforsegla nektar i rammene nå så jeg kunne fint ha høstet honningen nå.

Honningen på glass

Etter seks uker med røring var endelig honningen klar for tapping.  Den skal være marmorert når den er ferdig, og merkbart tyngre å røre.  Etter mange uker med liten eller ingen endring i konsistensen, så gikk det plutselig fort på slutten.  Fra den begynte å se litt uklar ut, gikk det kun noen få dager før den var klar.

Vi skulle bort den helga, men jeg kunne ikke ta sjansen på å vente for lenge med å tappe den.  Ventet jeg for lenge, ville jeg kunne få problemer med å få den ned på glassene siden den da kunne bli alt for tjukk.

På bildet til høyre ser dere hvordan honningen ser marmorert ut.  Etter noen dager “setter” den seg, og ser mer ut som man er vant til å se den fra butikken.

Med en svært unøyaktig vekt veide jeg honningen til 13 kg etter slynging.  Med en lang mer nøyaktig kjøkkenvekt kunne jeg nå beregne vekta mer nøyaktig, og summen viste litt under 13 kg.  Det matcher bra med den første målingen med litt fratrekk for prøve til mattilsynet og litt til jeg tok ut. Det var en overraskende bra måling med andre ord :-)

På bildet til venstre ser dere årets produksjon på glass.  Jeg hadde 33 250g glass.  Resten tappet jeg på 500g plastbeger.  Disse tre kiloene på plastbeger skal brukes til podehonning neste år.  Da går kystalliseringen langt fortere med alt fra en uke til noen få dager.

Det siste som står igjen er å sette på merkelapper.  Jeg har nesten gjort alt ferdig.  Resultatet kommer i en senere post.