Inspeksjoner

Jeg var dårlig til å blogge i fjor. Det har ikke blitt det spor bedre i år er jeg redd.

Det har gått trått i år også. Det har vært kaldt o mye regn. Kuba klarer seg, men det er ikke noe “sprut” i den. Nå sist var det såpass lite mat igjen at jeg trolig tar med meg tørsukker i ramme neste gang. De har neppe fått så mye denne uka heller.

Jeg brukte litt tid på å finne igjen dronninga. Den var merka, men siden jeg ikke har sett henne på en stund skjønte jeg at hun enten var byttet ut, eller mer trolig; hadde mistet fargen. Det siste var tilfellet. Nesten all fargen var borte. Jeg benyttet anledningen til å merke henne på nytt.

De hadde fortsatt litt plass igjen, men siden det kan gå unna nå om det først blir bra vær, så satte jeg inn 8 byggenvisninger og to utbygde rammer. De ble spredd rundt slik at de ikke sto samlet. Jeg flyttet også opp en del yngel i tredje kasse over dronninggitteret som jeg også satte inn. Nå håper jeg på langt bedre vær!! Det er vel kanskje i seneste laget å sette inn byggevoks. Husker aldri helt hvor sent som er for sent, men de burde vel helst ha bygget i mai, men da var det så dårlig vær bortsett fra en enkelt uke eller noe.

Jeg fant forresten en skogssnegle i kuba. Det er tredje gangen det skjer totalt på disse årene tror jeg. Er det et dårlig tegn, eller helt normalt, tro?

Bildene er groggy for tiden. Bakdekselet har fått seg en del riper. Jeg får satse på bedre bilder bare den bestilte S3′en kommer :-)

Fire inspeksjoner

Der var dronningen merket

Jeg vet ikke helt hvor denne våren har blitt av. Tida har flydd fra meg, og jeg har vært elendig til å blogge om birøkten i år. Jeg skal prøve å ta igjen for noe av det i denne bloggposten.

2. mai

For tre uker siden inspiserte jeg kubene igjen. Det var nokså kjølig (6-7 grader). Relativt tidlig fikk jeg øye på den umerkede dronninga mi. Jeg var ikke veldig på jakt etter henne selv om jeg alltid holder et øye åpent etter umerkede dronninger.

Fangingen og merkingen gikk fint. Men da jeg skulle få henne ut igjen virket hun sløv og treig. Først da slo det meg at det var litt kaldt i lufta, og jeg hadde vel venta litt lenge for at malingen skulle bli helt tørr før jeg slap henne ned til de andre biene. Det hadde kanskje gått 5 minutter.

Jeg sleit faktisk veldig med å få henne ned i kuba igjen. Hun gikk feil veg hele tiden (ikke så rart siden det gjerne var opp). Det har skjedd før, men det har alltid gått bra. Etter å ha slitt lenge begynte jeg å dunke på buret for at hun skulle dette ned på rammene. Det ville vel normalt vært litt risky siden hun kunne ha funnet på å fly, men hun var altså så sløv at jeg ikke anså det som så farlig. Men så skjedde det kjedelige at hun selvsagt fallt mellom rammene og jeg hørte hun datt ned på bunnbrettet.

Jeg var ikke så veldig bekymret for dette før jeg snakket med Ole Dag som anså det som mer risky enn meg at hun hadde blitt nedkjølt. Det farlige ville være om hun var så kald at hun ikke kom seg opp til varmen i kuba før det var for sent.

Det er ingen overdrivelse å si at jeg fikk meg en bekymringsfull uke i påvente av neste inspeksjon.

8. mai

Thibaud

Dagen var altså kommet for å få på det rene om den ene kuba var dronningløs. Med meg denne gangen hadde jeg Thibaud. Han er fransk og jobber i Norge et år. Han kontaktet meg i vinter etter å ha fått navnet mitt fra Norges Birøkterlag.

Thibaud tar en del av inspeksjonenDet har vært veldig artig å sammenligne birøkten i Norge og Frankrike, og han syntes det var artig å se på Norsk utstyr. Spesielt bunnbrettet fra Honningcentralen vekket interesse :-) Her tar han en kikk på en av rammene.
Dronninga i full fresDet jeg var mest spent på denne gangen var selvsagt om dronninga var i live. Allerede på andre ramme så vi henne. Det er alltid artig å finne dronninga, men denne gangen var det ekstra flott å se henne!
Hvitveis i bakken opp til kubene

18. mai

Endelig var første skikkelige vårdag her. Det var sent på kvelden og sola hadde akkurat gått ned. Jeg måtte stoppe og ta bilde av all hvitveisen på vei opp til kubene. Med slike omgivelser er det fint å være birøkter!

Fint utover Maridalsvannet

Før denne inspeksjonen hadde jeg for andre uke på rad bekymret meg kraftig. Etter å ha snakka med Ole Dag igjen skjønte jeg at jeg var rimelig seint ute med å gi bedre plass i kubene.

Når jeg ser tilbake på det og sammenligner med tidligere år er det ufattelig at jeg ikke utvidet før. Den ene kuba sto på 8 rammer og den andre på 7. Mai hadde vært kald og grå, så jeg hadde vært veldig forsiktig med å utvide, men dette var alt for seint.

Det jeg selvsagt lurte på nå etter at det hadde vært noen fine dager, var om kuba ville være full av dronningceller siden de nok opplevde plassen som for dårlig. Heldigvis var det ingen dronningceller i noen av kubene. Men det var ikke mye plass for dronninga å legge egg heller, så nye rammer kom i grevens tid.

Jeg utvida med 10 rammer i begge kubene. Yngelkassa fikk droneramme og ellers rammer slik at den nå hadde 10 rammer. Så la jeg avispapir over og en skattekasse med like mange rammer som yngelkassa hadde da jeg kom (dvs. 7 og 8, og resten pakkvegger). Med avispapir imellom så kunne biene selv velge når de ville utvide. Så snart de føler at plassen er liten vil de gnage vekk avispapiret. 10 rammer hadde byggeanvisning, 8 var relativt lyse ferdigbygde tavler fra i fjor. De to siste rammene var dronerammer.

Rester av avispapiret biene har gnagd vekk

23. mai

Det første jeg så da jeg kom til bigården var rester av avispapir foran kubene. Biene hadde altså satt pris på den ekstra plassen.

Heller ikke denne gangen var det noen svermeceller i kubene. Utvidelsen hadde altså ikke kommet så fatalt seint at de forberedte sverming.

Avisen var helt gnagd vekk

Jeg blir like fascinert hver gang jeg ser hvor eksakt de kutter papiret. Alt de har kommet til var gnagd vekk.

Avisnedfallet på diagnosebrettet delvis fjernet

Når en har brukt avispapir slik bør en sjekke diagnosebrettet dersom det står i. Det blir nemlig fullt av avgnagd avispapir.

Ferdig utbygd tavle

Den sterke kuba hadde bygget ut 6 tavler, mens den svake hadde bygget ut 2 (men så vidt begynt på et par til).

Jeg synes det er like fantastisk hver gang: Man setter inn en byggeanvisning, og uka etter er ramma der ferdig utbygd med utallige perfekte sekkanta celler.

Som en oppsummering av året så langt så kan man vel si at den startet dårlig, men at jeg fulgte opp enda dårligere. Første sesongen syntes jeg at jeg rota noe forferdelig. I fjor syntes jeg at ting begynte å gå ganske bra (bare en nesten-sverming, men jeg fikk redda den fra sverming). I år skjønner jeg at det tar mange år å bli erfaren. Bare en liten endring i været i forhold til de to andre årene, og vips gjør jeg et par håpløse nybegynnerfeil. Men flaks skal man ha; for det har ikke gått galt så langt.

Jeg har hatt mye bekymringer denne sesongen, men det er vel på sett og vis noe av det som gjør det litt spennende også: Hvordan står det til i kubene neste gang? har det gått helt galt? Været har virka bra, men har det kommet noe særlig i skattekassene?

Jeg har vært elendlig til å blogge i år. jeg skal prøve å skjerpe meg. Men det er heldigvis flere enn meg som blogger om birøkt her i Norge. En enkel måte å følge med på dem alle er å ta turen innom bikuben.org hvor de siste bloggpostene fra forskjellige birøkterblogger i Norge er listet opp. Jeg har i hvertfall stor glede av å lese om andres birøkt.

 

Svermetrang og kubesplitting

Svigers tar bilder

Svigers tar bilder

Det har gått en stund siden forrige innlegg.  Men det har skjedd en del i bigården. Utover dette har jeg vært nedsylta av forkjølelse og ikke akkurat prioritert blogging.

Forrige helg hadde jeg med meg svigers i bigården.  Alltid morsomt med besøk i bigården.

Dagen ble imidlertid litt annereledes enn jeg hadde regnet med.  Jeg hadde ikke fått med meg noen tegn på sverming helgen før, men da jeg åpnet kuba denne gangen var alle tegn på sverming tilstede.  Det var proppa fullt av svermeceller.  Det var kun noen helt få egg, og det var ikke bygget noe i droneramma.

Åpen Celle (Foto: Per Sundby)

Åpen Celle (Foto: Per Sundby)

Lukka celle (Foto: Per Sundby)

Lukka celle (Foto: Per Sundby)

Jeg har brukt en del tid tidligere på å finne dronninga i denne kuba, men nå var det virkelig tid for å finne henne.

Denne dronninga meka jeg i fjor, men merkinga begynte å falle av.  Dumme meg tenkte at jeg kunne merke henne bedre til våren, men da våren kom siden det var for kaldt til å tulle for mye nedi kuba, men så kom våren og merkina var helt borte.

Jeg brukte nokså lang tid på  å finne henne, men det var helt håpløst.  De er jo nokså mange i kuba på denne tiden.  Dessuten blir jo dronninga en del mindre før sverming siden hun slutter å produsere egg.  Dette gjør det lettere for henne å fly ut med svermen.

Det var altså bare en ting å gjøre.  Sile kuba.  Da tar man en ny kasse på bunnbrettet.  Setter en kasse med et par-tre rammer i oppå.  Over dette dronninggitteret og så en ny tom kasse.  Så tar man én og én ramme og børster alle biene ned i kassa.  Så bruker man røyk til å tvinge biene ned gjennom gitteret.  De fleste går ned, mens en liten mengde går opp langs kassewveggene og opp. Dronninga og dronene kommer ikke gjennom gitteret og man kan dermed finne henne.

Disse ekstra kassene hadde jeg selvsagt ikke med meg.  Dessuten har jeg lenge planlagt å splitte kuba, så jeg trengte utstyr for en ny også.

Dermed ble det ny tur til kvelden etter at jeg hadde funnet frem utstyret og skrudd sammen en kubekrakk.  Jeg begynte å få en ganske dårlig form av forkjølelse, og jeg må si at jeg har gjort morsommere ting enn å sile kubene sent på kvelden (ca. 2030) mens alle biene var hjemme.

Biene var faktisk nokså snille.  Alle biene som jeg jager ned i kassa under rømmer også denne pga. røyken og går ut av flyhullet og opp på kuba på utsiden.  Det blir nokså mye bier, for å si det mildt.  Jeg prøvde meg på denne operasjonen i fjor også.  Jeg var nokså mye mer avslappet denne gangen.  Det hjelper å ha et år på seg.

Dronninggitter med dronesluse

Lang hustorie kort.   Jeg fant dronninga, men mista henne.  Hvordan er det mulig?  Joda, hun er for det første veldig rask.  Dessuten er hun ganske liten på før sverming.  På det korte øyeblikket jeg snudde meg bort og satte fra meg brenneren og henta dronningfangeren, altså 5-10 sekunder, så hadde hun kommet seg unna.

Akkurat da var det ganske få bier på veggen, så jeg er nokså sikker på at hun ikke kom seg vekk der.  jeg skjønte absolutt ingen ting en god stund, og kikket og kikket.  Men plutselig slo det meg: Premieidiot!!  Jeg hadde satt dronninggitteret med feil side opp slik at droneslusa var opp.  Denne slusa skal gjøre det mulig for evt. utklekkede droner i skattekassene å komme seg ut.  Men dronninga sto ca. 5-10 cm. unna denne og kom seg nok ut her.  Det var bare å pakke sammen og dra hjem.  Hun satt sammen med en gedigen klase med bier.

Dagen etter var det ny tur etter jobb.  Denne gangen gikk det mye bedre.  Jeg fant henne, men denne gangen var jeg forberedt.  Dronningfangeren hadde jeg i lomma.  Men det var så vidt denne gangen også.  Hun var på full fart opp den ene veggen da jeg fanget henne.

Merkeburet

Merkeburet

Merketusjen var litt lei, så jeg sleit litt med å merke henne, men det ble et bra merke til slutt.

Som dere ser på bildet så flokket det seg fort bier rundt dronninga.

På den nye kubekrakken satte jeg en kasse med fire tavler med yngel.  Resten var tomme tavler, samt et par rammer med en del fôr.  Her slapp jeg gamledronninga nedi.  For å få med noen flere bier rista jeg nedi en del av klasen utenfor kassene jeg sila i.

Målet er at kuba ikke skal bli for svak, men de må være få nok til at dronninga ikke finner på å fly ut med noen sverm.  Alle trekkbiene går tilbake til gamlekuba hvor jeg etterlot to kasser hvor alle dronnincellene var fjernet bortsett fra en av de forseglede.

Formen har som sagt vært nokså laber denne uka, så jeg har ikke vært oppom enda.  Det skal jeg imidlertid i morgen.  Det blir veldig spennende!

16. inspeksjon – Hvor mye honning blir det?

Sommeren er snart over, og nå var det på tide å få klarhet i hvor mye honning det blir.  Venner og familie spør meg stadig hvor mye honning det blir, og jeg har ikke hatt særlig peiling.

Forrige uke gikk jeg til innkjøp av en fiskevekt til formålet.  Jeg lagde meg en ståltråd med løkke i hver ende for å sette på rammeendene, og en løkke på midten for å henge ramma i vekta.  Jeg tok først en tom ramme og stilte inn vekta slik at den viste null med den tomme ramma hengende under. Dette gjorde det langt enklere å lese av vekta.

Det er flere feilkilder til tallene jeg fikk: Biene som satt på ble veid.  Det var ikke mange bier i skattekassene nå.  Det var langt flere i yngelkassa.  På de rammene som det var lite bier på fikk jeg ingen synlige utslag da jeg fjernet dem med min noe unøyaktige vekt.  Jeg sjekket så en ramme med relativt mange bier på.  Jeg fikk da en forskjell på ca. 0.1 kg.  Jeg ristet ikke av flere bier etter dette, men trakk fra etter skjønn i forhold til hvor mange bier som satt på den enkelte ramma utifra de to testene jeg gjorde.

Voksen som lukker cellene blir veid.  Sammen med denne voksen vil det bli med noe honning som går tapt når voksen skrelles av før slynging.  Hvor mye dette dreier seg om vet jeg ikke helt, men veldig mange kilo kan det da ikke være.

Den siste feilkilden jeg kommer på nå er honningen som fortsatt tørker i cellene.  Det er vanskelig å anslå hvor mye dette kan være snakk om.  Når den er ferdig tørket (dvs. har en vannprosent på under 20%), veier den mindre enn når den kommer inn i kuba.

Jeg lurer forøvrig på hvorfor det er så mange celler som fortsatt ikke er lukket.  Kun ca. 30% av cellene som har nektar i seg er lukket.  Verst var det i den øverste kassa.  Jeg skjønner ikke hvorfor det tar så lang tid å tørke dem.  Kan det ha vært mye honning som kom inn forrige uke tro?  Jeg hørte Ole Dag snakket om et lusetrekk.  Dersom det har vært et slik hos meg også, så kan det jo ha kommet en del inn denne uka.  Men jeg håper det lukkes flere celler til jeg skal høste honningen.  Jeg har ikke så veldig gode tørkemuligheter hjemme at det gjør noe.

Her er en oversikt over de veide rammene:

Ramme Kasse 1 Kasse 2
1 0 1.3
2 1.4 1
3 1.6 0.9
4 1.9 0.9
5 1.2 2
6 1 0.8
7 0.8 1.4
8 0.7 1
9 0.4 1
10 0 1.4
Totalt: 9 11.7

Den totale vekta var altså over 20 kg. Med fratrekk for feilkildene jeg nevnte over, så blir det vel litt mindre, men fortsatt et bra første år med tanke på at jeg tapte omtrent 8 kg til utbygging av rammer.

Jeg sjekket 6-7 av rammene i yngelkassa.  Ingen tegn til sverming.  Yngel i alle stadier, og jeg så dronninga spankulere på den siste ramma jeg sjekket. Merkinga hennes begynner å falle av.  Merkelig at det skjer først nå hvis det i det heletatt skulle skje.  Flekken er ikke så lett å få øye på tidligere i hvertfall.  Dermed ble det en kort stund ganske stor forvirring da jeg så en arbeider med en kraftig gul flekk på ryggen i samme farge som dronningas merke. Denne bia så jeg før dronninga.

Hva i all verden var dette?  Det så da vitterlig ut som en arbeider?  Dermed tenkte jeg det bare var litt pollen, så jeg pirket borti henne med fingeren, men det satt liksom helt fast.  Men det kunne jo umulig være dronninga som hadde krympet.  De blir riktignok noe mindre før sverming, men dette var ekstremt :-) Jeg lo litt for meg selv av tanken, og tenkte at jeg nok så den riktige dronninga snart.  Og det gjorde jeg heldigvis, ellers hadde jeg nok lurt veldig enda samme hvor latterlig det var. Biene mine har spilt meg flere puss denne sesongen. Da jeg sjekket den andre kuba etterpå så jeg det samme på en annen arbeider (og her er forøvrig dronninga merka med rødt, som er årets farge), så det er vel noe klebrig pollen av noe slag som skaper moroa.

I droneramma fant jeg et artig bygg.  de hadde bygget to smale skråstilte bygg ved siden av hverandre :-)  Biene bygger gjerne skrått på flyhullet om de får bygge helt fritt i et tomt rom, men mellom ferdig utbygde rammer gjør de sjeldent det.  Men det skjer altså :-) Det er ikke så lett å se på bildet, men de står temmelig skråstilte (nesten 45 grader på den andre voksen).

Jeg har forøvrig havnet helt i usynk med droneramme med to av delene som er i samme stadium.  Dette skjedde etter et trekk-stopp der de ikke ville bygge ut voksen.  Nå er det så sent på høsten at jeg ikke gidder å havne i en tre-ukers syklus.  Jeg skjærer vekk det som er krypeferdig.

Det er ikke så mye å melde fra topplistkuba.  Jeg så ikke dronninga, men yngel i alle stadier.  Det er ikke veldig mye fôr igjen, og jeg hadde håpet på en noe større yngling.  Kanskje jeg bør driv-fôre dem litt mer neste gang.  Men jeg har lurt på å behandle dem med maursyre i august før den vanlige runden med oksalsyre i oktober siden jeg har hatt en veldig lite effektiv droneutskjæring i denne kuba.  Syrebehandling er nødvendig mot varroa. Om jeg ikke har misforstått bør det ikke være mye fôr i cellene da.  Eller gjelder det kun honning som skal høstes, tro? Dette må jeg sjekke.

Da jeg var ferdig plugget jeg igjen hullet på siden bak som jeg har nevnt tidligere, og så åpnet jeg det ene hullet i midten på baksiden.  Avstanden er vel ca. en halvmeter, så det skulle vel gå bra.  Det ble litt forvirring der så jeg, men i løpet av de to-tre minuttene jeg studerte dem, så var det minst to bier som fant det nye hullet.  Resten fant det vel etterhvert (totalt var det snakk om max 15 bier – det var lite aktivitet).  Jeg satte den svarte festestroppen ved siden av det nye flyhullet slik det sto ved det gamle.  Kanskje det gjør det lettere for dem å finne frem?

Nå må jeg snart tenke på å høste inn kanskje.  Jeg må sjekke litt med Ole Dag i forhold til alle de uforseglede cellene og vanninnhold.  Videre må jeg lese så mye som mulig om syrebehandling av varroa siden jeg kanskje behandler topplistkuba mi med maursyre nå i august. Det blit spennende utover nå, og mye som skjer…

12. inspeksjon – God save the Queen!

Yess!! Jeg har en eggleggende dronning i avleggeren min! Jeg var kjempespent da jeg åpnet kuba i dag.  Biene var snille, og jeg brukte ikke mer røyk enn det lille jeg blåste inn i flyhullet før jeg begynte.

På tredje bakerste ramme fant jeg egg.  Ingen larver, men egg, og de lå pent i bunnen en og en.  Kun en eneste celle så jeg to egg i.  Alle de andre hadde ett eneste liggende helt nede i bunnet.  Et meget godt tegn.  Så etter en stund så jeg henne!  Den nye dronninga mi!

Jeg bestemte meg der og da for å merke henne.  Siden hun allerede la egg og var ferdig med paringsflukt så var det like greit å merke henne.  Jeg tuslet tilbake til sekken min og fant frem merkeutstyret mitt.

Det er alltid ekkelt å fange dronninga.  Konsekvensen er enorm om jeg skader eller dreper henne.  Panikken ble derfor betydelig da jeg skulle fange henne, og klypa gikk over to bier.  Jeg trodde den ene var dronninga.  Jeg slapp litt opp, og bort fløy de.  Og så så jeg ikke mer til dronninga.  Hva hadde skjedd?  Hadde jeg skadet henne?  Hadde hun fløyet sin vei? Fjærbelastningen skal være så lav at den ikke skal kunne skade henne, men likevel?  Men så etter tre-fire minutter fant jeg henne igjen på den andre siden av ramma.

Nytt forsøk, og denne gangen gikk det bedre.  Jeg fanget henne og 5-6 arbeidere.  Det var ganske fullt i dronningfangeren.  Det ble litt styr å bli kvitt arbeiderne.  De ville ikke ut!  Og så kom det til flere andre bier som ville bort til dronninga si.  Jeg ble omsider kvitt alle utenom ei som nekta å forlate dronninga.  Hun fikk bli med over i merkeburet.

Overføringen til merkeburet gikk smertefritt (det er ingen sak når først dronninga er fanget). Selve merkingen gikk også greit.  jeg lot henne tørke en fem minutters tid i merkeburet.  Og på slutten var hun helt omsvermet av bier som pleiet henne gjennom nettingen.

Det var faktisk ikke helt uproblematisk å få henne ut.  Hun ville liksom ikke gå ut av merkeburet.  Men flere og flere arbeidere kom inn, og til slutt gikk hun ut på ei av listene.  Men så ville hun ikke ned!  Etter 3-4 minutter med pleie fra hoffet sitt tuslet hun til slutt ned i kuba. Det var med stor lettelse jeg lukket topplistkuba mi!

Den vanlige kuba var i farta!  Yngelrommet var ganske fullt av lukket yngel, men det var fortsatt plass til dronninga.  Hun så jeg forresten på nest bakerste ramme.

Det hadde ikke kommet noe særlig mer honning.  Jeg må tippe litt på mengden siden det ikke er så mye lukka celler enda, men jeg tror kanskje jeg har en full kasse tilsammen i de to skattekassene jeg har på nå.  Det er jo en del honning det også :-)

På bildet her ser dere forresten hvorfor det er viktig å smelte inn rammetråden skikkelig.  Her har jeg gjort en slett jobb, og dronninga vil ikke legge egg i celler som har en bar rammetråd.  Så dermed får jeg noen rekker med tomme celler blant alle cellene med lukket yngel.

Så blir det spennde å se hvordan avleggeren utvikler seg!  Nå er det ordentlig moro å eie en topplistkube igjen! :-)  Denne kuba har gitt meg fryktelig mye hodebry, men jammen har jeg ikke lært mye i år.  Veldig mye takket være Ole-Dag som har vært tilgjengelig hele veien for alle mine panikker og rare spørsmål!