eivinds bier en birøkters dagbok

Svigers tar bilder

Det har gått en stund siden forrige innlegg.  Men det har skjedd en del i bigården. Utover dette har jeg vært nedsylta av forkjølelse og ikke akkurat prioritert blogging.

Forrige helg hadde jeg med meg svigers i bigården.  Alltid morsomt med besøk i bigården.

Dagen ble imidlertid litt annereledes enn jeg hadde regnet med.  Jeg hadde ikke fått med meg noen tegn på sverming helgen før, men da jeg åpnet kuba denne gangen var alle tegn på sverming tilstede.  Det var proppa fullt av svermeceller.  Det var kun noen helt få egg, og det var ikke bygget noe i droneramma.

Åpen Celle (Foto: Per Sundby)

Lukka celle (Foto: Per Sundby)

Jeg har brukt en del tid tidligere på å finne dronninga i denne kuba, men nå var det virkelig tid for å finne henne.

Denne dronninga meka jeg i fjor, men merkinga begynte å falle av.  Dumme meg tenkte at jeg kunne merke henne bedre til våren, men da våren kom siden det var for kaldt til å tulle for mye nedi kuba, men så kom våren og merkina var helt borte.

Jeg brukte nokså lang tid på  å finne henne, men det var helt håpløst.  De er jo nokså mange i kuba på denne tiden.  Dessuten blir jo dronninga en del mindre før sverming siden hun slutter å produsere egg.  Dette gjør det lettere for henne å fly ut med svermen.

Det var altså bare en ting å gjøre.  Sile kuba.  Da tar man en ny kasse på bunnbrettet.  Setter en kasse med et par-tre rammer i oppå.  Over dette dronninggitteret og så en ny tom kasse.  Så tar man én og én ramme og børster alle biene ned i kassa.  Så bruker man røyk til å tvinge biene ned gjennom gitteret.  De fleste går ned, mens en liten mengde går opp langs kassewveggene og opp. Dronninga og dronene kommer ikke gjennom gitteret og man kan dermed finne henne.

Disse ekstra kassene hadde jeg selvsagt ikke med meg.  Dessuten har jeg lenge planlagt å splitte kuba, så jeg trengte utstyr for en ny også.

Dermed ble det ny tur til kvelden etter at jeg hadde funnet frem utstyret og skrudd sammen en kubekrakk.  Jeg begynte å få en ganske dårlig form av forkjølelse, og jeg må si at jeg har gjort morsommere ting enn å sile kubene sent på kvelden (ca. 2030) mens alle biene var hjemme.

Biene var faktisk nokså snille.  Alle biene som jeg jager ned i kassa under rømmer også denne pga. røyken og går ut av flyhullet og opp på kuba på utsiden.  Det blir nokså mye bier, for å si det mildt.  Jeg prøvde meg på denne operasjonen i fjor også.  Jeg var nokså mye mer avslappet denne gangen.  Det hjelper å ha et år på seg.

Lang hustorie kort.   Jeg fant dronninga, men mista henne.  Hvordan er det mulig?  Joda, hun er for det første veldig rask.  Dessuten er hun ganske liten på før sverming.  På det korte øyeblikket jeg snudde meg bort og satte fra meg brenneren og henta dronningfangeren, altså 5-10 sekunder, så hadde hun kommet seg unna.

Akkurat da var det ganske få bier på veggen, så jeg er nokså sikker på at hun ikke kom seg vekk der.  jeg skjønte absolutt ingen ting en god stund, og kikket og kikket.  Men plutselig slo det meg: Premieidiot!!  Jeg hadde satt dronninggitteret med feil side opp slik at droneslusa var opp.  Denne slusa skal gjøre det mulig for evt. utklekkede droner i skattekassene å komme seg ut.  Men dronninga sto ca. 5-10 cm. unna denne og kom seg nok ut her.  Det var bare å pakke sammen og dra hjem.  Hun satt sammen med en gedigen klase med bier.

Dagen etter var det ny tur etter jobb.  Denne gangen gikk det mye bedre.  Jeg fant henne, men denne gangen var jeg forberedt.  Dronningfangeren hadde jeg i lomma.  Men det var så vidt denne gangen også.  Hun var på full fart opp den ene veggen da jeg fanget henne.

Merkeburet

Merketusjen var litt lei, så jeg sleit litt med å merke henne, men det ble et bra merke til slutt.

Som dere ser på bildet så flokket det seg fort bier rundt dronninga.

På den nye kubekrakken satte jeg en kasse med fire tavler med yngel.  Resten var tomme tavler, samt et par rammer med en del fôr.  Her slapp jeg gamledronninga nedi.  For å få med noen flere bier rista jeg nedi en del av klasen utenfor kassene jeg sila i.

Målet er at kuba ikke skal bli for svak, men de må være få nok til at dronninga ikke finner på å fly ut med noen sverm.  Alle trekkbiene går tilbake til gamlekuba hvor jeg etterlot to kasser hvor alle dronnincellene var fjernet bortsett fra en av de forseglede.

Formen har som sagt vært nokså laber denne uka, så jeg har ikke vært oppom enda.  Det skal jeg imidlertid i morgen.  Det blir veldig spennende!

Sommeren er snart over, og nå var det på tide å få klarhet i hvor mye honning det blir.  Venner og familie spør meg stadig hvor mye honning det blir, og jeg har ikke hatt særlig peiling.

Forrige uke gikk jeg til innkjøp av en fiskevekt til formålet.  Jeg lagde meg en ståltråd med løkke i hver ende for å sette på rammeendene, og en løkke på midten for å henge ramma i vekta.  Jeg tok først en tom ramme og stilte inn vekta slik at den viste null med den tomme ramma hengende under. Dette gjorde det langt enklere å lese av vekta.

Det er flere feilkilder til tallene jeg fikk: Biene som satt på ble veid.  Det var ikke mange bier i skattekassene nå.  Det var langt flere i yngelkassa.  På de rammene som det var lite bier på fikk jeg ingen synlige utslag da jeg fjernet dem med min noe unøyaktige vekt.  Jeg sjekket så en ramme med relativt mange bier på.  Jeg fikk da en forskjell på ca. 0.1 kg.  Jeg ristet ikke av flere bier etter dette, men trakk fra etter skjønn i forhold til hvor mange bier som satt på den enkelte ramma utifra de to testene jeg gjorde.

Voksen som lukker cellene blir veid.  Sammen med denne voksen vil det bli med noe honning som går tapt når voksen skrelles av før slynging.  Hvor mye dette dreier seg om vet jeg ikke helt, men veldig mange kilo kan det da ikke være.

Den siste feilkilden jeg kommer på nå er honningen som fortsatt tørker i cellene.  Det er vanskelig å anslå hvor mye dette kan være snakk om.  Når den er ferdig tørket (dvs. har en vannprosent på under 20%), veier den mindre enn når den kommer inn i kuba.

Jeg lurer forøvrig på hvorfor det er så mange celler som fortsatt ikke er lukket.  Kun ca. 30% av cellene som har nektar i seg er lukket.  Verst var det i den øverste kassa.  Jeg skjønner ikke hvorfor det tar så lang tid å tørke dem.  Kan det ha vært mye honning som kom inn forrige uke tro?  Jeg hørte Ole Dag snakket om et lusetrekk.  Dersom det har vært et slik hos meg også, så kan det jo ha kommet en del inn denne uka.  Men jeg håper det lukkes flere celler til jeg skal høste honningen.  Jeg har ikke så veldig gode tørkemuligheter hjemme at det gjør noe.

Her er en oversikt over de veide rammene:

Den totale vekta var altså over 20 kg. Med fratrekk for feilkildene jeg nevnte over, så blir det vel litt mindre, men fortsatt et bra første år med tanke på at jeg tapte omtrent 8 kg til utbygging av rammer.

Jeg sjekket 6-7 av rammene i yngelkassa.  Ingen tegn til sverming.  Yngel i alle stadier, og jeg så dronninga spankulere på den siste ramma jeg sjekket. Merkinga hennes begynner å falle av.  Merkelig at det skjer først nå hvis det i det heletatt skulle skje.  Flekken er ikke så lett å få øye på tidligere i hvertfall.  Dermed ble det en kort stund ganske stor forvirring da jeg så en arbeider med en kraftig gul flekk på ryggen i samme farge som dronningas merke. Denne bia så jeg før dronninga.

Hva i all verden var dette?  Det så da vitterlig ut som en arbeider?  Dermed tenkte jeg det bare var litt pollen, så jeg pirket borti henne med fingeren, men det satt liksom helt fast.  Men det kunne jo umulig være dronninga som hadde krympet.  De blir riktignok noe mindre før sverming, men dette var ekstremt :-) Jeg lo litt for meg selv av tanken, og tenkte at jeg nok så den riktige dronninga snart.  Og det gjorde jeg heldigvis, ellers hadde jeg nok lurt veldig enda samme hvor latterlig det var. Biene mine har spilt meg flere puss denne sesongen. Da jeg sjekket den andre kuba etterpå så jeg det samme på en annen arbeider (og her er forøvrig dronninga merka med rødt, som er årets farge), så det er vel noe klebrig pollen av noe slag som skaper moroa.

I droneramma fant jeg et artig bygg.  de hadde bygget to smale skråstilte bygg ved siden av hverandre :-)  Biene bygger gjerne skrått på flyhullet om de får bygge helt fritt i et tomt rom, men mellom ferdig utbygde rammer gjør de sjeldent det.  Men det skjer altså :-) Det er ikke så lett å se på bildet, men de står temmelig skråstilte (nesten 45 grader på den andre voksen).

Jeg har forøvrig havnet helt i usynk med droneramme med to av delene som er i samme stadium.  Dette skjedde etter et trekk-stopp der de ikke ville bygge ut voksen.  Nå er det så sent på høsten at jeg ikke gidder å havne i en tre-ukers syklus.  Jeg skjærer vekk det som er krypeferdig.

Det er ikke så mye å melde fra topplistkuba.  Jeg så ikke dronninga, men yngel i alle stadier.  Det er ikke veldig mye fôr igjen, og jeg hadde håpet på en noe større yngling.  Kanskje jeg bør driv-fôre dem litt mer neste gang.  Men jeg har lurt på å behandle dem med maursyre i august før den vanlige runden med oksalsyre i oktober siden jeg har hatt en veldig lite effektiv droneutskjæring i denne kuba.  Syrebehandling er nødvendig mot varroa. Om jeg ikke har misforstått bør det ikke være mye fôr i cellene da.  Eller gjelder det kun honning som skal høstes, tro? Dette må jeg sjekke.

Da jeg var ferdig plugget jeg igjen hullet på siden bak som jeg har nevnt tidligere, og så åpnet jeg det ene hullet i midten på baksiden.  Avstanden er vel ca. en halvmeter, så det skulle vel gå bra.  Det ble litt forvirring der så jeg, men i løpet av de to-tre minuttene jeg studerte dem, så var det minst to bier som fant det nye hullet.  Resten fant det vel etterhvert (totalt var det snakk om max 15 bier – det var lite aktivitet).  Jeg satte den svarte festestroppen ved siden av det nye flyhullet slik det sto ved det gamle.  Kanskje det gjør det lettere for dem å finne frem?

Nå må jeg snart tenke på å høste inn kanskje.  Jeg må sjekke litt med Ole Dag i forhold til alle de uforseglede cellene og vanninnhold.  Videre må jeg lese så mye som mulig om syrebehandling av varroa siden jeg kanskje behandler topplistkuba mi med maursyre nå i august. Det blit spennende utover nå, og mye som skjer…

Yess!! Jeg har en eggleggende dronning i avleggeren min! Jeg var kjempespent da jeg åpnet kuba i dag.  Biene var snille, og jeg brukte ikke mer røyk enn det lille jeg blåste inn i flyhullet før jeg begynte.

På tredje bakerste ramme fant jeg egg.  Ingen larver, men egg, og de lå pent i bunnen en og en.  Kun en eneste celle så jeg to egg i.  Alle de andre hadde ett eneste liggende helt nede i bunnet.  Et meget godt tegn.  Så etter en stund så jeg henne!  Den nye dronninga mi!

Jeg bestemte meg der og da for å merke henne.  Siden hun allerede la egg og var ferdig med paringsflukt så var det like greit å merke henne.  Jeg tuslet tilbake til sekken min og fant frem merkeutstyret mitt.

Det er alltid ekkelt å fange dronninga.  Konsekvensen er enorm om jeg skader eller dreper henne.  Panikken ble derfor betydelig da jeg skulle fange henne, og klypa gikk over to bier.  Jeg trodde den ene var dronninga.  Jeg slapp litt opp, og bort fløy de.  Og så så jeg ikke mer til dronninga.  Hva hadde skjedd?  Hadde jeg skadet henne?  Hadde hun fløyet sin vei? Fjærbelastningen skal være så lav at den ikke skal kunne skade henne, men likevel?  Men så etter tre-fire minutter fant jeg henne igjen på den andre siden av ramma.

Nytt forsøk, og denne gangen gikk det bedre.  Jeg fanget henne og 5-6 arbeidere.  Det var ganske fullt i dronningfangeren.  Det ble litt styr å bli kvitt arbeiderne.  De ville ikke ut!  Og så kom det til flere andre bier som ville bort til dronninga si.  Jeg ble omsider kvitt alle utenom ei som nekta å forlate dronninga.  Hun fikk bli med over i merkeburet.

Overføringen til merkeburet gikk smertefritt (det er ingen sak når først dronninga er fanget). Selve merkingen gikk også greit.  jeg lot henne tørke en fem minutters tid i merkeburet.  Og på slutten var hun helt omsvermet av bier som pleiet henne gjennom nettingen.

Det var faktisk ikke helt uproblematisk å få henne ut.  Hun ville liksom ikke gå ut av merkeburet.  Men flere og flere arbeidere kom inn, og til slutt gikk hun ut på ei av listene.  Men så ville hun ikke ned!  Etter 3-4 minutter med pleie fra hoffet sitt tuslet hun til slutt ned i kuba. Det var med stor lettelse jeg lukket topplistkuba mi!

Den vanlige kuba var i farta!  Yngelrommet var ganske fullt av lukket yngel, men det var fortsatt plass til dronninga.  Hun så jeg forresten på nest bakerste ramme.

Det hadde ikke kommet noe særlig mer honning.  Jeg må tippe litt på mengden siden det ikke er så mye lukka celler enda, men jeg tror kanskje jeg har en full kasse tilsammen i de to skattekassene jeg har på nå.  Det er jo en del honning det også :-)

På bildet her ser dere forresten hvorfor det er viktig å smelte inn rammetråden skikkelig.  Her har jeg gjort en slett jobb, og dronninga vil ikke legge egg i celler som har en bar rammetråd.  Så dermed får jeg noen rekker med tomme celler blant alle cellene med lukket yngel.

Så blir det spennde å se hvordan avleggeren utvikler seg!  Nå er det ordentlig moro å eie en topplistkube igjen! :-)  Denne kuba har gitt meg fryktelig mye hodebry, men jammen har jeg ikke lært mye i år.  Veldig mye takket være Ole-Dag som har vært tilgjengelig hele veien for alle mine panikker og rare spørsmål!

Ny uke, nye oppgaver. Jeg har klødd meg i hodet for å finne ut hvordan jeg best skal oppnå to ting: Unngå sverming og skaffe meg nok ferdig utbygde rammer. Dersom jeg havner i en svermesituasjon er det veldig greit å ha noen ferdig utbygde rammer. Jeg diskuterte dette en del med Ole-Dag og fortalte at jeg droppa den opprinnelige planen om å utvide med en ny kube. En ny kube ville på kort sikt ha løst en del problemer samt at jeg ville gått en mye sikrere overvintring med to vanlige kuber.

Av litt praktiske årsaker og noen økonomiske (jeg har allerede sprengt mitt opprinnelige budsjett), så venter jeg med kube nummer tre til neste år. Vi kom frem til å ta en litt halvfarlig, men hvis den fungerer, veldig fin løsning.

Jeg smeltet inn 10 nye byggeanvisninger som Lars kvalitetssikret før jeg dro. Planen var å flytte opp en av de to kassene under dronninggitteret og sette det over dronninggitteret. Deretter satte man en kasse med 10 byggeanvisninger, og så den andre kassa som opprinnelig var under dronninggitteret nederst. Med så bra trekk som jeg forventer denne uka så vil de forhåpentligvis bygge disse rammene ut pent. I så tilfelle har de mye plass og svermefaren kan være over for i år med yngel over tre kasser. Dersom jeg er veldig uheldig vil de ikke bygge ut, og nå når dronninga plutselig har bare 10 utbygde rammer å boltre seg på kan man ende med svermetrang og sverming. Jeg valgte likevel å sjanse på dette.

Dersom kassa over dronninggitteret ikke var tatt i bruk skulle jeg ta den med hjem, hvis ikke la den stå øverst. For å kunne gjøre dette var det viktig å finne dronninga slik at hun kom under dronninggitteret. Det ville bli en utfordring så sent på året da det er mye bier i kuba.

Det var 14 grader i skyggen på kubeplassen, og stor aktivitet på flybrettet. Det kom inn bier med orange og lysegult pollen.

Biene var snille og rolige. De hadde gnaget seg igjennom papiret, men det hadde nok skjedd ganske nylig. Det var ikke mange bier i øverste kasse, og rammene var tomme så vidt jeg kunne se. Denne kassa ble derfor med hjem. De hadde ikke rørt anvisningene annet enn å gnage av litt voks.

Å finne dronninga så sent i sesongen er ikke lett. Det kryr av bier på rammene. Planen var derfor å benytte en ikke helt optimal løsning, men som er beskrevet i alle bøker. Man setter en kasse med ti rammer som er tom for bier på bunnen, deretter et dronninggitter, og så en kasse uten rammer oppå. Så tar man ramme for ramme å rister alle biene nedi kassa, og med røyk jager man biene ned gjennom gitteret. Bare droner og dronninga kommer seg ikke igjennom, og blir dermed igjen. Så finner man enkelt dronninga.

Dette er teorien. Teorien var ikke helt tilstede i dag. Jeg så ganske snart et problem: Biene ville krype opp etter at de var ristet nedi. Jeg blåste røyk ned som en gal for å jage dem ned, men det var stadig noen som krøp opp og over kanten. Jeg prøvde så å bruke børsten og børste dem over kanten og ned, men da datt det alltid ned noen på bakken også. Temmelig farlig om dette skulle skje med dronninga som aldri har orientert seg på denne kubeplassen.

Da jeg var ferdig var det masse bier på bakken. Jeg kunne redde en del av dem, som disse som hadde samlet seg på denne stokken. Noen skuffet jeg opp med en børste og ristet ned i kuba igjen, men jeg mistet nok fort et par hundre husbier i dag er jeg redd, om ikke mer.

Det andre problemet var at jeg ikke hadde flere kasser, så jeg måtte stable rammene uten bier ved siden av. Ikke helt bra å sette yngel slik alene uten bier til å varme opp. Først da jeg kom hjem tenkte jeg på at jeg kunne ha tømt kassa som skulle tas med hjem og brukt den siden det var mindre farlig med de tomme rammene. Man kan ikke tenke på alt heller.

Etter å ha tatt fire rammer sviktet motet. Med denne metoden var sjansen farlig stor for å miste dronninga. Dette kunne jeg ikke sjanse på. Jeg hadde begynt med den nederste, men trodde helt hun var i den øverste. Jeg tenkte som så: Jeg sjanser på at hun er i den øverste og setter den nederst. Så setter jeg den andre på toppen. Neste uke ser jeg hvor det er egg og om jeg har tatt feil. I så tilfelle omrokkerer jeg bare.

Jeg kikket igjennom kassa på bunnen som hadde 10 byggeanvisninger. Der var det nesten ikke en eneste bie. Hva? Hvor i allverden var de alle sammen? Så kikket jeg på forsiden (jeg sto bak), og der var det en stor klase som klynget seg på forsiden. Jeg hadde jaget dem ut med all røyken min! Dette er ikke noe jeg skal prøve igjen før jeg har mer erfaring og har hørt med Ole-Dag hvordan dette egentlig skal gjøres.

Men jeg tenkte jeg kunne ta en rask kikk igjennom rammene siden jeg likevel skulle se etter dronningceller. Dronningceller fant jeg ikke annet enn et par som ikke hadde noe i seg. Men så plutselig gjorde hjertet et hopp da jeg så henne på en av rammene jeg helst trodde hun var på.  Dette siden jeg så en del egg der som viser at hun “jobbet” i området. Jeg holdt ramma med venstre hånd, skyndte meg bort og hentet dronningfangeren og fikk henne opp sammen med to arbeidere! Med litt tynn røyk igjennom gitteret og mild risting forsvant arbeiderne ut av sprekkene som var akkurat store nok for dem men for små for dronninga.

Jeg hadde øvd meg litt på hvordan jeg så kunne riste dronninga ned i merkeburet, og det gikk overraskende lett. Verre var det å få tusjen til å virke. Dumme meg hadde ikke testa den på forhånd. Men det kom da farge til slutt, og dronninga vikk en fin gul flekk. Det er en fjorårsdronning, og hun skal dermed ha gul farge.  Så var det bare å løsne presset fra stempelet.

Etter noen minutters tørketid fjernet jeg stempelet og la merkeburet på rammelistene. Hun tuslet rolig og bedagelig ut, og ble møtt av hoffet som ga henne litt mat. Slik sto hun et kort halvminutt før hun tuslet ned mellom rammene. Dette var verdt alt slitet og bekymringen. Første gangen jeg ser henne! Det skal bli mye lettere senere nå når hun har farge.

Etter at pulsen la seg litt, benyttet jeg anledningen til å fjerne en av seksjonenen i droneramma. De hadde igjen bygget pent. Her ser dere resultatet etter utskjæringa. Neste uke er jeg i rute og skjærer ut lukka yngel.

Så gjorde jeg noe som jeg etter at jeg kom hjem tror var feil. Jeg satte den kassa som hadde vært nederst opp på toppen over dronninggitteret, og kasse 2 (1. skattekasse) nederst med droneramma i. Jeg må sjekke igjen med Ole-Dag hvem av disse kassene som egentlig skulle nederst. Dronninga er nå nederst med kassa som hadde 5 nyutbygde rammer og en del egg. Håper det går bra.

Diagnosebrettet som jeg skulle sjekke og som ble renset for to uker siden slik at jeg kunne sjekke varroanedfall ble tatt ut for sjekk. Det var helt umulig å telle noe som helst, for brettet var fullt av rester fra avispapiret som de hadde gnagd vekk :-)

Topplistkuba har det ikke bra. Biene var skikkelig hissige. Jeg ble angrepet av flere bier bare jeg sto ved flyåpningen lenge før jeg foretok meg noe. En slik plutselig hissig oppførsel er ikke et godt tegn.

Det var litt trafikk ved flyhullet, men det så ut som en del av biene orienterte seg, og det kom ikke veldig mange bier med pollen. Noen kom det likevel, så jeg var optimistisk siden de ikke pleier å komme med pollen med mindre de har yngel.

Inne i kuba opplevde jeg denne kuba mye mer hissig enn den andre, til tross for at den andre fikk mye røffere behandling. Det var veldig lite forseglet yngel, og jeg så ingen(!!) larver eller egg. Sola hadde gått bak en sky, og jeg kunne lett ha oversett egg (jeg kan ikke holde voksen på skakke i en topplistkube), men jeg burde ha sett larver om det var noen der. Det var en del droner der, men det var ikke urovekkende mye.

Det er fortsatt vanskelig å beregne bistyrke, men jeg vil tro den var 2-3, altså dårligere enn for et par uker siden. De hadde riktignok bygget litt på byggeanvisningen min (ca. 8-10 cm ned) som er et godt tegn.

En sjekk av varroanedfallet var lite oppløftende.  Det var mye bøss på brettet, og jeg kan ha tatt feil i forhold til hva jeg skal telle, men jeg kom til over 150, altså tre ganger så mye som det burde være. Kan dette ha noe med saken å gjøre?

Jeg må høre med Ole-Dag hva jeg gjør nå. Jeg håper fortsatt at en dronning er på veg. Men etter mine beregninger bør det være egg der neste uke, og i hvertfall om to. Men går det bra så lenge? Bør jeg flytte over et par rammer med egg og yngel fra den andre kuba? Eller er denne kuba historie allerede? Dette liker jeg skrekkelig dårlig men har dessverre alt for lite erfaring til å bedømme situasjonen skikkelig.