Inspeksjon – Ingen egg men snodige dronningceller

Maurene tar biene

Maurene tar biene

Det er nå to uker siden jeg splitta kuba mi. Denne helgen håpet jeg å se egg i den gamle kuba fra den nye dronninga.

Siden det nå begynner å bli tørt bestemte jeg meg for å droppe røykpusteren.  Det har jeg gjort flere ganger før og det har stort sett gått greit.  Denne gangen var de imidlertid ganske sure.

Jeg pleier å starte hver inspeksjon med å sitte et par minutter og kikke på flybrettet.  Da får jeg inntrykk av hvordan trekket er, hva slags pollen de drar inn osv.  Det pleier alltid å gå bra å sitte rett ved, selv med ansiktet 30cm unna.  I helgen var de imidlertid sure og likte ikke at jeg satt så nærme.

Jeg la merke til at en del bier lå på bakken og sloss med maur.  Det var nok tungt lasta trekkbier som har havnet på bakken, og som da sliter med å komme seg opp igjen siden maurene kaster seg over dem.  Jeg begynner å bli svært lite glad i maur.

Avleggeren går greit.  Jeg fant egg der, om enn ikke så mye.  De hadde fyllt igjen mye av yngelrommet med nektar.  Selvsagt hadde jeg glemt å ta med meg en ny kasse som jeg hadde gjort klar, så dermed lå det allerede her an til en ny tur dagen etter.

I gamlekuben håpet jeg å se egg.  Det gjorde jeg ikke, og jeg sjekket svært nøye.  Biene  var grisehissige.  Jeg sprayet vann på dem, og det hjalp marginalt, og jeg savna virkelig røykpusteren.   Dette kombinert med en temperatur på over 30 grader bidro ikke akkurat til en kosetur i bigården.  Noen ganger er det greit å bare ha et par kuber :-)

Men det var altså ingen egg der, og selv om jeg virkelig håpet å se det, ville det i seg selv ikke vært  noen krise.  Det kunne gå enda en uke før jeg hadde en eggleggende dronning.  Det som gjorde meg svært utilpass var at jeg så noen dronningceller i kuba!  Dette forvirrer meg veldig, for de kunne umulig ha arbeideregg å lage cellene på forrige uke!  Og i følge Ole-Dag (som jeg selvsagt ringte for å konsultere) var det for tidlig å få en eggleggende arbeider.

I cellene var det larver, så noe rart holder de på med.  Men hva?  I etterkant slo det meg at dronningcellene var litt små.  Jeg fjernet selvsagt disse cellene.  Det er visst ikke noe håp om at jeg får se en eggleggende dronning neste uke.

Merka ramme med egg

Merka ramme med egg

Uansett var det eneste fornuftige å gjøre å sette inn ei ramme med egg fra den andre kubene.  Er de dronningløse vil de starte byggingen av dronningceller.

Jeg måtte som sagt tilbake dagen etter for å sette på en kasse til i avleggeren.  De fikk fire rammer med byggvoks, og 6 ferdigbygde.  Jeg flytta noen rammer og et par med nektar opp, og erstattet med tomme rammer.  Nå skal dronninga ha litt å boltre seg i.  Trekket burde være såpass bra nå at de skulle bygge ut anvisningene greit.

Jeg sjekket ramma med egg i gamlekuben, men de hadde ikke begynt å bygge dronningceller enda.  Det blir derfor svært spennende neste uke hva jeg finner i kuba.

Inspeksjon av kuber (i flertall)

En uke har gått siden jeg splittet kuba mi etter at en full svermemodusalarm var gått.

Inspeksjonen startet med at jeg oppdaget at jeg hadde glemt røykpusteren. Heldigvis var det et greit trekk i dag, og selv om det var litt vind. En god del ilter summing var det, men det gikk i grunnen greit. Jeg har vel trolig blitt mer hardfør på slikt etter et år som birøkter. Så lenge dressen er tett er deg greit uansett bienes humør, men kanskje er biene mine ekstra snille? Vanligvis pleier jeg å lukte røyk å svette når jeg kommer hjem.  En liten forbedring var det jo også at jeg denne gangen kun luktet svette

To bikuber

To bikuber

Den nye kuba med den gamle dronninga har kommet greit igang. Jeg så henne tusle på tavlene, og hun har begynt å legge egg. Ingen svermeceller å se. De har fortsatt en del plass, så jeg satte ikke på noen skattekasse. De er jo ikke så forferdelig mange heller. Sammenligna med den gamle kuba så er forskjellen enorm.

I den gamle kuba hadde det kommet en håndfull nye svermeceller siden sist. Det bekrefter det jeg mente jeg så; at gamledronninga la egg helt opp til splittingen selv om det ikke var mye hun hadde lagt. Jeg fant ramma med den lukkede dronningcella.

Jeg tok en kikk på den og slo fast at den var uklekket. Så tok jeg en kikk på resten der jeg så en håndfull dronningceller før jeg sjekket den nye kuba (i tilfelle dronninga var borte der og de trengte en dronningcelle). Deretter tenkte jeg å sjekke at dronningcella fortsatt var uskadd i den gamle kuba før jeg ødela de andre dronningcellene og cellekoppene med egg. Da oppdager jeg til min store overraskelse at cella var klekket. Enten sjekket jeg bare alt for dårlig, eller så klekket hun der og da mens jeg jobba med den andre. Det er vel mest sannsynlig at det første er tilfelle siden hun vel bruker en stund på å gnage seg ut.

Ødelagt dronningcelle

Ødelagt dronningcelle

Jeg kan ikke for at jeg mistrives med å ødelegge dronningceller. Det virker liksom bare helt feil å drepe en påbegynt dronning. Men det må vel til. Et trist syn er det uansett.

Jeg gjorde ikke noe forsøk på å finne dronninga. Hun er vel ute og parer seg i godværet. Uansett vil jeg ikke merke henne før hun har begynt å legge egg i tilfelle merkinga påvirker flygeevnen på noen måte.

Den gamle kuba var temmelig tjukk av bier nå som den sto på to kasser, selv om det var godt trekk. Jeg satte derfor på en kasse til siden det er meldt knallvær hele neste uke.

Så blir det spennende å se neste uke om det har kommet egg i den gamle kuba.

11. inspeksjon – Mens vi venter på dronninga…

Det er nå tre uker siden jeg lagde avleggeren min.  Forrige uke var jeg forvirra over å ikke se noen intakte dronningceller. Var det krøpet en dronning tro?  Jeg satte inn en ramme med egg slik at de kunne lage dronningceller om nødvendig.

Spenningen var derfor stor denne uka i forhold til hva jeg ville se.  Det var en varm dag ved bikubene.  Gredestokken viste 24 grader i skyggen, men det var liksom en trykkende varme, og inni bidrakta var det veldig varmt.

Det gamle bifolket blir bare tristere og tristere.  Det er lite bier igjen, og av disse er mange droner.  Jeg vurderer å gjøre det av med dem slik at dronene ikke tar all honningen som er der, men det ble ikke denne uken heller.  Snart er det liksom ikke så mye å slå sammen med avleggeren.  Vi får se hva jeg gjør når jeg har en leggende dronning i den andre.

Avleggeren var i farta.  Her var det nå mange bier etter at all yngelen var krøpet.  Spenningen økte mens jeg jobbet meg innover i kuba.  Jeg huska ikke helt i farten hvilken list som hadde ramma med egg fra forrige uke.  Da jeg endelig kom frem til den fant jeg ingen dronningceller.  Ikke en antydning en gang.  Kun lukket yngel.

Det er to mulige forklaringer på det.  Enten skjer det samme som med det gamle; bifolket mener alt er i orden, men dronninga mangler.  Alternativet er det klart mest sannsynlige; det har krøpet en dronning som ikke har begynt å legge egg enda.  Normalt ville man vel nå vært temmelig sikker på det siste.  Dronningløse bifolk vil nesten alltid bygge dronningceller når de får egg fra en annen kube.  Men denne kuba har gitt meg så mye hodebry og overraskelser at jeg ikke tar noe for gitt.  Om en ukes tid bør jeg finne egg der. Og når det kommer så langt at det er lukket yngel vil jeg ikke se droneyngel i arbeiderceller (pukkelyngel).  Det har jeg sett nok av.

Den vanlige kuba har nå begynt å komme seg igjen etter at den mista så mye yngel.  Yngelrommet er fullt av lukket yngel, larver og egg.  Dronninga spankulerte rolig på 5 ramme bakfra. De hadde begynt å bygge på droneramma igjen også, samt bygget ut det siste som ikke var utbygd fra byggeanvisningne i et par av rammene fra tidligere.  Jeg klarer ikke helt å anslå honningmengden.  det er ikke allverden mange rammer som er godt dekket, men mange har bra tyngde.  Så tiden vil vise.

Biene trakk inn store mengder pollen, både i avleggeren og i den vanlige kuba.  Det meste var helt mørkt blågrønt.  Resten var knall oransje. Da jeg kom hjem og fant fram “Den store biplanteboka” stemte dette fint med geitrams.  Den så jeg rundt i området også, så mest sannsynlig er det vel den.

I sekken min ligger en hentelapp fra posten klar for nok et refraktometer fra Hong Kong: Denne gang et som går til 90 brix og ikke sørgelige 32 :-) Mer om dette senere…

10. inspeksjon – Har det krøpet noen dronning, tro?

Nå har jeg kommet i rutine med å inspisere kubene mine på onsdager. Fordelen er at jeg slipper å tenke på dette i helgene når det er så mye annet som skjer. Ulempen er at det er litt mørkt når jeg sjekker biene (vanskelig å se egg osv), og kubene er fulle av bier siden alle er hjemme.

Det første jeg la merke til var at av gammel vane hadde satt stroppene helt ute ved kantene på topplistkuba mi. Problemet med dette er at jeg nå har en avlegger på ene sida, og flyhullet på denne var nesten helt stengt. Heldigvis hadde biene plass til å komme forbi

Det gamle bifolket i topplistkuba er stadig et tristere syn. Heldigvis ser produksjonen av droner ut til å ha stagnert. Jeg så ingen larver eller egg, og det var kun en håndfull lukket yngel. Men det var en lukket dronningcelle der. Denne blir det jo ikke noen dronning av, men en del av biene prøver tydeligvis enda å gjøre noe med saken.

I avleggeren forventet jeg å se fine lukkede dronningceller. Men den gang ei. Denne topplistkuba mi har jammen jammen gitt meg mye hodebry. Ved forrige inspeksjon, nøyaktig en uke tidligere, så så jeg tre dronningceller med larver i. To av dem så jeg kun små rester av, mens den siste som var kommet lengst sist uke så slik ut som vist på bildet. Det så ut for meg som om det var gnagd hull i den. Dette er jo veldig merkelig, for det mangler minst en dag på at det kan ha krøpet en dronning fra de cellene jeg så forrige uke siden ingen av dem var lukket.

Med mindre også dette bifolket har problemer, så er den eneste forklaringen at det har krøpet en dronning, og har det det, så må det ha skjedd fra en celle som var lukket forrige uke som jeg ikke så, samt at denne cella hadde en larve som var kommet lenger i utviklingen enn de jeg så. Dette virker ikke så veldig sannsynlig, men er eneste alternativ til dronningløs kube. For å være helt på den sikre siden satte jeg inn en ramme fra den vanlige kuba med egg i. I bytte fikk den den tommeste ramma fra avleggeren som kun hadde noen få celler med uklekket yngel. Jeg var temmelig nøye med å fjerne alt som kunne ligne dronningceller, selv om ingen så ut til å være i bruk. Jeg vil ikke lage noe svermekluss i den vanlige kuba. Neste uke får vi forhåpentligvis svaret på om kuba er dronningriktig eller ikke.

I den vanlige kuba var yngelkassa full av egg. Jeg så dronninga denne gangen også, og jeg blir alltid glad av å se henne.

De hadde ikke foretatt noe mer bygging av voks, så hovedtrekket er nok over for i år. Det er fortsatt et par rammer som mangler utbygging nederst i hjørnene. Heller ikke droneramma hadde noe ny voks.

I skattekassene begynner det å bli litt vekt, og cellene er mørkere ettersom biene omdanner nektar til honning. På bildet ser dere ramme med mest lukka honningceller. Skulle gjerne sett flere av dem, men det blir da noe honning i år. Jeg synes det er vanskelig å anslå vekta, men det blir da noen kilo.

9. inspeksjon – endelig dronningceller

På onsdag hadde jeg sesongens 9. inspeksjon. Siden vi skulle bort i helgen så ble det nok en gang en onsdagstur. Jeg var etter forholdene heldig med været. Det var kun litt duskregn innimellom, men ellers relativt vindstille og pent. Først da jeg dro hjem kom det varslede storregnet. Jeg var ganske heldig med timingen med andre ord.

Nå kunne jeg endelig sette en endelig og beviselig diagnose på bifolket i topplistkuba mi. Forrige uke så jeg mange celler med flere egg i. Men jeg syntes de lå helt nede i bunnen, noe som normalt tilsier at en dronning har lagt dem, så jeg hadde et ørlite håp om at det var en dronning i kuba igjen, og at cellene med multiple egg kun skyldtes at dronninga var fersk. Den gang ei. Da jeg sjekket kuba igjen nå så var den full av droneyngel, og kun droneyngel.

Denne gangen hadde jeg min første ulykke med behandlingen av voksen også. Alle nettstedene som omtaler topplistkuber på nettet advarer mot at voksen er skjør, og at man må unngå at voksen sitter fast i veggen. Jeg slurvet med å kutte den løs, og dro den litt for brått opp. Resultatet var at voksen nesten revnet av. Den hang så vidt igjen. Jaja, tenkte jeg. biene reparerer vel skaden, men før jeg rakk å tenke den tanken helt ferdig raste biten av og deiset ned på kuba. Biene fløy til alle kanter og var alt annet enn blide. Flaks i uflaksen så var biten som ramla av nesten hele biten med kukket droneyngel. Den ble derfor med hjem sammen med droneutskjæringen fra den andre kuba.

Avleggeren i topplistkuba hadde bygget noen dronningceller. Jeg hadde ventet meg en god del, men fant ikke så mange som virket skikkelig utviklet. Jeg så en del som ikke så ut til å ha innhold. Kanskje så jeg feil, og at det var larver i dem, men jeg tror egentlig ikke det. Det var litt mørkt og vanskelig å se skikkelig ned i cellene. Men jeg så i hvertfall to dronningceller som helt sikkert hadde larver i seg. Så da skulle det forhåpentligvis gå bra med dette bifolket. Rammene var blitt en del lettere, og siden været var litt halvdårlig byttet jeg en tom ramme (som hadde klekket ut den lukkede yngelen som hadde vært i den fra den andre kuba) med en ny ramme full med fôr. Jeg håper det var nok sammen med det brukbare været som nå er meldt.

Den vanlige kuba var ikke like i farta som sist, men så har de mistet ganske mange husbier også. De hadde f.eks. ikke bygget videre på de rammene som var nesten ferdig utbygd uken i forveien. Men jeg så dronninga, og vekta hadde da økt noe. Det blir spennende å se hvor sterkt kuba blir påvirket av å ha mista så mange bier og yngel.

Jeg slurva litt med røykpusteren, og resultatet var at den slukket før jeg kom til den vanlige kuba. Men de virket såpass rolige at jeg ikke gadd å gjøre noe med det siden jeg brukte plasthansker som biene uansett ikke stikker igjennom. Det gikk helt greit. Litt halvhissige var de da jeg kom ned til yngelkassa der det var fullt av bier, men ikke så mye at jeg gadd å gjøre noe med røykpusteren. Denne kuba har på alle måter vært eksemplarisk.

Men et stikk ble det! Det må ha sittet igjen en bie på drakta da jeg kom ned til bilen. Det var bare 14 grader, og kanskje var det derfor den ikke fløy tilbake til kuba. Eller den satt kanskje fast. Uansett stakk den meg da jeg ikke så den og satte hånda rett over den og klemte den. Dermed fikk jeg et stikk i langefingeren på høyre hånd helt nederst. Det ble litt småekkelt å skrive på maskin dagen etter :-)

Hvis været holder seg kan det bli en bra uke. Det blir spennende å se hvordan tilstanden er neste gang. Jeg lurer litt på om tre kasser holder. Jeg synes det er så vanskelig å anslå når de trenger ny kasse. Jeg kjenner vekta øker, men det er ikke så veldig mange lukka celler med honning. Men det er heller nesten ingen tomme celler. Så hvor mye plass er igjen liksom? Sammenligner jeg de andre rammene med den som er tyngst er det litt igjen, så det holder trolig med de to skattekassene som er på nå. Men sikker er jeg ikke, og det er ikke flere ledige utbygde rammer igjen. Men vi får ta det problemet om det kommer :-)