Da vi var på vei ut til bilen kom jeg på at jeg helt hadde glemt at jeg hadde tenkt å sette inn noen nye rammer og fjerne pakkveggene som står i skattekassene. Siden poden var med passa det svært dårlig å snu, så jeg bestemte meg for å fortsette og heller dra igjen til uka om det så svært trengende ut.

Junior har tidligere nektet å få på seg bidress de gangene jeg har spurt om han vil prøve, men denne gangen gikk det fint da vi alle sammen skulle ha på. Dressen var forøvrig latterlig konstruert i lukkemekanismen. Det var et stort utildekket hull ved glidelåsen som ikke kunne tettes, men heldigvis hadde jeg med meg ducttape (man drar da aldri noe sted uten slikt).

Mikke Mus måtte klare seg uten dress, men han var presumptivt immun mot stikk. Siden det ikke ble noe stikk på ham, er det fortsatt en rådende teori at han er immun.

Biene var svært snille i dag, og det var lite behov for røyk. Den sterke kuba så veldig fin ut. Mye bra yngelproduksjon. Men det hadde stagnert noe med trekket. Jeg fant ikke en eneste cellekopp.

I den svake kuba fant jeg fire-fem cellekopper, men ingen hadde egg. De hadde heller ikke bygget noe videre på anvsiningene som var urørt forrige uke. Om det betyr at de ikke har ressurser eller om de nærmer seg sverming kan en jo lure på. Jeg tipper det første, men skulle jeg ta feil er det ingen krise så lenge de ikke stikker før neste helg. Jeg har tenkt å sette igang igjen toppistkuba i sommer, så neste helg er et godt tidspunkt uansett.

Jeg flyttet over to byggeanvisninger til den sterke kuba og erstattet med to ferdigbygde rammer (den ene med egg). Den svake kuba er konsekvent mer hissig enn den sterke. Ikke mye, men merkbart. Det synes jeg er snodig siden de hadde den gamle dronninga som hadde svært rolige bier tidligere. Siden jeg heller ikke har sett snurten av henne siden forsommeren i fjor har jeg fundert litt på om de har klart å foreta et stille dronningskifte uten at jeg har sett det. Snart må jeg finne henne uansett, og da kommer det vel på det rene.

I fjor hadde merkingen hennes nesten blitt borte, så jeg merket henne på nytt. Kanskje har hun klart å fjerne det igjen. Hun hadde gul farge, og det er lett å forveksle med pollen. De andre fargene er mye enklere å se.

Poden prøvde flere ganger å få respons fra biene. "Biene! Hallo biene. Biene!" Vi prøvde å si at de nok ikke hørte noe som helst (bier er døve), men han var ganske standhaftig i forsøkene.

Neste uke har jeg altså tenkt å sette igang topplistkuba. Det gleder jeg meg til. jeg har for lengst innsett at den er upraktisk og vanskeligere å jobbe med. Men den lærer meg mye om biene, og det er artig å prøve noe annet.

Det blir spennende å se om interessen til junior holder. Kanskje jeg får mye fin hjelp fremover? Dette bildet skulle i hvertfall (min) bestefar ha sett. Det hadde han nok likt!