Vi er igang med 2011-sesongen

Første kikk etter vinteren

Våren har kommet og jeg har hatt et par inspeksjoner. Tida har bare gått så alt for fort, og det har gått dårlig med bloggingen.

For to og en halv uke siden foretok jeg første inspeksjon. Det var fortsatt en del snø igjen, men biene var igang. Alle tre kubene hadde aktivitet og dro inn pollen. et godt tegn! Temperaturen var for kald til noe særlig inspeksjon. Jeg åpnet bare den ene så vidt og sjekket fôrnivået. Og så sammenlignet jeg med vekten til de to andre. Den ene var klart tyngre enn de to andre, men jeg så ikke så stor forskjell på aktiviteten.

Ny mursparkel

Alle kubene fikk rengjorte bunnbrett. Etter tips fra Ole-Dag skaffet jeg meg en mursparkel for å skrape bunnbrettene og diagnosebrettene. Det gikk mye fortere. Så dro jeg over en gassgflamme for å desinfisere.
Til slutt fikk alle kubebeina en runde med vselin for å hindre mauren å komme seg så lett opp. Så mye mer skjedde ikke denne gangen.

To uker senere (i helgen som var) sjekket jeg igjen. Denne gangen var det 18 grader på kubeplassen og jeg kunne sjekke mye bedre. Det ble ikke noen positiv opplevelse.

Snøen var borte og det var aktivitet ved kubene, men da jeg kikket nedi var det store forskjeller. Den ene som fikk ny dronning i fjor gikk ganske bra. En del yngel, mye fôr igjen enda. Kun litt mugg nederst på de bakerste rammene. Veldig lite, men en indikasjon på at det har vært litt fuktig vår der. Jeg angret umiddelbart på at jeg ikke måkte litt mer rundt kubene og fjernet snøen på takene.

Den neste (med gammel dronning) var veldig svak. Kun litt yngel, lite mat og generelt veldig lite bier. Den siste var en enda større skuffelse. Denne hadde bare droneyngel, men var faktisk litt stekere enn den andre kuben. De to kubene her var ikke så mye å samle på. Jeg gikk utifra at jeg hadde eggleggende arbeider. Først på vei hjem kom jeg på at jeg hadde glemt å sjekke om det kun var ett og ett egg i cellene og egg midt i cellene som tyder på droneleggende dronning. Da gjorde jeg i tilfelle en bommert. For det jeg gjorde var å fjerne rammene med droneyngel, erstatte med ny pakkramme, og sette over den andre kuben med bitømmerbrett og avispapir imellom. I tilegg fikk kuben under en ramme med mye yngel og en ramme med mye fôr fra den sterke kuba.

Den svake kuba med dronning hadde enda mer mugg nederst. Det var ikke ekstremt mye, bare litt nederst. Jeg vurderte litt frem og tilbake, men det var en del nektar og pollen i rammene, så jeg lot de bli, men fjernet voksen nederst som hadde mugg på seg og skrapte av rammene. Håper biene er sterke nok til å ta resten.

Den eneste skikkelige positive tingen var at mauren så ut til å la dem være i fred. De var mange av dem under, men kun en og annen på selve kubene. Vaselinen så ut til å ha gjort jobben sin.

Nytt bunnbrett

Forrige helg fikk jeg endelig tatt turen til bikubene mine igjen. Det var andre gang i år (forrige gang måkte jeg litt snø og sjekket med stetoskop at de var i live). Jeg trengte truger denne gangen også, men det var forsvunnet nokså mye snø, og oppe ved kubene gikk det fint å droppe trugene.

Planen denne gangen var å gi dem et rengjort bunnbrett. Den enkleste måten å fikse dette på er å ha med et rent hjemmefra. Da kan man flytte den første kuba direkte over på det nye bunnbrettet. Dette kan man så rengjøre før man gjør tilsvarende bytte på kube nummer to osv.

Jeg filmet mens jeg jobbet for å lage en instruksjonsvideo på bikuben.org. Du kan se videoen her.

Mugg i døde bier

Det var ikke noe veldig pent syn som møtte meg. Jeg er ny og har ikke annet å sammenligne med enn fjoråret, men årets bunnbrett så mye verre ut enn i fjor. Det var en del døde bier på bunnbrettet, og det må ha vært fuktig, for det var gått mugg i det også. Når muggen kommer blir det vanskelig for dem å fjerne uhumskehetene, så jeg regner med de ble glade for vårrengjøringen :-)

Jeg har lurt på hvorfor det var så mye mer fukt i år enn i fjor. Kubene står på en liten forhøyning i terrenget, så det skulle ikke være noe problem med drenering. Ole-Dags teori virker mest sannsynlig: Det har tatt tid med snøsmeltingen og våt snø har ligget langs kubeveggene for lenge. Neste år skal jeg måke dem ned litt tidligere og litt grundigere.

Gassflammen dreper styggedommen

Rengjøringen foregår ved å skrape dritten ned i en pappeske (som bør brennes etterpå). Så brenner man bunnbrettet med en gassflamme for å drepe alle uhumskhetene.

Jeg burde definitivt ha hatt en større brenner, for det tok en god stund å fikse to bunnbrett med den lille Créme Brûlée-brenneren min.

Det var for kaldt denne dagen å kikke noe nærmere nedi. Jeg løfta bare halvveis på den bakerste ramma for å se at de fortsatt hadde igjen mat nok til neste uke.

Denne uka hadde jeg den første vanlige inspeksjonen. Mer om det i neste post.

Enda mer om fôring, og besøk i bigården

Fôringen drar ut.  Jeg var ute i bigården igjen i dag, og på to dager hadde de tatt ned noe, men ikke så mye som jeg håpet.  Jeg gikk ned i begge kubene for å sjekke hvor mye fôr de har i rammene/listene.

Den vanlige kuba står på 8 rammer.  Jeg sjekket 6 av rammene, og ca. 1/3 var forseglet, mens resten var full av sukker.  Jeg synes det er vanskelig å anslå hvor langt fra de er å være fulle, men det var ingen celler som var tomme.  De jobber uansett med å tørke den.

Topplistkuba var det litt annerledes med.  Den har inntil nylig hatt en del lukka yngel.  Nå var det veldig lite igjen.  Det har jo frigjort noen celler, men det var et par av listene som hadde en del tomme celler, og ikke alle av disse har hatt yngel.  Så hvorfor i allverden tar det så lang tid for dem å ta ned sukkeret?  Denne har jo sukkere i et siderom, så det blir jo litt lenger veg for dem, men ikke SÅ mye lenger.  Jeg skjønner meg ikke på denne kuba.

En annen ting jeg syntes så litt suspekt ut var de to listene med voks, og de to løse rammene jeg hadde plassert i siderommet ved siden av bøtta med sukkersirup.  Disse står der for å tømmes.  Det var fullt av bier på dem, og de var IKKE tomme.  Enten har de nettopp begynt å tømme dem, eller så er de faktisk i full sving med å fylle dem.  Disse står et stykke fra yngelleiet, og det er en skillevegg og en bøtte i mellom, så jeg hadde ikke forventa det.

Jeg besteme meg for ikke å fylle på noe mer nå.  Det er såpass mye igjen at det kan stå en to-tre dager om de ikke øker farten betraktelig.  Når de har tatt ned alt er det lettere å vite sikkert hvor mye de faktisk har tatt imot.

Forrige uke oppdaget jeg at bunnplata i topplistkuba var fuktig i kanten.  Jeg antok det er regn som har slått inn sidelengs og så rent inn på plata.  Dette stemmer imidlertid ikke helt med vinkelen.  Jeg tok plata ut, og som dere ser på bildet så hadde faktisk nedfallet begynt å mugge.  Dette er svært uheldig.  Hva i allverden gjør jeg med dette?

Jeg startet med å skrape vekk så mye jeg kunne av dritten på plata. Videre sagde jeg vekk 2 cm slik at den ikke lenger går kant-i-kant med veggen.  Er det regn som er synderen så er problemet nå løst.  Men jeg stusser litt på at det kan ha rent inn på denne måten, for det stemmer liksom ikke at den skal ha helling denne vegen (den står nokså flatt).  Det andre som får meg til å stusse er at flekken stemmer ganske godt med rommet inne i kuba.  Er det kondens fra inne i kuba som kan ha gjort dette?  I såfall ligger jeg svært tynt an til vinteren.  De har en 5 cm tykk isoporplate på toppen, så det virker litt rart.

Det jeg lurer på nå er om jeg bør dekke plata med aluminiumsfolie eller noe.  Den vil i det minste ikke trekke inn fuktigheten. Forblir dette et problem, så vurderer jeg å fjerne den helt, eller evt. sette den andre vegen med sidelistene opp slik at det blir en glipe på 1 cm mellom plata og nettingbunnen.  Med dette blir det bedre luftsirkulasjon.  Her må jeg rådføre meg litt med Ole-Dag tror jeg.

Jeg fikk endelig ordna med isolasjon for skilleveggene.  Forrige helg fikk jeg mamma og pappa til å ta med seg noe 2 cm tykk isopor jeg hadde liggende hos dem.  Nå fikk jeg skåret ut dette til profilen av skilleveggene.  På bildet ser dere isoporen på skilleveggen som har åpningshullene hvor biene passerer for å få tilgang til rommet med fôrbøtta.  Når fôringa er over tetter jeg åpningen dere ser på bildet med isopor også. Nå skal de holde seg varme i vinter med forhåpentligvis lite kondens.

En siste artig ting bør nevnes:  Mens jeg jobbet i bigården hørte jeg plutselig noen rope navnet mitt nede ved vegen.  Jammen var det ikke Ellef og Ingrid som syklet forbi.  Brodern hadde nevnt for dem at kubene mine stod her, så de hadde sett etter meg, og så var jeg tilfeldigvis der akkurat da.  Jeg hadde med meg en ekstra bijakke som Ingrid lånte.  Hun rakk å få en rask titt ned i den vanlige kuba mi.

Jeg hadde akkurat snakket om at biene var så rolige og snille, for det var de i topplistkuba som jeg nettopp hadde vært i, og den har alltid vært litt hissigere enn den andre, selv om begge er ganske snille.  Men denne gangen var det motsatt.  Jeg slurva litt med røyken og før jeg visste ordet av det fikk jeg et stikk gjennom hansken.  Jeg hadde heldigvis fått Ingrid til å gå litt unna til jeg hadde mer oversikt over kuba.  Med denne overraskelsen fikk jeg henne til å rygge enda litt mer unna, men med litt effektiv røyklegging ble de rolige igjen slik at hun kunne komme  helt bort :-)  Jeg foretok imidlertid ikke noen særlige operasjoner der nede mens hun stod der siden humøret deres var litt dårlig.  Det er jo årstiden for dårlig biehumør :-)

Ellef på sin side måtte stå på god avstand siden han ikke hadde noe slør.  Ingen av oss hadde spesielt god tid, så det ble bare Ingrid som fikk en kikk nedi. Det kommer vel flere anledninger senere hvor han kan få en bedre kikk, og til våren/sommeren er det jo adskillig morsommere å kikke nedi også, og med godt vær er biene i langt bedre humør også.