Eggleggende arbeider og forsvunne bitømmere

Det har vært litt klabb og babb i det siste for min del. Manglende dronning i avleggeren etter siste sverming var det siste. Nå ser det ut til at jeg har fått en eggleggende arbeider der. Helt sikker er jeg ikke, så jeg venter noen dager til jeg har lukket yngel.

Det var bare egg og dagsgamle larver der nå. I de fleste cellene var det bare ett egg, og det lå relativt i midten som er et veldig godt tegn siden eggleggende arbeidere gjerne legger i kanten. Men det var en del med to egg, og noen med tre. Og i dronecellene var det fire-fem. Det kan være en nyklekket dronning som feiler litt i starten. Hovedargumentet mot dette er temmelig sterkt: Det har gått for mange dager siden dronningen ble klekket. Så eneste mulighet for dette er om de svermet i en runde til og jeg ikke fikk med meg dette slik at denne dronninga ble klekket senere enn jeg trodde. Dette tror jeg ikke så mye på før jeg ser det, men jeg velger likevel å vente litt så jeg får beviset i de lukkede cellene.

Og det nærmer seg innhøsting. Jeg har fri på torsdag og fredag og skal høste inn og slynge da. I dag skulle jeg sette på bitømmerne. Det var bare det lille problemet at jeg ikke fatter hvor de er blitt av. Jeg var helt sikker på hvor de var trodde jeg, men jeg finner dem altså ikke.

Det er jo selvsagt kjedelig, for dermed går innhøstingen mye tregere. Nå må jeg børste av bier på hver eneste tavle, og det blir mange bier i lufta. Jaja. Vi får ta det som kommer. Denne feilen skal jeg i hvertfall ikke gjenta til neste år.

Inspeksjon og bitømming

Det har nærmet seg tid for innhøsting igjen en stund nå. Jeg har utsatt det litt delvis pga. at juli og begynnelsen av august passer meg dårlig for slike operasjoner. Dessuten håpet jeg å få litt lynghonning i år også. Jeg fikk litt lyng i fjor, men svært lite.

Det ble ikke noe lyng i det heletatt i år. Når jeg skriver dette har jeg allerede slynget (mer om det senere), og det ble aldri behov for honningløsneren i år.

Biene har spist mye av honningen de siste tre-fire ukene. Jeg burde ha høsta mye tidligere, men som sagt passa det dårlig. Det spiller egentlig ikke så stor rolle for meg hvor mye honning jeg får. Det er jo artig å få mye siden det delvis er et mål på hvor bra jeg gjør jobben min, men jeg trenger ikke all honningen utover det. Dette er et rent hobbyprosjekt, og jeg har nok honning til eget bruk uansett ;-)

Søndag inspiserte jeg altså kubene, og det var da jeg bestemte meg for å høste denne uka. Nå begynte det å minke ganske mye i reservene, og jeg kunne like gjerne fôre dem nå. Dermed var det duket for flere turer til bikubene denne uka.

Uka har bestått i mye stikk. På søndag fikk jeg et lite stikk i hånda. Jeg fikk det ikke skikkelig med meg, men regner med jeg klemte en bie mens jeg jobba. Og det ble flere stikk utover uka.

Bitømmer

Bitømmer i bitømmerbrett

På mandag satte jeg på bitømmere. Jeg trodde jeg måtte fjerne dronninggitteret, og dermed måtte jeg løfte av kassene (turte ikke å trekke den rett ut i tilfelle dronninga satt på). Men etter å ha snakka med Ole-Dag skjønte jeg at det kunne ha stått på selv om jeg satte på bitømmeren. Det er nok plass imellom og hindrer ikke tømmingen.

Det var sent på kvelden så jeg satsa på at biene ikke var så flyvillige og droppa dermed røyk (latskapen lenge leve). Jeg vet jeg for kort tid siden lovte at jeg ikke skulle inspisere uten røk, men det gjorde jeg da heller ikke. Dette var ikke en inspeksjon, kun en kort operasjon.

Planen holdt stort sett stikk (legg merke til denne doble betydningen folkens). Det var veldig få bier som letta, men de som først letta var ganske sure. Alt gikk fint helt til en bie kom seg på innsiden av sløret.

Jeg tok tilfeldigvis opp en kort video med mobilkameraet. Jeg lurte på om jeg kunne få frem hvor hissige biene på sløret mitt var. Det gjorde jeg ikke (ikke så lett å se på opptaket at de er mer hissige enn de biene som midt på sommeren tusler nysgjerrig rundt på sløret, det sees liksom lettere fra innsiden). Men Jeg viser den her likevel siden den avslører en viktig lite sak: Borelåsen som skal dekke over glidelåsen til sløret var blitt våt, og den løsnet nok underveis. Som dere ser på videoen er den mer eller mindre åpen. Jeg antar det var der det gikk galt, for jeg endte altså med et stikk i tinninga.

Onsdag gikk med til vaske utstyret fra i fjor. Det var selvsagt vasket før jeg satte det fra meg også, men jeg ga det en omgang med kokende vann nå for å være sikker på at alt var rent og fint.

Så kom torsdag, og det var innhøstingsdag. Her gjorde jeg en generaltabbe ved å begynne alt for sent. Dette ga meg nokså store problemer utover kvelden.

Det er et stykke for meg å gå til kubene. Jeg har ikke målt, men jeg antar det er ca. 100 meter på en kronglesti i bratt oppoverbakke. Dette går fint normalt, men er selvsagt en ulempe når jeg skal bære tungt utstyr opp og ned. Jeg hadde med meg to bøtter med invertsukkert fra Honningcentralen. Dermed måẗte jeg også ha med meg to ekstra kasser.

Bistikk i armen halvannet døgn etter

Bistikk i armen halvannet døgn etter


Vel oppe begynte jeg å ta av kasser. Det var nesten tomt i kassene, men ikke helt. Dermed måtte jeg ta ut en og en ramme og børste vekk de som klamret seg fast. Det var såpass sent og kaldt at de ikke ønsket å fly. Biene som først fløy var i motsetning til på mandag snille og upåklagelige. Merkelig hvor store forskjeller det er på humøret deres. Mulig det har påvirket dem at de har vært stengt inne et par dager.

Det gikk greit med første kasse. Det var den tyngste, så jeg bar den ned i to omganger ved hjelp av en av tomkassene jeg hadde med. men så begynte det raskt å mørkne. Kubene står i en lysning i skogen, men det er betydelig mørkere enn i de helt åpne områdene.

Til slutt var det så mørkt at jeg sleit seriøst med å se hva jeg holdt på med. Det var da jeg fikk et par ekstra stikk; ett i venstre arm (tror bia kom i klem i en av foldene), og ett i høre pekefinger (den klemte jeg da jeg skulle plukke opp noe). Kan ikke klage på at de stikker meg når jeg klemmer dem direkte. Det var ikke noe spor av hissighet fra resten, så jeg må ha klemt dem.

Fôr fra Honningcentralen

Fôr fra Honningcentralen

Fôringa ble en utfordring. Jeg har ikke brukt slike ferdige bøtter fra HC før. De har en klistrelapp over lokket som man skal dra av. Så skal man klemme inn lokket, snu bøtta mens man trykker og så sette den på bitømmerbrettet. Undertrykket man har laget i bøtta skal hindre at det renner ut.

Akkurat hvordan hullet eller hullene i toppen ser ut aner jeg ikke, for jeg så ikke noe som helst da jeg satte det på. Antar det er flere små hull, men hvem vet, kanskje er det bare ett :-) Jeg prøvde å kjenne med hansken, men kjente ingen ting.

Det gikk fint med avleggeren, men på den andre så jeg plutselig at det kom en del bier ut på fremsiden. Jeg fikk en ekkel følelse, og dro ut innskudsbrettet under kuba. Ganske riktig, der var det en liten dam med sukkerkliss. Var jeg i ferd med å lage en større katastrofe her? Jeg venta kanskje i 5 minutter, og så sjekka jeg brettet igjen. Dammen var ikke blitt noe større. Dermed antar jeg at undertrykket hadde blitt så stort at det slutta å renne. Skulle det være en lekkasje i lokket så er katastrofen et faktum, men jeg tror vel helst at det gikk bra.

På vei ned igjen sleit jeg kraftig med å se stien. Stien går langs en svært bratt skråning den første biten. Der hadde jeg ikke lyst til å havne, så jeg la meg langt innenfor med resultat å egentlig ikke gå på noen sti. jeg snubla flere ganger, men klarte meg uten å gå i bakken. Det gjorde jeg derimot med den ene kassa på veg ned tidligere på dagen, men kassa landa på meg så det gikk bra med den, og på vei opp igjen gikk jeg på to små trær.

Vel nede ved bilen etter at alt var gjort ferdig var jeg søkkvåt. Ja, jeg glemte visst å skrive at det under siste halvdel av operasjonen regnet svært kraftig.

En liten ting jeg må nevne til slutt: Jeg pleier å ta av meg sløret på vei ned igjen for ikke å skremme alle bymenneskene som trimmer i Maridalen. Men siden jeg hadde en del bier på drakta så gikk jeg med slør og hansker på. Det gjør jo folk nokså nysgjerrige. Jeg fikk mange rare blikk, men det var et par ting som er verdt å nevne. To stykker sykla forbi meg, og jeg fikk med meg slutten av setningen: “… en birøkter. Enten det eller CSI!”

Et halvt minutt etterpå kjørte det en buss forbi. Det er en snuplass og holdeplass der. Bussen kjørte inn på holdeplassen og snudde. Jeg trodde dette var en av ruten som skulle snu her, men neida. Bussjåføren kjørte saaaaakte forbi meg, svingte inn på snuplassen en gang til, kjørte sakte forbi på snuplassen før han kjørte videre på ruta si.

Jeg fikk lyst til å rope “Ingen ting å se her! Trekk tilbake!”. Kanskje jeg skal gjøre det nestegang ;-)

Innhøsting

Denne helgen hadde jeg bestemt meg for å høste inn honningen. Jeg målte vekta på rammene to uker på rad, og så ingen endring i vekt (se tidligere poster). Jeg tok dette som et tegn på at alle trekk var over, også lyngtrekket. Jeg har som tidligere nevnt ikke slynget sommerhonningen for seg selv, så all honningen sto på kuba.

Før innhøstingen er det en god idé å sette på en bitømmer.  Man setter da inn et bitømmerbrett mellom skattekassene og yngelkassa.  I dette brettet er det et hull i midten.  Her setter man en bitømmer som er et innretning som slipper biene igjennom i bare en retning.

Når biene som er i skattekassa blir adskilt fra dronninga, vil de snart prøve å komme seg nærmere henne.  De finner etterhvert hullet og går via bitømmeren og over til yngelkassa.  Når de først har kommet hit kommer de ikke tilbake.

Det er to typer bitømmere som er vanlig i Norge.  Den ene, kalt Portman i USA, er en liten sak man setter nede i hullet i bitømmerbrettet.  Biene passerer to fjærer som de må presse fra hverandre for å passere, og som spretter igjen bak dem.  Denne er meget sikker i forhold til at biene ikke klarer å gå tilbake, men det tar et par dager å tømme skattekassa.  Dessuten kan droner som er større enn arbeiderne sette seg fast og stanse helle tømmeprosessen.  Den andre typen er den dere ser på bildet her.  Den  har to sett med sluser som bare snevrer seg inn, men har ikke fjærer.  Siden det ikke er fjærer så passerer biene enkelt.  De sliter med å finne veien tilbake, men står den på noen dager, så finner de veien tilbake etterhvert.  Jeg brukte denne og satte den på sent på kvelden før jeg skulle høste.

For de av dere som har sette denne før vil nok umiddelbart reagere på monteringen på bildet.  Bitømmeren skal stå på skrå, fra hjørne til hjørne!  Dette skjønte ikke jeg, og pinlig nok konkluderte jeg med at denne nok ikke passet til norsk standard, og kappet av en halv centimeter på hver side får at det skulle være plass til biene å komme ut.  Oppklaringen kom da jeg snakket med Ole-Dag på telefon.  Enda et rart spørsmål han har måttet svare på :-)

Jeg kom tilbake dagen etter i ellevetiden, men dette var nok litt tidlig med tanke på når jeg satte på bitømmeren.  Jeg hadde nok halvert mengden bier i kassa, men det var altså mange igjen.  Det hjalp vel heller ikke på at hullene ble noe større som resultat av kappingen min med baufil.  Dessuten hadde jeg latt dronninggitteren stå på under siden det var så mørkt da jeg kom til bigården (jeg bare dytta inn bitømmerbrettet mellom kassene).  Det var nok heller ikke så lurt.  Dermed måtte jeg børste alle rammene, og operasjonen med bitømmeren var vel mer eller mindre bortkasta.

Jeg satte en tom kasse ved siden av den fulle.  Så tok jeg en og en ramme fra den fulle, børstet bort alle biene og satte i den andre.  Biene er i fullt robbemodus på denne årstiden og oppsøker alt som lukter honning.  Dermed kom biene fort tilbake.  Jeg la et brett over den tomme kassa etterhvert som jeg fyllte den.  Det ble med et par-tre bier i hver av kassene, men etter at de hadde fyllt seg med honning fløy de ut mens jeg bar dem ned til bilen.  Det var ingen bier igjen da jeg tok dem inn i bilen.  Været var heldigvis bra, og det var ikke mange bier som angrep, og jeg trengte svært lite røyk.

Tilbake sto yngelkassa, og denne hadde nå en betydelig mengde bier nå som plassen de hadde å boltre seg på var redusert til en tredjedel.

I topplistkuba så alt bra ut.  Jeg så dronninga, og det var yngel i alle stadier.  De hadde imidlertid lite fôr, og jeg fôret begge kubene med 2.5 liter 1.7:1 sirup (det blir ikke snakk om å høste noe mer fra yngelkassa i den vanlige kuba, for det var veldig lite honning der).

Men det er et problem i topplistkuba.  Den står med 15 lister, og yngelen er spredt utover nesten alle rammene.  Dette skyldes at den arvet mange rammer fra den havarerte kuba, og disse var fulle av pollen og litt honning.  Dermed har dronninga måtte spre yngelen ganske mye.  Dette er i grunnen ganske snodig, for det er en betydelig spredning, og jeg fant yngel på 13 av listene (selv om tre-fire av dem hadde svært lite)!! Til vinteren begrenser jeg plassen til et sted mellom 7 og 10 lister tenker jeg, og dermed må mange bort.  Etter litt konsultasjon med Ole-Dag er planen å småfore dem til yngelen er borte.  Da flytter jeg over alle overskuddsrammer til andre siden av en skillevegg og lar biene tømme disse selv.  Så forer jeg dem inn for vinteren.

Det var noen veps i kuba, noe jeg ble litt bekymra for.  Ole-Dag mente dette gikk greit og at det ikke var flere enn at biene hamlet opp med dette selv.  Etter at jeg snakka med ham så jeg faktisk en veps bli halt ut av kuba av et par bier.

Da jeg kom hjem var det slyngingen av honningen som sto for tur.  Mer om dette i neste blog-post.  Følg med, følg med :-)

17. inspeksjon – måling av vanninhold

Jeg har i den siste tiden fundert på når jeg skal høste inn honningen.  Det som har holdt meg tilbake har vært at svært mange av cellene ikke er lukket.  Det betyr ofte at vanninnholdet er for høy.  Biene lukker cellene når det er tørt nok.

Men mine rammer har hatt store deler av cellene åpne i flere uker.  Og nå er det ikke noe trekk å snakke om.  Hva var dette?  På onsdag forrige uke (ja, jeg er på etterskudd med denne posten) tok jeg med meg refraktometeret og dro til bigården.

Jeg sjekket i to åpne celler i tilfeldige rammer ved å trekke ut et par dråper med pipette.  De viste henholdsvis 82 brix/16% vann og 79 brix/19% vann.  Som jeg har skrevet i tidligere poster så forvirrer disse skalaene meg.  Brix er vektprosent av sukker.  Siden honning i all hovedsak er vann og sukker, så skulle 79 brix tilsi 21 vektprosent vann.  Når dette så tilsvarer 19% så kan det ikke være samme skala, og jeg har antatt at det siste er volumprosent.

Birøkterbøkene oppgir bare sine tall i prosent, så det er ikke godt å si om dette er volum- eller vektprosent.  Men uansett skala ser dette bra ut.  Enten er tallene greie, eller så er de bra.  Det er best å være sikker så jeg unngår gjæring.

Jeg gikk ikke ned i yngelkassa på den vanlige kuba.  Det får jeg ta denne uka.

I topplistkuba kunne jeg heller ikke denne gangen finne dronninga.  Men jeg så yngel i alle stadier.  Rammene begynner å bli lette, noe jeg så forrige uke også, så jeg tok med meg sirup med 2 kg sukker i forholdet 1.7:1.  Jeg tenker jeg tar med flere denne uka også.  Men de står med 15 lister, og må ned i under 10, så neste gang må jeg flytte over flere av rammene til naborommet, og la biene tømme dem slik jeg gjorde med fem stykker tidligere.  Disse fem har vært tomme et par uker, og nå fikk jeg endelig somla meg til å ta dem med hjem.

Denne uka skal jeg sette på bitømmer.  Jeg kjøpte en ny av portman-typen.  Denne er litt treigere til å tømme enn den jeg allerede hadde.  Men til gjengjeld kan den stå noen dager.  Den andre bør helst settes på dagen før.  Dermed slipper jeg en ekstra tur.

På lørdag er planen å høste inn.  Det blir spennende!