eivinds bier en birøkters dagbok

Første dag i ferien, og vi skulle på tur denne dagen og en stund fremover.  Kubene måtte derfor sjekkes på forhånd.

Jeg var virkelig ikke helt i slaget i går. Jeg var helt nedsylta av forkjølelse og ikke klar i toppen i det heletatt. Men det bryr ikke biene seg om, og behovet for en sjekk var der like sterkt.

Den nye dronninga i avleggeren fant jeg fort med det fine røde merket hun fikk forrige uke.  Det var yngel i alle stadier, og alt var i sin skjønneste orden.

Så kom det vanskelige valget:  Skulle jeg slå sammen avleggeren med det gamle dronningløse bifolket denne dagen?  Jeg har i tidligere poster skrevet litt om at jeg har veid for og i mot, men jeg endte altså med å bestemme meg for å slå dem sammen.

Normalt ved sammenslåing så dreper man den dronninga man ikke vil ha, legger dobbelt avispapir i mellom de to bilfolkene og lar biene tygge seg vei i mellom.  De bruker akkurat nok tid gjennom avispapiret til å bli vant til den nye dronninglukta og venne seg til hverandre.  Men hvordan legge avispapir mellom de to bilfolkene i denne kuba?

Her gjorde jeg et veldig dårlig valg. Jeg bestemte meg for å fortsette uten avispapir.  begrunnelsen var som følger:  Bifolket jeg skulle slå inn var uten dronning (men med eggleggende arbeider).  De har gjentatte ganger bygget dronningcelle over droneegg, så de har vel en viss følelse av dronningløshet.  Dessuten har de blitt så få at de kun dekket et par rammer.  Bistyrke to mot en kube med bistyrke sju-åtte kanskje skulle være lett match om det skulle bli bråk, så jeg tok sjansen.  Men været har ikke vært på min side, og slike sammenslåinger er mer risky på dager der alle biene er hjemme og sturer.  Enda en grunn for å bruke avispapir.

Det jeg ikke tenkte på og som jeg må delvis skylde på mitt særdeles uklare hode for, var muligheten for at biene fra det gamle bifolket vil drepe min nye fine dronning.  Det kan skje når de ikke får tid til å venne seg til lukta først.  Jeg kom på i bilen på veg hjem at jeg faktisk hadde med meg tape og avispapir i sekken også (har alltid med det, men har ikke brukt det på mange uker).  Så jeg kunne ha fått til en konstruksjon med avispapir mellom de to bifolkene med litt tape som hjelp.  Tiden vil vise hvor dum jeg har vært!  Jeg sendte en sms til Ole-Dag litt senere på kvelden for å høre hvor dum jeg har vært, og fikk bekreftet at avispapir nok hadde vært lurt, ja.  Han har etterhvert fått mange rare spørsmål fra meg denne sesongen :-)

Det beste er å bli kvitt den eggleggende arbeideren på forhånd.  Å finne henne er håpløst.  Men hun har aldri vært ute av kuba i motsetning til de fleste andre biene i denne kuba.  Det er vel neppe så veldig mange husbier igjen siden det ikke er annet enn litt spredt droneyngel.  Jeg tok derfor med meg en og en ramme, gikk et stykke vekk fra kuba og børstet vekk alle biene.  Denne litt røffe behandlingen ble de ikke noe videre imponerte over, og det var et virrvarr av bier i lufta med høyt turtall.  En del angrep ble det også, men ingen stikk.

De biene som har vært ute av kuba før, fløy straks tilbake til kuba. Der landet de på fronten.  Inngangen var plugget igjen, så de kom seg ikke inn den vegen.  De listene jeg hadde børstet av satte jeg bak en skillevegg slik at de ikke kunne gå inn igjen dit.  Til slutt var alle rammene borte, og det var bare noen få bier igjen.  Disse børstet jeg vekk.

Jeg får håpe at den eggleggende arbeideren ble med en av rammene, hvis ikke kan hun ha funnet veien inn igjen.  Med en vanlig kube ville man tatt med seg kuba langt vekk og børstet av der, og så tatt de tomme kubedelene med tilbake.  Her hadde jeg to bifolk i samme kube, så denne teknikken fungerer ikke i dette tilfellet.

Men hva skulle jeg gjøre med de gamle listene?  Jeg fjernet så mye som mulig av droneyngelen.  Dvs. de fikk etterlatt et krater med larveguffe som de selv må ordne opp i. I det ene tilfellet fikk skrellgaffelen litt vel godt tak, og resultatet var et hull i voksen på størrelse med en knyttneve. Dette får de også fikse selv. Disse ble satt inn til avleggeren.

Jeg fjernet så de fleste rammene uten yngel fra avleggeren.  Her var det mest honning.  Dette trenger de nok i dette dårlige været, så disse satte jeg på andre siden av skilleveggen som jeg bruker til foring, og åpnet hullene i mellom.  Dermed kan de hente honningen fra disse rammene og flytte dem tilbake til rammene på riktig side av skilleveggen. Rommet ellers er tett for bier fra utsiden, så røving fra andre bier er ikke et problem.

Avleggeren fikk økt sitt rom med tre-fire rammer. To av disse var byggevoks.  Hovedgrunnen til at jeg satte dem inn var at jeg måtte øke lengden slik at trekkbiene fra det gamle bifolket fikk tilgang til sin gamle inngang. Da hadde gjort meg ferdig med det nye yngelrommet åpnet jeg inngangen deres igjen, og ganske fort gikk de inn i kuben igjen.

Allverdens mye honning har de ikke, så jeg får ta en sjekk på fôrsituasjonen neste gang og se om de trenger mer sukker om været blir like dårlig fremover.

Alt var greit i den vanlige kuba.  Det var ikke mange bier ute, og desto flere sinte bier inne som sturet i det dårlige været og passet på honningen sin.  Det ble mye røyk og sinte bier over alt.  Men også dette har blitt en vane.  Jeg burde vel egentlig byttet til plasthansker, for det endte med et stikk igjennom hansken til slutt, men noe sløv har jeg vel blitt.  Ett stikk på en dag hvor jeg herjet med biene er vel ikke så ille.

Det blir særdeles spennende å se hvordan det går neste uke.  Lever dronninga mi da, mon tro?

Yess!! Jeg har en eggleggende dronning i avleggeren min! Jeg var kjempespent da jeg åpnet kuba i dag.  Biene var snille, og jeg brukte ikke mer røyk enn det lille jeg blåste inn i flyhullet før jeg begynte.

På tredje bakerste ramme fant jeg egg.  Ingen larver, men egg, og de lå pent i bunnen en og en.  Kun en eneste celle så jeg to egg i.  Alle de andre hadde ett eneste liggende helt nede i bunnet.  Et meget godt tegn.  Så etter en stund så jeg henne!  Den nye dronninga mi!

Jeg bestemte meg der og da for å merke henne.  Siden hun allerede la egg og var ferdig med paringsflukt så var det like greit å merke henne.  Jeg tuslet tilbake til sekken min og fant frem merkeutstyret mitt.

Det er alltid ekkelt å fange dronninga.  Konsekvensen er enorm om jeg skader eller dreper henne.  Panikken ble derfor betydelig da jeg skulle fange henne, og klypa gikk over to bier.  Jeg trodde den ene var dronninga.  Jeg slapp litt opp, og bort fløy de.  Og så så jeg ikke mer til dronninga.  Hva hadde skjedd?  Hadde jeg skadet henne?  Hadde hun fløyet sin vei? Fjærbelastningen skal være så lav at den ikke skal kunne skade henne, men likevel?  Men så etter tre-fire minutter fant jeg henne igjen på den andre siden av ramma.

Nytt forsøk, og denne gangen gikk det bedre.  Jeg fanget henne og 5-6 arbeidere.  Det var ganske fullt i dronningfangeren.  Det ble litt styr å bli kvitt arbeiderne.  De ville ikke ut!  Og så kom det til flere andre bier som ville bort til dronninga si.  Jeg ble omsider kvitt alle utenom ei som nekta å forlate dronninga.  Hun fikk bli med over i merkeburet.

Overføringen til merkeburet gikk smertefritt (det er ingen sak når først dronninga er fanget). Selve merkingen gikk også greit.  jeg lot henne tørke en fem minutters tid i merkeburet.  Og på slutten var hun helt omsvermet av bier som pleiet henne gjennom nettingen.

Det var faktisk ikke helt uproblematisk å få henne ut.  Hun ville liksom ikke gå ut av merkeburet.  Men flere og flere arbeidere kom inn, og til slutt gikk hun ut på ei av listene.  Men så ville hun ikke ned!  Etter 3-4 minutter med pleie fra hoffet sitt tuslet hun til slutt ned i kuba. Det var med stor lettelse jeg lukket topplistkuba mi!

Den vanlige kuba var i farta!  Yngelrommet var ganske fullt av lukket yngel, men det var fortsatt plass til dronninga.  Hun så jeg forresten på nest bakerste ramme.

Det hadde ikke kommet noe særlig mer honning.  Jeg må tippe litt på mengden siden det ikke er så mye lukka celler enda, men jeg tror kanskje jeg har en full kasse tilsammen i de to skattekassene jeg har på nå.  Det er jo en del honning det også :-)

På bildet her ser dere forresten hvorfor det er viktig å smelte inn rammetråden skikkelig.  Her har jeg gjort en slett jobb, og dronninga vil ikke legge egg i celler som har en bar rammetråd.  Så dermed får jeg noen rekker med tomme celler blant alle cellene med lukket yngel.

Så blir det spennde å se hvordan avleggeren utvikler seg!  Nå er det ordentlig moro å eie en topplistkube igjen! :-)  Denne kuba har gitt meg fryktelig mye hodebry, men jammen har jeg ikke lært mye i år.  Veldig mye takket være Ole-Dag som har vært tilgjengelig hele veien for alle mine panikker og rare spørsmål!

Det er nå tre uker siden jeg lagde avleggeren min.  Forrige uke var jeg forvirra over å ikke se noen intakte dronningceller. Var det krøpet en dronning tro?  Jeg satte inn en ramme med egg slik at de kunne lage dronningceller om nødvendig.

Spenningen var derfor stor denne uka i forhold til hva jeg ville se.  Det var en varm dag ved bikubene.  Gredestokken viste 24 grader i skyggen, men det var liksom en trykkende varme, og inni bidrakta var det veldig varmt.

Det gamle bifolket blir bare tristere og tristere.  Det er lite bier igjen, og av disse er mange droner.  Jeg vurderer å gjøre det av med dem slik at dronene ikke tar all honningen som er der, men det ble ikke denne uken heller.  Snart er det liksom ikke så mye å slå sammen med avleggeren.  Vi får se hva jeg gjør når jeg har en leggende dronning i den andre.

Avleggeren var i farta.  Her var det nå mange bier etter at all yngelen var krøpet.  Spenningen økte mens jeg jobbet meg innover i kuba.  Jeg huska ikke helt i farten hvilken list som hadde ramma med egg fra forrige uke.  Da jeg endelig kom frem til den fant jeg ingen dronningceller.  Ikke en antydning en gang.  Kun lukket yngel.

Det er to mulige forklaringer på det.  Enten skjer det samme som med det gamle; bifolket mener alt er i orden, men dronninga mangler.  Alternativet er det klart mest sannsynlige; det har krøpet en dronning som ikke har begynt å legge egg enda.  Normalt ville man vel nå vært temmelig sikker på det siste.  Dronningløse bifolk vil nesten alltid bygge dronningceller når de får egg fra en annen kube.  Men denne kuba har gitt meg så mye hodebry og overraskelser at jeg ikke tar noe for gitt.  Om en ukes tid bør jeg finne egg der. Og når det kommer så langt at det er lukket yngel vil jeg ikke se droneyngel i arbeiderceller (pukkelyngel).  Det har jeg sett nok av.

Den vanlige kuba har nå begynt å komme seg igjen etter at den mista så mye yngel.  Yngelrommet er fullt av lukket yngel, larver og egg.  Dronninga spankulerte rolig på 5 ramme bakfra. De hadde begynt å bygge på droneramma igjen også, samt bygget ut det siste som ikke var utbygd fra byggeanvisningne i et par av rammene fra tidligere.  Jeg klarer ikke helt å anslå honningmengden.  det er ikke allverden mange rammer som er godt dekket, men mange har bra tyngde.  Så tiden vil vise.

Biene trakk inn store mengder pollen, både i avleggeren og i den vanlige kuba.  Det meste var helt mørkt blågrønt.  Resten var knall oransje. Da jeg kom hjem og fant fram “Den store biplanteboka” stemte dette fint med geitrams.  Den så jeg rundt i området også, så mest sannsynlig er det vel den.

I sekken min ligger en hentelapp fra posten klar for nok et refraktometer fra Hong Kong: Denne gang et som går til 90 brix og ikke sørgelige 32 :-) Mer om dette senere…

På onsdag hadde jeg sesongens 9. inspeksjon. Siden vi skulle bort i helgen så ble det nok en gang en onsdagstur. Jeg var etter forholdene heldig med været. Det var kun litt duskregn innimellom, men ellers relativt vindstille og pent. Først da jeg dro hjem kom det varslede storregnet. Jeg var ganske heldig med timingen med andre ord.

Nå kunne jeg endelig sette en endelig og beviselig diagnose på bifolket i topplistkuba mi. Forrige uke så jeg mange celler med flere egg i. Men jeg syntes de lå helt nede i bunnen, noe som normalt tilsier at en dronning har lagt dem, så jeg hadde et ørlite håp om at det var en dronning i kuba igjen, og at cellene med multiple egg kun skyldtes at dronninga var fersk. Den gang ei. Da jeg sjekket kuba igjen nå så var den full av droneyngel, og kun droneyngel.

Denne gangen hadde jeg min første ulykke med behandlingen av voksen også. Alle nettstedene som omtaler topplistkuber på nettet advarer mot at voksen er skjør, og at man må unngå at voksen sitter fast i veggen. Jeg slurvet med å kutte den løs, og dro den litt for brått opp. Resultatet var at voksen nesten revnet av. Den hang så vidt igjen. Jaja, tenkte jeg. biene reparerer vel skaden, men før jeg rakk å tenke den tanken helt ferdig raste biten av og deiset ned på kuba. Biene fløy til alle kanter og var alt annet enn blide. Flaks i uflaksen så var biten som ramla av nesten hele biten med kukket droneyngel. Den ble derfor med hjem sammen med droneutskjæringen fra den andre kuba.

Avleggeren i topplistkuba hadde bygget noen dronningceller. Jeg hadde ventet meg en god del, men fant ikke så mange som virket skikkelig utviklet. Jeg så en del som ikke så ut til å ha innhold. Kanskje så jeg feil, og at det var larver i dem, men jeg tror egentlig ikke det. Det var litt mørkt og vanskelig å se skikkelig ned i cellene. Men jeg så i hvertfall to dronningceller som helt sikkert hadde larver i seg. Så da skulle det forhåpentligvis gå bra med dette bifolket. Rammene var blitt en del lettere, og siden været var litt halvdårlig byttet jeg en tom ramme (som hadde klekket ut den lukkede yngelen som hadde vært i den fra den andre kuba) med en ny ramme full med fôr. Jeg håper det var nok sammen med det brukbare været som nå er meldt.

Den vanlige kuba var ikke like i farta som sist, men så har de mistet ganske mange husbier også. De hadde f.eks. ikke bygget videre på de rammene som var nesten ferdig utbygd uken i forveien. Men jeg så dronninga, og vekta hadde da økt noe. Det blir spennende å se hvor sterkt kuba blir påvirket av å ha mista så mange bier og yngel.

Jeg slurva litt med røykpusteren, og resultatet var at den slukket før jeg kom til den vanlige kuba. Men de virket såpass rolige at jeg ikke gadd å gjøre noe med det siden jeg brukte plasthansker som biene uansett ikke stikker igjennom. Det gikk helt greit. Litt halvhissige var de da jeg kom ned til yngelkassa der det var fullt av bier, men ikke så mye at jeg gadd å gjøre noe med røykpusteren. Denne kuba har på alle måter vært eksemplarisk.

Men et stikk ble det! Det må ha sittet igjen en bie på drakta da jeg kom ned til bilen. Det var bare 14 grader, og kanskje var det derfor den ikke fløy tilbake til kuba. Eller den satt kanskje fast. Uansett stakk den meg da jeg ikke så den og satte hånda rett over den og klemte den. Dermed fikk jeg et stikk i langefingeren på høyre hånd helt nederst. Det ble litt småekkelt å skrive på maskin dagen etter :-)

Hvis været holder seg kan det bli en bra uke. Det blir spennende å se hvordan tilstanden er neste gang. Jeg lurer litt på om tre kasser holder. Jeg synes det er så vanskelig å anslå når de trenger ny kasse. Jeg kjenner vekta øker, men det er ikke så veldig mange lukka celler med honning. Men det er heller nesten ingen tomme celler. Så hvor mye plass er igjen liksom? Sammenligner jeg de andre rammene med den som er tyngst er det litt igjen, så det holder trolig med de to skattekassene som er på nå. Men sikker er jeg ikke, og det er ikke flere ledige utbygde rammer igjen. Men vi får ta det problemet om det kommer :-)

Som jeg skrev i forrige post, så skulle jeg lage meg en avlegger i topplistkuba i går (onsdag). Det var meldt en del vind og nedbør utpå kvelden. Samtidig er det vanvittig stor skogbrannfare i skogen. Selv om jeg ikke tror det er noen akutt fare for brann fra røykpusteren mistet selv jeg motet da jeg så de siste målingene. Det er rett og slett ikke trygt, så røykpusteren måtte bli hjemme. Ikke en optimal dag å endevende en kube på med risting av bier.

Det var 16. grader på kubeplassen, men faktisk nesten vindstille. Det var så vidt litt aktivitet i den vanlige kuba, men i topplistkuba var det så godt som dødt på flybrettet.

Jeg tok en rask inspeksjon av topplistkuba. Nå virket det veldig tomt der inne. Selv med de nykrøpne biene fra rammene jeg satte inn har ikke demmet opp for naturlig død. Det er vel ikke den store forandringen fra lørdag, men sammenlignet med den andre merkes det veldig om enda noen flere bier forsvinner. Jeg så ikke noe lukket yngel der, så det er for tidlig å gi den endelige dommen på om det er pukkelyngel eller ikke, selv om det er å tro på julenissen i juni å forvente at jeg har en fungerende dronning i kuba.

Det var sent på dagen, overskyet og veldig vanskelige forhold å se egg på. Jeg klarte rett og slett ikke å se status på nye egg. Uansett hadde jeg bestemt meg for å lage en avlegger, så det betydde ikke allverden hva jeg så. Skal jeg lage en avlegger er jeg ute i siste liten, og det er ikke tid for nøling.

Biene var overraskende rolige, selv om været ikke var så ille. Topplistkuba har pleid å være ganske hissig i det siste, selv i bra vær. Denne gangen var de veldig rolige. I den vanlige kuba merket jeg nå forskjellen ved at det var veldig mange flere bier, men heller ikke der var det noe problem å stelle dem uten røyk. Jeg merket så klart forskjellen, og det var en del bier i lufta, men det kan ikke sammenlignes med skrekkdagen jeg hadde for noen uker siden. Skinnhanskene hadde jeg droppet for anledningen, og de ble erstattet med noen gummihansker jeg kjøpte sist jeg var på HC. Det hjalp nok en del på selvtilliten siden biene kan klare å stikke igjennom skinnhanskene om de prøver lenge nok.

De hadde bygget godt ut på de fem anvisningene jeg satte i andre kasse (under dronninggitteret) på lørdag. Det var kun nederst i hjørnene de ikke hadde begynt på et par rammer. Ellers var det ikke mye igjen på full utbygging. Hittil i år har de bygget ut 21 rammer for meg i denne kuba. Det utgjør en veldig stor forskjell i rammelageret.

Jeg fjernet et par rammer der jeg helt klart så egg og flyttet over i avleggeren. Flyåpningen til avleggeren er på andre siden i forhold til det andre bifolket i kuba.to skillevegger skiller de to bifolkene.

Det var sikkert egg i en del andre rammer også, men det var faktisk ganske vanskelig å se så sent på dagen i skyggen, så jeg flyttet over disse for å være helt sikker på at jeg fikk med egg. Videre flyttet jeg over to rammer med fôr som hadde god tyngde. Disse satte jeg ytterst på hver sin side. Så fylte jeg på med rammer med hovedsaklig lukket yngel, men med litt for, og kanskje noen flere egg. Dette ble tilsammen ti rammer. Alle biene fikk sitte på. Jeg feiet videre nedi alle biene fra 10 andre rammer der biene satt tett. Jeg brukte børste og ikke risting. Det ble mindre søl, og det var lettere å feie dem ned i kuba og ikke bare lage en sky i lufta.

Ståltråden utgjør noe ekstra plass mellom listene. Det betyr at det ikke er noe særlig å innvintre dem med dette med mindre de får tid til å tette igjen med propolis før det blir kaldt. I enden måtte jeg fjerne en list på ca. en centimeter som denne ekstra plassbruken utgjorde. Dvs. at ståltråden er ca. en halv millimeter tykk, noe som skulle stemme bra.

Det tok forøvrig en del tid å binde opp alle rammene, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle greid meg uten rammehengeren denne dagen. Men jeg er veldig glad for at jeg valgte å lage et design som gjorde det mulig å bruke rammer fra en vanlig kube. Hvis ikke hadde birøkterstatusen vært trist i øyeblikket.

Tilbake i den vanlige kuba erstattet jeg de flyttede rammene fra nederste kasse med de tommeste rammene jeg fant. Det var i hovedsak de nyutbygde rammene, men også noen av de andre rammene jeg satte inn sist. Jeg flyttet også vekk noen rammer med mye fôr ut av denne kassa og flyttet opp. Til slutt la jeg dronningitteret over første kasse. Dronninga har dermed kun én kasse i øyeblikket. Litteraturen anbefaler å innskrenke til én kasse i midten/slutten av juni, og dette var en
god anledning siden jeg hadde en del tomme rammer.

Dersom jeg skulle angre på å gå ned til kun én yngelkasse senere, kan jeg evt. flytte den opp igjen neste gang. Dronninga har i hvertfall god plass den neste uka. Det var kun ramma hun gikk på som var temmelig full (og igjen er jeg veldig glad for at jeg har en merket dronning). Uansett skal det vel litt til at de vil sverme nå som jeg har tatt fra dem de fleste husbiene.

Det ble dessverre ingen bilder denne gangen. Jeg hadde dårlig tid (regnet kom to minutter etter at jeg bgynte å kjøre), og det var ikke allverden å ta bilder av. Jeg håper det blir mer å ta bilder av ved neste inspeksjon :-)