Det går likar no

Denn våren og sommeren har vært ganske våt. Det har ikke vært like ille som i fjor, men ikke bra heller. Jeg hadde som mål i år å dele kuben min. Ukene gikk og det regnet og regnet. Kuba var ikke spesielt sterk, og det passet liksom aldri å splitte kuba. jeg skulle nok gjort det for lenge siden og så fôret hardt. Med mye regn er jo en stor ulempe når dronninga skal parre seg, men det har jo vært noen vinduer med godt vær innimellom.

Nå er det nok litt seint. Det får bli til neste år.

På den positive siden så har de dratt inn en del nektar. Endelig! Vanskelig å fastslå, men de står på tre kasser nå og har ikke fryktelig god plass. For sikkerhetsskyld satte jeg på en kasse til. Med mye regn vil jeg ikke at de skal føle at de har for dårlig plass og kunne komme til å sverme. Nå er jo dette aller viktigst i yngelrommet, men det var få rammer uten yngel. Yngelen er godt spredt på nesten alle remmene i yngelkassene, og jeg tør ikke å flytte dem opp nå når ferien er i gang, og det blir sporadisk sjekket. Dermed ble det ikke flyttet opp så mange rammer. Jeg satser på at økt plass i skattekassene også bidrar.

De hadde bygget bra med dronevoks i droneramma. Det er jo et godt tegn i forhold til sverming i hvertfall.

Nå håper jeg det ikke regner så mye fremover at mye av det oppbyggede overskuddet blir slanket helt vekk :-)

En oppgave jeg forøvrig må begynne på ganske så snart er å rengjøre røykpusteren. Den har nå så mye tjære at den er vanskelig å
lukke :-)

image

image

Inspeksjoner, avleggere og problemer

Mye god honning


Jeg har vært utrolig dårlig til å blogge i år. Våren og forsommeren har liksom bare blitt borte for meg.

I kortversjon så går det ganske bra med de to vanlige kubene mine. Den sterkeste går veldig bra. Den øverste kassa er tung og har mye lukka celler. Jeg flytta ned den øverste yngelkassa der jeg så dronninga spankulere, og flytta dronninggitteret etter. Hun har lagt bra med egg hele sommeren.

Den svakeste kuba har en tydelig svakere dronning nå. Hun trekker på årene, og jeg hadde planer om å erstatte henne med en egenprodusert dronning, men det har ikke gått helt etter planen. Hun legger færre egg enn den andre kuba, men den går likevel ganske ok.

Villbygg

Verre er det med de to avleggerne mine. Jeg var i bryllup helgen for to uker siden, og så le jeg liggende en del dager med halsbetennelse. Og med en del på programmet på jobb osv, så endte jeg med et opphold på nesten tre uker før jeg fikk kikket på avleggerne mine.

Den første avleggern så jeg med et øyekast på flyåpningen at hadde problemer. Da jeg kikket inn var det nesten ikke bier igjen. Ingen egg. Her har noe gått galt med dronninga. Jeg så imidlertid mens jeg jobba at det tusla noen bier forbi sperringene mine mellom de to avleggerne. Kanskje de har slått seg sammen?

Den andre avleggern var relativt sterk. Den hadde nok alt for liten plass, for det var veldig mye villbygg. Jeg tok med meg en del villbygg med lukka honningceller, og fikk knust og silt 0.75 kg honning. Den var litt strammere enn jeg er vant til. Lurer på hva slags honning det er?

Men verre var det at det var ekstremt mye droneceller i avleggeren. Det var nesten mer droneceller enn vanlige arbeiderceller. De var på hver sin kant i kuba. Eggene i dronecellene lå litt langt inn mot kanten, men det var aldri mer enn ett egg i hver celle. Hva skjer her? har jeg en leggende arbeider? Eller vil dronninga av en eller annen grunn produsere så mye droner?

Veldig mye droneceller

Videre så begynner jeg å miste motet med topplistkuba mi. Den er alt for stor. Når de har bygget ut en full list er det veldig tungt. Og når en først får en revne på kanten (noe som er veldig lett selv med god skraping i kanene før man løfter), så står alt i fare for å kollapse. Jeg valgte størrelsen slik at man enkelt kunne sette inn vanlige rammer. Det har fungert etter formålet, for det var enkelt å starte avleggeren, men på alle andre vis er dimensjonene alt for store.

Jeg er nå så mismodig med hele designet at jeg vurderer å bytte til vanlig kube og droppe flere forsøk med denne topplistkuba. Det er litt hardt å innrømme, for jeg har lagt ned veldig mye arbeid i den, men et sted får man sette grensen. Det blir så jeg gruer meg for å åpne den i fall jeg lager en katastrofe med masse voks og honning som faller ned. Det ble noen revner og mye honningsøl. Jeg har vel aldri før lagt så godt til rette for robbing som denne gangen men den god del honningsøl.

Jeg må tenke litt på hva jeg gjør med denne avleggeren. Og hva gjør jeg med kuba som skull få ny dronning nå da jeg bare har én dronning? Og den er jeg usikker på kvaliteten på også. Mye å tenke på.

Avleggerkrise

Kjapp oppdatering fra mobilen: Har hatt to avleggerne. Av forskjellige årsaker har de vært uten tilsyn i snart tre uker.

Den ene var dronningløs og nesten tom. Den andre var hadde omtrent likt antall drone- og arbeiderceller. Droneeggene ligger langs kanten, men det er bare ett egg i hver celle. Forvirret.

Ufattelig mye villbygg. Begynner miste troen på topplistkuba. Alt for lange lister. Det blir så tungt at små revner gir store problemer.

De vanlige kubene har det bra. Blir honning i år også.

13. inspeksjon – Har jeg dummet meg ut, tro?

Første dag i ferien, og vi skulle på tur denne dagen og en stund fremover.  Kubene måtte derfor sjekkes på forhånd.

Jeg var virkelig ikke helt i slaget i går. Jeg var helt nedsylta av forkjølelse og ikke klar i toppen i det heletatt. Men det bryr ikke biene seg om, og behovet for en sjekk var der like sterkt.

Den nye dronninga i avleggeren fant jeg fort med det fine røde merket hun fikk forrige uke.  Det var yngel i alle stadier, og alt var i sin skjønneste orden.

Så kom det vanskelige valget:  Skulle jeg slå sammen avleggeren med det gamle dronningløse bifolket denne dagen?  Jeg har i tidligere poster skrevet litt om at jeg har veid for og i mot, men jeg endte altså med å bestemme meg for å slå dem sammen.

Normalt ved sammenslåing så dreper man den dronninga man ikke vil ha, legger dobbelt avispapir i mellom de to bilfolkene og lar biene tygge seg vei i mellom.  De bruker akkurat nok tid gjennom avispapiret til å bli vant til den nye dronninglukta og venne seg til hverandre.  Men hvordan legge avispapir mellom de to bilfolkene i denne kuba?

Her gjorde jeg et veldig dårlig valg. Jeg bestemte meg for å fortsette uten avispapir.  begrunnelsen var som følger:  Bifolket jeg skulle slå inn var uten dronning (men med eggleggende arbeider).  De har gjentatte ganger bygget dronningcelle over droneegg, så de har vel en viss følelse av dronningløshet.  Dessuten har de blitt så få at de kun dekket et par rammer.  Bistyrke to mot en kube med bistyrke sju-åtte kanskje skulle være lett match om det skulle bli bråk, så jeg tok sjansen.  Men været har ikke vært på min side, og slike sammenslåinger er mer risky på dager der alle biene er hjemme og sturer.  Enda en grunn for å bruke avispapir.

Det jeg ikke tenkte på og som jeg må delvis skylde på mitt særdeles uklare hode for, var muligheten for at biene fra det gamle bifolket vil drepe min nye fine dronning.  Det kan skje når de ikke får tid til å venne seg til lukta først.  Jeg kom på i bilen på veg hjem at jeg faktisk hadde med meg tape og avispapir i sekken også (har alltid med det, men har ikke brukt det på mange uker).  Så jeg kunne ha fått til en konstruksjon med avispapir mellom de to bifolkene med litt tape som hjelp.  Tiden vil vise hvor dum jeg har vært!  Jeg sendte en sms til Ole-Dag litt senere på kvelden for å høre hvor dum jeg har vært, og fikk bekreftet at avispapir nok hadde vært lurt, ja.  Han har etterhvert fått mange rare spørsmål fra meg denne sesongen :-)

Det beste er å bli kvitt den eggleggende arbeideren på forhånd.  Å finne henne er håpløst.  Men hun har aldri vært ute av kuba i motsetning til de fleste andre biene i denne kuba.  Det er vel neppe så veldig mange husbier igjen siden det ikke er annet enn litt spredt droneyngel.  Jeg tok derfor med meg en og en ramme, gikk et stykke vekk fra kuba og børstet vekk alle biene.  Denne litt røffe behandlingen ble de ikke noe videre imponerte over, og det var et virrvarr av bier i lufta med høyt turtall.  En del angrep ble det også, men ingen stikk.

De biene som har vært ute av kuba før, fløy straks tilbake til kuba. Der landet de på fronten.  Inngangen var plugget igjen, så de kom seg ikke inn den vegen.  De listene jeg hadde børstet av satte jeg bak en skillevegg slik at de ikke kunne gå inn igjen dit.  Til slutt var alle rammene borte, og det var bare noen få bier igjen.  Disse børstet jeg vekk.

Jeg får håpe at den eggleggende arbeideren ble med en av rammene, hvis ikke kan hun ha funnet veien inn igjen.  Med en vanlig kube ville man tatt med seg kuba langt vekk og børstet av der, og så tatt de tomme kubedelene med tilbake.  Her hadde jeg to bifolk i samme kube, så denne teknikken fungerer ikke i dette tilfellet.

Men hva skulle jeg gjøre med de gamle listene?  Jeg fjernet så mye som mulig av droneyngelen.  Dvs. de fikk etterlatt et krater med larveguffe som de selv må ordne opp i. I det ene tilfellet fikk skrellgaffelen litt vel godt tak, og resultatet var et hull i voksen på størrelse med en knyttneve. Dette får de også fikse selv. Disse ble satt inn til avleggeren.

Jeg fjernet så de fleste rammene uten yngel fra avleggeren.  Her var det mest honning.  Dette trenger de nok i dette dårlige været, så disse satte jeg på andre siden av skilleveggen som jeg bruker til foring, og åpnet hullene i mellom.  Dermed kan de hente honningen fra disse rammene og flytte dem tilbake til rammene på riktig side av skilleveggen. Rommet ellers er tett for bier fra utsiden, så røving fra andre bier er ikke et problem.

Avleggeren fikk økt sitt rom med tre-fire rammer. To av disse var byggevoks.  Hovedgrunnen til at jeg satte dem inn var at jeg måtte øke lengden slik at trekkbiene fra det gamle bifolket fikk tilgang til sin gamle inngang. Da hadde gjort meg ferdig med det nye yngelrommet åpnet jeg inngangen deres igjen, og ganske fort gikk de inn i kuben igjen.

Allverdens mye honning har de ikke, så jeg får ta en sjekk på fôrsituasjonen neste gang og se om de trenger mer sukker om været blir like dårlig fremover.

Alt var greit i den vanlige kuba.  Det var ikke mange bier ute, og desto flere sinte bier inne som sturet i det dårlige været og passet på honningen sin.  Det ble mye røyk og sinte bier over alt.  Men også dette har blitt en vane.  Jeg burde vel egentlig byttet til plasthansker, for det endte med et stikk igjennom hansken til slutt, men noe sløv har jeg vel blitt.  Ett stikk på en dag hvor jeg herjet med biene er vel ikke så ille.

Det blir særdeles spennende å se hvordan det går neste uke.  Lever dronninga mi da, mon tro?


12. inspeksjon – God save the Queen!

Yess!! Jeg har en eggleggende dronning i avleggeren min! Jeg var kjempespent da jeg åpnet kuba i dag.  Biene var snille, og jeg brukte ikke mer røyk enn det lille jeg blåste inn i flyhullet før jeg begynte.

På tredje bakerste ramme fant jeg egg.  Ingen larver, men egg, og de lå pent i bunnen en og en.  Kun en eneste celle så jeg to egg i.  Alle de andre hadde ett eneste liggende helt nede i bunnet.  Et meget godt tegn.  Så etter en stund så jeg henne!  Den nye dronninga mi!

Jeg bestemte meg der og da for å merke henne.  Siden hun allerede la egg og var ferdig med paringsflukt så var det like greit å merke henne.  Jeg tuslet tilbake til sekken min og fant frem merkeutstyret mitt.

Det er alltid ekkelt å fange dronninga.  Konsekvensen er enorm om jeg skader eller dreper henne.  Panikken ble derfor betydelig da jeg skulle fange henne, og klypa gikk over to bier.  Jeg trodde den ene var dronninga.  Jeg slapp litt opp, og bort fløy de.  Og så så jeg ikke mer til dronninga.  Hva hadde skjedd?  Hadde jeg skadet henne?  Hadde hun fløyet sin vei? Fjærbelastningen skal være så lav at den ikke skal kunne skade henne, men likevel?  Men så etter tre-fire minutter fant jeg henne igjen på den andre siden av ramma.

Nytt forsøk, og denne gangen gikk det bedre.  Jeg fanget henne og 5-6 arbeidere.  Det var ganske fullt i dronningfangeren.  Det ble litt styr å bli kvitt arbeiderne.  De ville ikke ut!  Og så kom det til flere andre bier som ville bort til dronninga si.  Jeg ble omsider kvitt alle utenom ei som nekta å forlate dronninga.  Hun fikk bli med over i merkeburet.

Overføringen til merkeburet gikk smertefritt (det er ingen sak når først dronninga er fanget). Selve merkingen gikk også greit.  jeg lot henne tørke en fem minutters tid i merkeburet.  Og på slutten var hun helt omsvermet av bier som pleiet henne gjennom nettingen.

Det var faktisk ikke helt uproblematisk å få henne ut.  Hun ville liksom ikke gå ut av merkeburet.  Men flere og flere arbeidere kom inn, og til slutt gikk hun ut på ei av listene.  Men så ville hun ikke ned!  Etter 3-4 minutter med pleie fra hoffet sitt tuslet hun til slutt ned i kuba. Det var med stor lettelse jeg lukket topplistkuba mi!

Den vanlige kuba var i farta!  Yngelrommet var ganske fullt av lukket yngel, men det var fortsatt plass til dronninga.  Hun så jeg forresten på nest bakerste ramme.

Det hadde ikke kommet noe særlig mer honning.  Jeg må tippe litt på mengden siden det ikke er så mye lukka celler enda, men jeg tror kanskje jeg har en full kasse tilsammen i de to skattekassene jeg har på nå.  Det er jo en del honning det også :-)

På bildet her ser dere forresten hvorfor det er viktig å smelte inn rammetråden skikkelig.  Her har jeg gjort en slett jobb, og dronninga vil ikke legge egg i celler som har en bar rammetråd.  Så dermed får jeg noen rekker med tomme celler blant alle cellene med lukket yngel.

Så blir det spennde å se hvordan avleggeren utvikler seg!  Nå er det ordentlig moro å eie en topplistkube igjen! :-)  Denne kuba har gitt meg fryktelig mye hodebry, men jammen har jeg ikke lært mye i år.  Veldig mye takket være Ole-Dag som har vært tilgjengelig hele veien for alle mine panikker og rare spørsmål!