Dårlig sesong

Jeg har vært elendig til å blogge i år. Det har bare vært alt for mye på blokka.

Jeg startet sesongen med tre kuber. Den ene var dronningløs så jeg slo den sammen med den svakeste av de to andre. Etter en stund så begynte dronninga i denne å feile og legge i hovedsak drone-egg. Av en eller annen grunn så gjorde ikke biene noe med dette selv enda jeg ga dem litt tid. jeg valgte derfor å drepe dronninga, og satte inn en tavle med egg fra den andre.

Snodig nok så lagde de ikke ny dronning av disse eggene, så uka etter satte jeg inn to nye rammer med egg fra den andre. Men heller ikke denne gangen så startet de å bygge dronningceller. Derimot fikk jeg en eggleggende arbeider. Fordi jeg hadde dårlig tid så fikk jeg ikke kvittet meg med henne, og jeg hadde et svakt håp om at de skulle fikse ny dronning selv. Det gjorde de heller ikke denne gangen.

Nå er sesongen snart ferdig, så jeg må gi opp å fikse dronning selv, og planen er å kjøpe en. Det må jeg snart få gjort.

Den andre kuba har gått ganske bra. Jeg har unngått sverming ved å stadig utarme den med tavler med egg som jeg har gitt til den anre kuba.

Honning er det særdeles lite med, så dette ligger an til å bli en helt elendig sesong. Jeg får ta det til etteretning og komme sterkere tilbake neste år.

Et spann med kjære minner

image

Jeg er i Folldal denne helgen sammen med familien. Her eier foreldrene mine huset etter mormor. Mens jeg lette nede i hennes gamle matkjeller etter noe helt annet kom jeg over et gammel metallspann fra Birøkterlaget.

Som birøkter var det jo artig å finne gammel embalasje fra Birøkterlaget, men for meg betydde det mye mer. Selvsagt var det artig å finne noe av hobbyinteresse fra min mormor. Men enda morsommere var det at dette spannet hadde hun fra min bestefar (på farsiden). Jeg har nevnt tidligere i denne bloggen at han var birøkter, men han døde altså da jeg var bare 8 år gammel. For meg står minnene om hans birøkt sterkt og er nok hovedårsaken til at jeg i det heletatt begynte å tenke på birøkt.

Alt fra hans birøkt er borte idag siden han solgte alt sammen et par år før han døde. Det eneste jeg hadde fra før var en bitømmer i metall med litt rust på. Dermed står dette spannet for meg som et klenodium. Spannet fikk jeg av foreldrene mine, og det vil bli tatt godt vare på sammen med bitømmeren.

Mikroskop

Mikroskop

Jeg tar for øyeblikket sertifiseringskurs for å kunne sertifisere egen bigård. I den forbindelse har jeg fått litt øynene opp for å se etter sykdommer i større grad enn tidligere. Saker som åpen og lukket yngelråte har jeg jo selvsagt hatt i bakhodet hele veien, men Nosema er en sykdom jeg må innrømme jeg ikke har ofret så mange tanker.

Det har jeg tenkt å gjøre en slutt på. Nå kan man jo se tegn på Nosema dersom problemene er veldig store, men det er jo mye bedre å få vite om det på et tidlig stadium. Til det trenger jeg et mikroskop. Det sies at man må ha et mikroskop som forstørrer 3-400 ganger.

Jeg har nå akkurat kjøpt meg et slik fra Deal Extreme for 100 kroner inkludert frakt. Jeg er litt spent på den optiske kvaliteten og tør nok ikke stole på denne før jeg har sjekket litt på kvaliteten. Det at jeg ikke ser noe kan jo bety hva som helst inntil jeg vet at det er til å stole på :-)

Jeg gleder meg til å teste, men det tar nok fort 4-5 uker før det kommer, så mest nytte gjør det nok neste sesong.

Det går trått

Torsdag 5. mai var jeg en tur til biene igjen. Det var ikke så veldig positivt.

Den som så best ut sist gikk ikke så bra. Jeg hadde forventet mye yngling. Set var mye mindre enn forventet, og lite fôr. Så lite fôr at het stusset.

Den sammenslåtte så faktisk mye bedre ut. Det var mer yngling på gang her. Det betyr at de med den kombinerte styrken og en yngelramme fra den andre var bedre igang enn jeg trodde. Dronninga legger egg, og etter forholdene så det ok ut.

Jeg endte faktisk med å flytte over to rammer med fôr den andre veien.

Den sammenslåtte hadde to kasser med bedømmer i mellom. De gikk i begge kassene og hadde dratt inn fôr, så jeg lot det stå. Neste uke får de kanskje to fulle av meg.

Den andre fikk også en kasse til, men med avispapir imellom, så kan de styre økningen selv.

Håper det går bedre neste uke.