Vinteren er her

Dagene har gått svært fort i det siste, og jeg har vært elendig til å oppdatere bloggen.  Men nå er biene endelig klare for vinteren.

Forrige helg tok jeg siste turen for i år.  Jeg tok av fôrkarene.  Det var igjen et sted mellom en halv og én kilo sukker igjen på hver av kubene.  Det betyr at de i august (mens de fortsatt ynglet) fikk 12 kg (invertsukker) og så 6-6.5kg i oktober.  Jeg satser på at det holder.

Nå er i hvertfall vinteren her med kuldegrader, og i går snødde det også litt.  Jeg har en god følelse før vinteren setter inn.  Jeg ble i år som i fjor litt smålei alt rundt biene mens det sto på som verst med slynging, fôring og røring i honning og mange turer til Maridalen med sikksakkjøring mellom galninger på rulleski.  Men nå merker jeg at jeg allerede ser frem til å kikke ned i kubene til neste år :-)  Og i år skal jeg være bedre forberedt på maurene som tok knekken på topplistkuba mi i år.

Jeg har lenge tenkt å skrive mer om hvordan det ble med honningen min.  Jeg har ikke glemt det selv om jeg er svært forsinka.  Heng med :-)

Ellers kan jeg nevne at jeg i lengre tid har sysla med et lite, eller etterhvert stort, prosjekt rundt birøkt.  Jeg håper jeg om ikke alt for mange ukene kan vise til det her i bloggen min.

Nattrøkting

Nattrøkting med hodelykt

Nattrøkting med hodelykt

Jeg var en tur i bigården i dag for å sjekke status med fôringen.  Det var sent på kvelden og totalt mørke.  Dermed var det bare å finne frem hodelykta.

Det har sine utfordringer å bruke hodelykt under sløret. Du ser sløret like mye som du ser alt utenfor.  For å unngå dette tippa jeg hatten bakover slik at jeg hadde sløret helt innpå ansiktet.  Da kunne jeg se noenlunde.

Biene hadde tatt ned ca. 2/3, men det var fortsatt aktivitet i fôreren, og det så ut som de holdt på å ta ned fortsatt.  Da bør de ha fått en del tilsammen allerede, og om de tar ned enda mer er jo det også selvsagt en fordel.

Jeg hadde en backup-plan i tilfelle de hadde sluttet å ta ned pga. kulda.  I sekken hadde jeg med meg primus og kjele for å kunne varme sukkeret opp igjen der ute i tussmørket.  det slapp jeg heldigvis å prøve :-)

Fôringsoppdatering

Jeg var en rask tur ute hos biene i kveld.  De holdt på å ta ned fôret.  De hadde tatt ned et sted mellom en tredjedel og halvparten av fôret jeg ga dem i går, og var i full sving med å ta ned resten.  Jeg tok bare en superkjapp titt under isolasjonen for ikke å slippe til for mye kulde.

Plastdekselet over åpningen til fôrkaret på den ene kuba hengte seg fast i isolasjonen da jeg løftet den, så ei av biene datt ned i sukkeret.  Jeg kunne ikke stå å se på henne drukne, så jeg fant frem et strå og fisket henne opp.  For ikke å søle sukker på flybrettet (ikke at det er en reell fare for røving med denne temperaturen) stakk jeg strået med bia forbi flybrettet og inn i kuba.  Det fikk fart i søstrene.  Et par vaktbier trosset kulda og fløy rett i visiret.  Men de fløy fort tilbake, og noe mer reaksjon fra kubene fikk jeg ikke i dag, selv ikke når plastdekselet på fôrkaret var av et par sekunder.

Jeg regner med å ta en tur på onsdag eller torsdag for å se hvordan det går.  Jeg skal bort i helgen, så torsdag er siste mulighet denne uka.

Fôring

Rammer til tømming

Rammer til tømming

Da jeg tok all honningen deres i slutten av august ga jeg dem en bøtte hver med invertsukkert fra HC.  Det tilsvarer 12 kg sukker på hver av kubene.  Siden de ikke var ferdige med ynglinga da gikk det nok en del med til det.

Forrige helg fjernet jeg henholdsvis 2 og 3 rammer for å innskrenke til vinteren.

Som dere ser på det øverste bildet var en av rammene den jeg bruker for droneutskjæring.  Rammene satte jeg i en kasse over slik at de skulle tømme dem.

Kasse med en dobbel pakkvegg.  En tredje pakkvegg ble til slutt satt de det åpne rommet

Kasse med en dobbel pakkvegg. En tredje pakkvegg ble til slutt satt de det åpne rommet

I dag var planen å gi dem 7 kg hver.  Det er kanskje for mye, men jeg var usikker på hvor mye de har.  Grunnen til det var at det var mange celler som ikke var lukket.  Dermed hadde jeg med min manglende erfaring litt problemer med å beregne hvor mye de egentlig har.

Kulda kom såpass overraskende på meg at jeg nå innser at jeg er alt for sent ute.  Det er stor forskjell på 10 grader og 4 grader når en skal fôre.

Til min store ergrelse hadde ikke biene tømt noe som helst i rammene jeg satte i kassa over.  Det jeg nå lurer på er om det er fordi de syness de har nok, eller om det bare har vært for kaldt.  Det siste er helt klart en mulighet.

Toppfôrer

Toppfôrer

Jeg bestemtemeg for å fortsette fôringa for sikkerhetsskyld.  Sukkeret var jo allerede blandet ut i 1.7:1, og jeg har ingen planer om å lagre det til neste år uansett.

I fjor lurer jeg på om jeg ikke hadde et bitømmerbrett mellom toppfôreren og rammene.  Men det skjønner jeg nå er bare tull etter å ha snakka med Ole-Dag.  Det var litt temperatur på sukkervannet (kanskje 30-40 grader?) og jo bedre kontakt de har med varmet jo større er sjansen for at de vil oppdage den og ta den ned.

Ole-Dag tipsa meg om å terge dem opp før jeg satte på fôreren for å få flest mulig opp.  Dermed øker sjansen for at de oppdager sukkeret og begynner å ta det ned.

Jeg skrapte det jeg var kar om på rammene for å fjerne voks, men det var ikke allverdens reaksjon.  Jeg tok dermed kubeskrapa og banka på rammene.  Dette ga større effekt.  Jeg dytta borti alle biene osm satt på toppen også.  Dette ga også litt effekt.

Til slutt var det en del som kom flygende mot meg.  Da skyndte jeg meg å sette på fôreren og helle på med sukker.  Helt til slutt dunka jeg litt i veggene og og på plastglasset på toppen for å terge dem mer.  Da kom det enda litt flere.

Jeg ble stående å se på dem en stund til jeg så at en god del av dem hadde begynt å suge opp sukkervann.  Da skyndte jeg meg å legge på isolasjonen (5 cm Jackon isopor) på toppen for å ikke slippe vekk mer varme. Jeg droppa bitømmerbrettet på toppen, og la det heller over isolasjonen.  Jeg vet ikke om det er tull, men fikk en følelse av at det ble tettere på toppen slik, og at isolasjonen kanskje ble enda bedre.  De gnager i hvertfall ikke på den nå.

Jeg tenker meg en tur ut i morgen etter jobb.  Da blir det veldig spennende å se hvor mye de har tatt ned.

Nå er all honningen på glass forresten, men mer om det senere.