Slynging

Fredag to jeg meg fri fra jobben for å være slyngel for en dag; dvs. for å slynge honningen min. Tre bifrie kasser sto klare med rammer som skulle virvles rundt i en metallsylinder. Etter at små barnehender var behørlig ute av rekkevidde (les; sendt i barnehagen), var unnstakstilstanden på kjøkkenet et faktum. Med dekkplast over hele gulvet og voksduk på bordet kunne slyngingen starte.

I fjor sleit jeg en del med slynga. Dette er en torammers håndslynge som er kjøpt på HC. Rammene ville ikke sitte på plass. De er ikke laget spesielt for norske rammer, og rammene satt liksom litt løst i kurven. Resultatet var at jeg måtte starte mange ganger før rammene satt skikkelig på plass. Ved alle de mislykkede forsøkene der rammene sklei ut av posisjon rista og hoppa slynga voldsomt.

Ramme i slynga festa med strikk

Ramme i slynga festa med strikk

Løsningen i år var å bruke syltestrikk.  Strikken holdt ramma fast i kurven i den innledende fasen inntil sentrifugalkrafta holdt ramma på plass.

Dette fungerte utmerket.  Med så enkle midler reduserte jeg arbeids- og irritasjonsmengden betydelig. Å snu rammene osv. gikk som en drøm.

Honningen var litt skjevt fordelt.  Den ene kassa hadde 15 kg. honning.  De to to andre hadde henholdsvis 7 og 5 kg.  Jeg glemte dessverre å merke meg hvem av dem som hadde vært på avleggeren, men jeg tror det var den med 5 kg.

Jeg trodde før jeg høsta at jeg ikke fikk noe som helst fra avleggeren, men det var en del åone celler med honning i.  Dette er jo i seg selv skummelt i forhold til vannmengde.  I fjor investerte jeg i et nytt refraktometer som jeg kan måle vannmengden i honningen med. Jeg burde ha kalibrert det i år før jeg tok det i bruk, men jeg oppdaget at vi var tomme for olivenolje.

Skrelling av voks med voksgaffel

Skrelling av voks med voksgaffel

Jeg foretok mange målinger, både direkte i cellene og i det som lå i bunnen av slynga.  Alle målingene var gode.  Jeg sammenlignet målinger fra flere åpne celler med målinger fra lukkede celler.  Forskjellen var minimal.  Dette stemmer med inntrykket mitt med at de har åpnet flere celler som har vært lukket og forsynt seg med honningen her.  En del av de halvfulle cellene har kanskje vært lukket tidligere.

Erfaringen fra i fjor var generelt at honningen nødvendigvis ikke mangler tørking selv om cellene er åpne.  Dersom trekket stopper før cellene er fulle, så flytter de ikke nødvendigvis ferdig honning over i andre halvfulle celler slik at man får fulle celler før man høster. Et refraktometer er dermed den eneste sikre måten å vite om man er på riktig side av grensen med mindre man kun slynger rammer der minst 80% av cellene er lukkede.

En del av rammene mine begynner å bli mørke nå og er klare for å byttes.  Jeg kom litt på hæla i år, og fikk ikke bygd ut så mange rammer som jeg hadde tenkt.  Ikke passet det å fôre inn biene på nye rammer heller (det er yngel i samtlige rammer).  For å rette på dette skal jeg begynne mye mer offensivt til våren og bytte mye neste år.  Det går jo utover produksjonen, men det gjør ingen ting.

Jeg kjenner meg selv rett:  Når våren kommer har jeg dårlig tid.  Derfor skal jeg ta meg sammen og smelte inn rammer i høst og vinter og ha minst 10-15 rammer ferdig innsmeltet til våren kommer.  Da burde det være mulig å få bygd ut en del.

Jeg er veldig fornøyd med årets resulatet på 27kg. Det er mer enn en fordobling fra i fjor. I fjor starta jeg med en vanlig kube og en topplistkube. I år starta jeg med en kube (den andre overlevde ikke vinteren). Ole-Dag sa at man pleide å regne honningsnittet pr kube i forhold til utgangspunktet. Min delte kube regnes derfor som én i denne sammenhengen. Da er 27 kg bra. Jeg hadde vært fornøyd med 13 kg også :-) Det er biene som er interessen, ikke honningen, så dermed er jeg temmelig avslappa med tanke på resultatet. Det er luksusen med å være hobbyrøkter :-)

Inspeksjon og bitømming

Det har nærmet seg tid for innhøsting igjen en stund nå. Jeg har utsatt det litt delvis pga. at juli og begynnelsen av august passer meg dårlig for slike operasjoner. Dessuten håpet jeg å få litt lynghonning i år også. Jeg fikk litt lyng i fjor, men svært lite.

Det ble ikke noe lyng i det heletatt i år. Når jeg skriver dette har jeg allerede slynget (mer om det senere), og det ble aldri behov for honningløsneren i år.

Biene har spist mye av honningen de siste tre-fire ukene. Jeg burde ha høsta mye tidligere, men som sagt passa det dårlig. Det spiller egentlig ikke så stor rolle for meg hvor mye honning jeg får. Det er jo artig å få mye siden det delvis er et mål på hvor bra jeg gjør jobben min, men jeg trenger ikke all honningen utover det. Dette er et rent hobbyprosjekt, og jeg har nok honning til eget bruk uansett ;-)

Søndag inspiserte jeg altså kubene, og det var da jeg bestemte meg for å høste denne uka. Nå begynte det å minke ganske mye i reservene, og jeg kunne like gjerne fôre dem nå. Dermed var det duket for flere turer til bikubene denne uka.

Uka har bestått i mye stikk. På søndag fikk jeg et lite stikk i hånda. Jeg fikk det ikke skikkelig med meg, men regner med jeg klemte en bie mens jeg jobba. Og det ble flere stikk utover uka.

Bitømmer

Bitømmer i bitømmerbrett

På mandag satte jeg på bitømmere. Jeg trodde jeg måtte fjerne dronninggitteret, og dermed måtte jeg løfte av kassene (turte ikke å trekke den rett ut i tilfelle dronninga satt på). Men etter å ha snakka med Ole-Dag skjønte jeg at det kunne ha stått på selv om jeg satte på bitømmeren. Det er nok plass imellom og hindrer ikke tømmingen.

Det var sent på kvelden så jeg satsa på at biene ikke var så flyvillige og droppa dermed røyk (latskapen lenge leve). Jeg vet jeg for kort tid siden lovte at jeg ikke skulle inspisere uten røk, men det gjorde jeg da heller ikke. Dette var ikke en inspeksjon, kun en kort operasjon.

Planen holdt stort sett stikk (legg merke til denne doble betydningen folkens). Det var veldig få bier som letta, men de som først letta var ganske sure. Alt gikk fint helt til en bie kom seg på innsiden av sløret.

Jeg tok tilfeldigvis opp en kort video med mobilkameraet. Jeg lurte på om jeg kunne få frem hvor hissige biene på sløret mitt var. Det gjorde jeg ikke (ikke så lett å se på opptaket at de er mer hissige enn de biene som midt på sommeren tusler nysgjerrig rundt på sløret, det sees liksom lettere fra innsiden). Men Jeg viser den her likevel siden den avslører en viktig lite sak: Borelåsen som skal dekke over glidelåsen til sløret var blitt våt, og den løsnet nok underveis. Som dere ser på videoen er den mer eller mindre åpen. Jeg antar det var der det gikk galt, for jeg endte altså med et stikk i tinninga.

Onsdag gikk med til vaske utstyret fra i fjor. Det var selvsagt vasket før jeg satte det fra meg også, men jeg ga det en omgang med kokende vann nå for å være sikker på at alt var rent og fint.

Så kom torsdag, og det var innhøstingsdag. Her gjorde jeg en generaltabbe ved å begynne alt for sent. Dette ga meg nokså store problemer utover kvelden.

Det er et stykke for meg å gå til kubene. Jeg har ikke målt, men jeg antar det er ca. 100 meter på en kronglesti i bratt oppoverbakke. Dette går fint normalt, men er selvsagt en ulempe når jeg skal bære tungt utstyr opp og ned. Jeg hadde med meg to bøtter med invertsukkert fra Honningcentralen. Dermed måẗte jeg også ha med meg to ekstra kasser.

Bistikk i armen halvannet døgn etter

Bistikk i armen halvannet døgn etter


Vel oppe begynte jeg å ta av kasser. Det var nesten tomt i kassene, men ikke helt. Dermed måtte jeg ta ut en og en ramme og børste vekk de som klamret seg fast. Det var såpass sent og kaldt at de ikke ønsket å fly. Biene som først fløy var i motsetning til på mandag snille og upåklagelige. Merkelig hvor store forskjeller det er på humøret deres. Mulig det har påvirket dem at de har vært stengt inne et par dager.

Det gikk greit med første kasse. Det var den tyngste, så jeg bar den ned i to omganger ved hjelp av en av tomkassene jeg hadde med. men så begynte det raskt å mørkne. Kubene står i en lysning i skogen, men det er betydelig mørkere enn i de helt åpne områdene.

Til slutt var det så mørkt at jeg sleit seriøst med å se hva jeg holdt på med. Det var da jeg fikk et par ekstra stikk; ett i venstre arm (tror bia kom i klem i en av foldene), og ett i høre pekefinger (den klemte jeg da jeg skulle plukke opp noe). Kan ikke klage på at de stikker meg når jeg klemmer dem direkte. Det var ikke noe spor av hissighet fra resten, så jeg må ha klemt dem.

Fôr fra Honningcentralen

Fôr fra Honningcentralen

Fôringa ble en utfordring. Jeg har ikke brukt slike ferdige bøtter fra HC før. De har en klistrelapp over lokket som man skal dra av. Så skal man klemme inn lokket, snu bøtta mens man trykker og så sette den på bitømmerbrettet. Undertrykket man har laget i bøtta skal hindre at det renner ut.

Akkurat hvordan hullet eller hullene i toppen ser ut aner jeg ikke, for jeg så ikke noe som helst da jeg satte det på. Antar det er flere små hull, men hvem vet, kanskje er det bare ett :-) Jeg prøvde å kjenne med hansken, men kjente ingen ting.

Det gikk fint med avleggeren, men på den andre så jeg plutselig at det kom en del bier ut på fremsiden. Jeg fikk en ekkel følelse, og dro ut innskudsbrettet under kuba. Ganske riktig, der var det en liten dam med sukkerkliss. Var jeg i ferd med å lage en større katastrofe her? Jeg venta kanskje i 5 minutter, og så sjekka jeg brettet igjen. Dammen var ikke blitt noe større. Dermed antar jeg at undertrykket hadde blitt så stort at det slutta å renne. Skulle det være en lekkasje i lokket så er katastrofen et faktum, men jeg tror vel helst at det gikk bra.

På vei ned igjen sleit jeg kraftig med å se stien. Stien går langs en svært bratt skråning den første biten. Der hadde jeg ikke lyst til å havne, så jeg la meg langt innenfor med resultat å egentlig ikke gå på noen sti. jeg snubla flere ganger, men klarte meg uten å gå i bakken. Det gjorde jeg derimot med den ene kassa på veg ned tidligere på dagen, men kassa landa på meg så det gikk bra med den, og på vei opp igjen gikk jeg på to små trær.

Vel nede ved bilen etter at alt var gjort ferdig var jeg søkkvåt. Ja, jeg glemte visst å skrive at det under siste halvdel av operasjonen regnet svært kraftig.

En liten ting jeg må nevne til slutt: Jeg pleier å ta av meg sløret på vei ned igjen for ikke å skremme alle bymenneskene som trimmer i Maridalen. Men siden jeg hadde en del bier på drakta så gikk jeg med slør og hansker på. Det gjør jo folk nokså nysgjerrige. Jeg fikk mange rare blikk, men det var et par ting som er verdt å nevne. To stykker sykla forbi meg, og jeg fikk med meg slutten av setningen: “… en birøkter. Enten det eller CSI!”

Et halvt minutt etterpå kjørte det en buss forbi. Det er en snuplass og holdeplass der. Bussen kjørte inn på holdeplassen og snudde. Jeg trodde dette var en av ruten som skulle snu her, men neida. Bussjåføren kjørte saaaaakte forbi meg, svingte inn på snuplassen en gang til, kjørte sakte forbi på snuplassen før han kjørte videre på ruta si.

Jeg fikk lyst til å rope “Ingen ting å se her! Trekk tilbake!”. Kanskje jeg skal gjøre det nestegang ;-)

Valg av dag

Jeg hadde egentlig tenkt å ta en inspeksjonstur i dag, men av en eller annen merkelig grunn velger jeg å utsette det til i morgne. Kan det ha noe med været å gjøre tro? Heldigvis meldt bra i morgen.

Dårlig vær i dag

Dårlig vær i dag

Inspeksjon – gråvær og hissige bier

På sommerferiens siste dag var det på tide med en ny inspeksjon. Det var halvannen uke siden sist.

Ved forrige inspeksjon registrerte jeg at det hadde minket en del på honningreserven til avleggeren. For andre gang flytta jeg over ganske fulle honningrammer fra den gamle kuba. Det har vært stort sett gråvær, men med noen få ganske gode dager på de 11 dagene siden sist. Jeg forventet å se ganske små reserver i avleggeren. Men det var faktisk ikke tilfelle.

De hadde brukt noe av honningen jeg flyttet over, men det meste var faktisk urørt. Jeg tror faktisk jeg totalt sett har økt noe, men det er vanskelig å si siden det meste var uforsegla.

De yngler fortsatt ganske mye, og jeg sjekket de fem bakerste rammene. Alle hadde yngel. De siste fem orket jeg ikke å sjekke siden biene var så utrolig gretne.

Gjørme bak kuba

Gjørme bak kuba

Gråværet har satt flere spor enn redusert utbytte. Kubene står på en liten rygg som smalner av i ene enden. På den smale enden står avleggeren som dermed har minst plass av de tre (jeg har en topplistkube uten bier i også). Jeg valgte å sette den der siden det ikke er så mange flate områder å ta av. Og de andre flate alternativene er gjerne i set søkk, og det er et dårlig alternetiv i fuktig vær. Derfor står den på ryggen den også.

Dette gjør det vanskeligere å jobbe med kuba siden jeg ikke kan stå på samme nivå som kuba. Jeg må rett og slett stå i en liten bakke. Dette gikk greit tidligere i sommer, men det har blitt verre og verre utover i juli ettersom været har vært så vått. Nå er bakken redusert til gjørme. Jeg prøvde å jobbe fra siden istedet, men det fungerte liksom ikke.

Bier over alt

Bier over alt

Den vanlige kuba går også bra. Det er fortsatt en del honning igjen selv om juli har satt sine spor. Inspeksjonen av andre skattekasse gikk fint, for der var det ikke så mange bier selv om jeg allerede her skjønte at denne kuba ikke ville bli noe enklere enn avleggeren bare jeg kom til yngelrommet. Første skattekasse var en del verre. Inne jeg kom til yngelkassa sloknet røykpusteren min. Jeg hadde nok en gang slurva med å fyre den opp siden jeg liksom skulle være så rask.

Yngelkassa var rett og slett ille å jobbe med. Det begynte nå å regne, men i ren trass gadd jeg ikke å fyre opp igjen røykpusteren igjen. Jeg inspiserte alle ti rammene mens biene hamra på visiret. Alle ti rammene hadde yngel, og jeg så yngel i alle stadier, selv om det virka som om det var litt på hell. Denne ser ut til å kunne innvintres meget bra.

Det verste med å ikke ha røyk er når jeg skal sette sammen igjen kuba. De hissige biene popper ut igjennom alle åpninger, og det er ikke så lett å overbevise dem om å flytte seg før jeg setter ned kubedelene. En ting er dronninggitteret, men skattekassene veier ikke så rent lite, og jeg er ikke så skrekkelig høy at det gjør noe. Etter å ha lirka en stund mista jeg tolmodigheten og slapp enkelt og greit ned siste skattekasse så jeg hørte det knitre i knuste bier rundt hele kuba. Der gikk det med en del. Neste gang skal jeg ikke slurve slik med røyken. Jeg lover.

Tur til zoologisk museum

For noen uker siden var vi en tur til zoologisk museum. Der så vi bl.a. Ida, fossilet det har vært så mye snakk om.

Men det var flere artige ting å kikke på. Jeg la jo selvfølgelig også merke til alt som var relatert til bier. Det var en utstilling med en bikube, samt noen modeller som illustrerte anatomien til biene.