eivinds bier en birøkters dagbok

Da var nok en inspeksjon unnagjort.  Kuba står nå med tre kasser.  Det virket trangt forrige uke, og de hadde fyllt mye nektar og pollen.  De hadde ikke bygd ut droneramma noe særlig.  Siden kassene ellers virka godt fyllt så var jeg litt redd for at de syntes det var for trangt og kom på svermetanker.  Kasse tre kom derfor på.

Jeg hadde bestemt meg for å finne dronninga i dag.  Hun var merket, men i fjor høst så jeg at merket begynte å forsvinne.  jeg burde jo selvsagt ha merket henne igjen, men regnet med å kunne gjøre det om våren. For å bedre sjansene med å finne henne, så droppa jeg å bruke røyk.

Været siste uke har vært svært vekslende.  Da jeg sjekka øverste skattekasse så var det glissent.  Ikke mange bier.  Noen bier var det, men ikke mange.  Det var nok kanskje ikke nødvendig å sette på den kassa forrige uke, selv om de selv valgt å ta den i bruk ved å gnage seg forbi avispapir.  Men været kunne like gjerne slått andre veien, og med et heftig trekk så hadde det nok vært nødvendig.  Været har heller ikke vært så dårlig at jeg har vært redd for om de ville slite med å holde varmen på tre kasser.

Forrige uke da jeg satte på tredje kasse hadde jeg glemt å ta med meg dronninggitter. Jeg hadde tenkt å la henne gå på de to nederste kassene, men nå hadde hun altså tilgang til alt.  Lang historie kort:  Selv etter nøye kikking på alle rammene og uten å bruke røyk fant jeg henne ikke.  Jeg drøyde vel kanskje litt for lenge før jeg prøvde å lete henne opp.

Jeg gidder ikke å jage henne ned igjennom dronninggitter som jeg prøvde i fjor, men planlegger heller å inspisere uten røyk igjen neste uke og kikke nøye på alle rammer (så sant de ikke er i for dårlig humør).  Jeg tviler på at hun var i øverste kasse.  Jeg satte på dronninggitter under denne, så om jeg tok feil, så finne jeg fort ut av det ved neste inspeksjon :-)

Biene var ganske snille, selv uten røyk.  Noen hissigpropper var det jo (spesielt da jeg kom til nederste kasse), men ikke så ille, og jeg fikk ingen stikk (selv om jeg brukte hansker).

De hadde begynt å bygge ut alle byggeanvisningene jeg satte inn i kasse to forrige uke, bortsett fra én.  Ingen var ferdig utbygd, men de fleste godt igang.  De hadde bygget mye dronevoks i droneramma mi også.  Én ting stussa jeg på:  Det var mye nektar i rammene, men samtidig så hadde de spist det meste av den ramma som forrige uke var full av sukker fra i fjort.  Så merkelig at de foretrakk den fremfor nektar i åpne celler.  En del av nektaren jeg så har de sikkert trukket inn på slutten av uka, men synes likevel det var rart at de har tatt nesten en full ramme på en uke og at jeg finner en del nektar samtidig.

En fin dag i bigården.  Jeg håper det blir knallvær i uka som kommer.  Værvarselet er ganske bra:  Med unntak av tirsdag og onsdag ser det ut som riktig gode dager for godt trekk.

De av oss som ikke har biene i egen hage har en del man gjerne vil ta hensyn til.  Det er slikt som hvor lett det er å komme til med bil, hvor langt unna det er, om det er tørt der, hvor mye sol/skygge det er, og om det kan være en kuldegrop osv.

Hærverk i en bigård

Det man gjerne helst ikke vil tenke på muligheten av er hærverk.  Man regner jo med at folk ikke er ondskapsfulle, men dessverre finnes det noen av disse.

Jeg mottok noen bilder av den ene bigården til Ole-Dag i går, og fikk lov å poste bildet her i bloggen.  Der var de fleste kubene velta da han kom dit i går.  Det lå steiner og stokker rundt kubene, og noen av kubene hadde fått flyåpningen tettet igjen med byggeskum.  Et fryktelig trist syn.

Det kan nok være lurt å la kubene stå ikke alt for synlig fra veien.  Men ingen plass er vel helt sikker.

I går var det tid for en ny inspeksjon. Kuba mi går bra. Dronninga har nå gått opp i kasse to. Det var kommet nektar inn i de fleste ledige rammene. Kun én ramme var helt tom.

Kuba virker sterk. Jeg har jo fortsatt dårlig erfaring med å beregne bistyrke, men det var masse bier på toppen da jeg tok lokket av, og det var mange bier på alle rammene. Og dermed kom det store spørsmålet: Når skal jeg sette på en ny kasse? De hadde tatt 9 av 10 rammer i bruk på ganske kort tid. Av dette var ingen ting byggevoks. Ville de fort få for liten plass og for lite å gjøre? Mai er en skummel måned siden været kan snu fort, men nå var jeg mer redd for å bomme på å sette på for få kasser enn for mange.

Jeg ringte Ole-Dag for sikkerhets skyld. Det var jo selvfrølgelig utrolig vanskelig for han å gi sikre råd siden alt baserte seg på min synsing om bistyrke og beskrivelse av hvor mye rammene var i bruk :-) Men han anbefalte ut fra mine beskrivelser å sette på en kasse til. Så dermed ble det gjort. Kanskje har jeg tatt for hardt i, men jeg tror de er sterke nok til å tåle den ekstra plassen, og i verste fall får jeg mange halvtomme rammer å slynge (slik som i fjor). Nå håper jeg på et knall trekk fremover :-)

Biene var kjempesnille. Jeg slurva med røykpusteren, og den sloknet for meg før jeg kom til nederste kasse. Men jeg droppet mer røyk, for de var ganske snille. Det ble ett stikk gjennom hansken, men de virket ikke spesielt hissige. Kun en gang kom det en haug med bier opp mot meg, og det var da jeg støttet kassa jeg hadde tatt av på kanten av lokket jeg hadde tatt av. Dette sklei av og ned i lokket med et dunk. Dette satte biene liten pris på, men de roet seg fort ned, og jeg så ingen behov for å fyre opp røykpusteren igjen.

Med godt vær og snille bier kan en ikke ha det bedre i bigården :-)

Jeg testa forøvrig to nye suppeditter. Det ene var en kubeskrape av den amerikanske typen. De fleste i Norge bruker vel den andre typen med en “knekk” i enden. Denne har istedet en krok for å jekke opp rammene. Den vra fin til å jekke opp vanskelige rammer, men den var trøblete å bruke kjapt. Man måtte liksom vri den på plass før den kom til det den var god på. Og når den endelig var jekket opp måtte man vri den litt vekk igjen. Kort versjon av bedømmelsen: Jeg likte den andre langt bedre :-)

Det andre jeg testa var en rammeløfter. Dette er jo enda en ting å ha i sekken, og på vanlig inspeksjoner har jeg vel ikke akkurat savnet noen slik. Jeg fant fort ut at det var viktig å se at jeg hadde et godt tak. Jeg glapp en av rammene på veg opp. Og når den var oppe måtte jeg holde på trykket slik at jeg ikke mista den. Dette var på ingen måte praktisk når jeg skulle se på ramma fra andre siden. Under vanlige inspeksjoner var dette bare trøblete og upraktisk.

Jeg tror likevel jeg kommer til å bruke den til én ting: Når jeg tar bilder av rammene har jeg flere ganger hatt problemer med å få både godt lys og samtidig holde den godt. Rammehengeren holder ramma fint mens jeg tar bilder, men den står alltid i skyggenm, så jeg må i tilfelle ta bilde rmed blitz. Med mindre jeg kjører fullt utstyr med blitzstativ, så blir bildene sjeldent gode, spesielt på overskyete dager.

Alternativ to er å holde ramma med hånd og så ta bilde med det andre. Det er ikke alltid greit å holde ramma godt med en hånd, og det er altså dette jeg har tenkt å bruke rammeløfteren til. Da kan jeg ha et godt tak på den og samtidig få godt lys.

Det ble ikke noen bilder denne gangen, men kanskje jeg får bruk for den nestegang :-)

3. utgave av boka til Villumstad, Birøkt som hobby og næring, selges på QXL for 30 kroner pluss frakt. 4. utgave selges ny på Bokkilden for 339 kroner.

Om noen mangler boka og kan klare seg uten de siste endringer i regler og sykdomsbehandling som har kommet siden 1999, så er dette kanskje noe å se på :-)

Er på HC og fått premien til fotokonkurransen og kjøpt litt ekstra :)