Forrige sesong så jeg et klart behov for å lage meg en kantskraper. Og hva er nå det for noe? Dersom man ikke passer på å ha korrekt avstand mellom de forskjellige enhetene i kuba lager biene villbygg som kobler delene sammen. En vanlig kube er konstruert for å ha akkurat passe avstand mellom rammene og veggen slik at dette ikke skal skje. Dersom det likevel skulle skje er rammene kraftige og beskytter voksen som er inni ramma slik at denne ikke blir skadet når man tar ut ramma.

I en topplistkube har man ikke en ramme rundt voksen. Så dersom biene bygger seg inntil veggen (noe som skjer stadig vekk) så ryker voksen dersom denne koblingen er for sterk. På høsten fikk jeg erfare at dette problemet blir mye større når voksen er tung med sukker eller honning. Det revna for meg et par ganger, og det var alt annet enn artig.

Det er her kantskraperen kommer inn i bildet. Navnet har jeg gitt selv. Jeg vet ikke om det finnes noe navn for det på engelsk heller forresten, men det er et uvurderlig verktøy i en topplistkube (har jeg nå skjønt), så det burde ha et navn. Inntil noen kommer med et korrekt eller bedre navn kaller jeg det kantskraper.

Sett fra siden

Prinsippet er enkelt: Man har en stang med en knekk, avbøyning  eller lignende som man fører ned langs lista man skal løsne, vrir den 90 grader slik at den avbøyde kanten kommer under voksen.  Så drar man oppover slik at avbøyningen skjærer løs eventuell voks som sitter fast til veggen.  Dermed kan en løfte opp lista uten å være redd for at voksen tar skade.

Jeg funderte litt på hvordan jeg skulle lage dette best.  Jeg fant noe akselstål på Clas Ohlson, en stiv stang med en diameter på et par millimeter, som jeg tenkte var et godt emne.  Jeg bøyde den 90 grader på toppen slik at jeg skulle ha noe å holde i.

I bunnen vurderte jeg en ny knekk på 90 grader.  De jeg har sett på nettet har vært hamret flate, men jeg har ikke noe verksted å gjøre dette på, så dette utelukket jeg.

Sett ovenfra

Jeg vurderte derfor å bare bruke stålet ubehandlet, men jeg var usikker på om jeg vile skjære rent nok uten å lage revner i voksen.   Jeg ønsket meg noe skarpere, og etter en del fundering kom jeg frem til at ståltråd var den beste løsningen utfra hva jeg hadde for hånden.  Som dere ser på de to siste bildene, så lagde jeg diverse bøyer i stålet før jeg surret fast noe ståltråd.  Ståltråden skal dermed ligge stramt inntil veggen mens jeg fører hele saken oppover slik at jeg skjærer løs voksen med ståltråden. Bredden på anretningen nederst er 4 cm.

Det blir særdeles spennende å se om denne fungerer etter tanken.  Jeg grudde meg egentlig til å åpne topplistkuba igjen nå etter innvintringen siden det siste de gjorde var å lage en rekke villbygg.  Men nå gleder jeg meg egentlig bare til å teste denne nye innretningen.

Forøvrig lærte jeg følgende i løpet av prosessen: 1.  Ståltråder er skarpe i enden. 2. Å stikke hånda ned i en sidelomme på en sekk med en skrellgaffel nedi kan også forårsake perforering av huden.  Det ble ingen tårer, men blod, svette og moro ble det!