Les bloggen på mobilen

Du kan nå lese disse sidene i en mobilvennlig version på mobilen. Nettleseren i de fleste mobiltelefoner skal gjenkjennes av nettsidene slik at du automatisk får se den mobiltilpassede versjonen av bloggen min når du skriver inn den vanlige adressen.

Så nå er det bare å finne frem telefonen på pendlertoget utover våren for å lese om de siste hendelsene i bigården min :-)

Biene lever!

Endelig fikk jeg kommet meg en ny tur til bikubene mine.  Jeg har planlagt dette mange ganger, men det har blitt kansellert pga. elendig vær eller sykdom flere helger på rad.  Men i dag fikk jeg endelig kommet meg til Maridalen igjen.

_mg_4486

Det har som sagt snødd ganske mye i det siste, og jeg ble fort klar over at turen ble lang og tung opp til kubene.  Det er en del bakke opp til bigården, og når man må vasse i snø til knærme, blir det en tung tur.  Godt jeg ikke skal gjøre dette ofte.  Jeg ble i løpet av turen komplett gjennombløt, og ikke minst pga av avslutningen på turen som dere skal få høre mer om. Neste gang må jeg ha annet fottøy på meg og andre klær.

Det første jeg testet var termometeret jeg har koblet på topplistkuba.  Jeg dro opp mitt medbrakte AAA-batteri som jeg hadde husket denne gangen.  Men skal vi se…  Termometeret skal ha et AA-batteri.  Er det mulig??  Men heldigvis var feilen i denne retningen slik at det var mulig å koble seg forbi fadesen. Hadde det vært andre veien hadde jeg hatt et batteri som var for stort, ikke for lite.

Med en leatherman tilgjengelig kunne jeg skape kontakt.  Men termometeret var like dødt!  Batteriet var helt nytt og burde kunne greie å trekke termometeret selv om den ikke gir like mange milliampere som et AA-batteri.  Jeg kan jo ikke vite helt 100% sikkert før jeg får testet med et AA-batteri, men alt tyder på at den ikke har tålt å ligge ute i vinter selv om det har ligget under tak.  Kjedelig.  Jeg synes idéen var god.

_mg_4488Nå var det tid for å se i inspeksjonsluka.  Det første jeg så var rim og is på innsiden.  Å nei!  Har det gått galt likevel?  Det var jo riktignok en del kaldere denne gangen enn sist jeg sjekket. Det var -12 grader der i dag, så det er klart det er større sjanse for å få is på innsiden selv om biene lever, men helst trodde jeg at biene var døde.   Men så hører jeg et lite buzz og rett etterpå ser jeg en arbeider som tusler på innsiden av glasset.  Så kom en til.  Jeg var redd for å forstyrre klasen, så jeg skyndte meg å lukke luka, men var i et veldig mye bedre humør enn bare noen sekunder tidligere. Med unntak av dronningene har ingen enkeltinnsekter gjort meg så glad før ved sitt blotte nærvær :-)

Biene i topplistkuba lever med andre ord!  Det jeg er mest redd for nå er matforrådet.  Jeg har ingen anelse om hvor mye de kan ha igjen.  Det er ikke mest kritisk nå, men så snart de begynner å yngle så vil maten forsvinne fort.  Jeg må få kommet meg en tur til Honningcentralen snart.  Der kjøper jeg nok noe Apifonda som jeg kan ha i bakhånd.

Den andre kuba var nesten helt nedsnødd.  Jeg er ikke så bekymra for den.  Den var sterkere enn topplistkuba da den ble innvintret og har mer mat.  Det er jo også en velutprøvd kubetype, og jeg stoler selvsagt mer på isolasjonsevnen her.  Jeg regner derfor med at denne har klart seg, men sikker kan jeg jo ikke være.

Jeg var glad og fornøyd og var akkurat ferdig med å pakke sammen da jeg så en bil fra trafikketaten stå ved siden av bilen min og kikke på skiltene.  Jeg regnet med at det var for sent, men jeg satte inn alle kreftene jeg hadde og kom meg usannsynlig fort ned igjen.  Jeg kavet og herjet i snøen nedover, og kom i en elendig tilstand bort til fyren som så på skiltene mine og var i ferd med å fylle ut et skjema.  Jeg klarte nesten ikke å si noe, men fikk stotret frem at jeg bare hadde stått noen minutter mens jeg  kikket på kubene mine som sto der oppe.  Han så lenge på meg og sier til slutt “OK, du får dra da..”.

Jeg tenkte at jeg måtte skynde meg før han ombestemte seg, så jeg kastet meg inn i bilen, full av snø.  Det var snø over alt, også i skoene.  Hadde jeg tenkt på at det var så mye snø hadde jeg nok stoppet et par ekstra sekunder og børstet litt mer, men jaja..  Så kom en litt eldre parkeringsvakt ut av bilen og tusler mot meg.  Å nei, tenkte jeg.  Nå blir det bot likevel.  Men det holdt med en lang skjennepreken der jeg la meg flat og innså at skilter var der av en grunn og ikke for moroskyld.  Neste gang ble det bot. Jeg beklaget igjen og innså at jeg hadde gjort en stor feil.  Han tuslet så tilbake til bilen og jeg forsvant vekk fra parkeringsplassen på en-to-tre.

Stedet jeg pleier å stå på er en snuplass for busser.  Det står et parkeringsskilt der og under står det med små skrift “Gjelder buss”.  Men neste mulige stoppested er langt unna.  Jeg pleier jo å stå der om kvelden på sommeren da det er få biler i området.  Da kan jeg ikke skjønne at jeg er i veien for noen.  Problemet nå er alt finværet.  Ut av byen renner det skiløpere som kakerlakker i et skittent kjøkken.  De infiserer marka med Swixen og bilene sine og gjør livet til en stakkars birøkter vanskelig.  Denne mangedoblingen av biler blir det selvsagt problemer av, og bussjåførene hadde begynt å klage over at det var vanskelig å snu pga. av alle bilene.  Så jeg får vel finne andre steder å stå, men det blir ikke lett.  Kort fortalt gidder jeg ikke å være der på dagtid mer før skiføret er borte.  Jeg får heller komme på kvelden når alle de andre bilene er borte slik at det blir mulig å parkere.

Men takk til Trafikketaten som var snille med meg i dag.  De gjør jo bare jobben sin og jeg skulle hatt bot. Nå sitter jeg her i treningsbukse mens tøyet jeg hadde på meg ligger til tørk på badet.  Det kribler litt med tanke på at sesongen snart starter.  Jeg gleder meg til å få en kikk nede i kuba.

Foto i Birøkteren og forferdelig snøvær

_mg_4467 Da kom den endelig i posten! Andre utgave av Birøkteren 2009, med mitt bilde på forsiden :-)

Og hva gjør nå egentlig mitt bilde på forsiden?  Bildet var ett av to bilder jeg deltok med i fotokonkurransen hos Birøkterlaget og Honningcentralen for 2008.  Det har vært premier hver måned, men jeg har ikke vunnet i noen av månedene.  Jeg antok derfor at sjansen var lav for å vinne årspremien, men der tok jeg visst feil.

For noen uker siden fikk jeg vite at jeg hadde vunnet førstepremien, et gavekort på 2500 kroner hos Honningcentralen.  Det må jeg si meg rimelig fornøyd med! :-)

Bildet er tatt i hagen hos mine svigerforeldre.  I en serie på over 50 bilder ble dette det beste.  Det er tatt med en 75-300mm linse med 68mm mellomringer.  Kameraet er håndholdt, men jeg har festet et selvlaget stativ for blitzen slik at denne slår ned skrått fra oversiden.  Dette gjør det mulig å komme så nære og samtidig fryse bildet selv om kameraet er håndholdt.

biler_snoJeg har enda ikke kommet meg ut til biene mine igjen for å sjekke status.  Også denne helgen har det vært et ufyselig kjørevær. Nyhetene i media har ikke akkurat gjort det mer fristende å ta bilen ut til Maridalen.

I går måkte vi ut bilen og tok en tur ti lbutikken.  I dag var det en stor brøytekant bakbilen igjen, og med mye ny snø på taket.  Her er et bilde av bilene til et par av naboene mine som ikke har brukt bilene sine i helgen.  De er nesten borte i all snøen :-)  Men nå er det snart på tide å sjekke dem igjen, så jeg får vurdere å dra dit en kveld til uka med lommelykt.  Kanskje burde jeg skaffe truger også :-)