Reparasjonstid

Bidressen under symaskina

Bidressen under symaskina

Vintertid er fikse-tid. Det er en del jeg bør fikse i løpet av vinteren.  Jeg har noen rammer jeg bør smelte, og en del droneutskjæringer i fryseren.

I tillegg har jeg bestemt meg for å smelte inn en del rammer så de er klare til våren.  Erfaring tilsier at jeg kommer på etterskudd med dette og setter inn rammer jeg ikke hadde tenkt å bruke.  Det gikk greit i år, men nå har jeg en del rammer jeg bør smelte.

Hittil har ikke så mye blitt gjort, men jeg fikk endelig vaska bidressen som var nokså møkkete (siden noe av det siste jeg gjorde i høst var å tryne i bløt jord).  Og så hjalp Heidi meg med å sy igjen hullene jeg hadde: Ett i nakken ved glidelåsen og ett i skrittet på 5 cm.  Nå skal biene slite litt mer med å komme inn (det mangler bare å fikse et lite hull i selve nettet).

Snart står det vokssmelting for tur.  Jeg har lekt litt med forskjellig design til dampvokssmelter.  Jeg var ikke helt fornøyd slik jeg brukte den først. Men jula kommer visst fort i år igjen :-)

Besøk

På onsdag hadde jeg et hyggelig besøk av en birøkter.  Dette var en franskmann som bor i Norge et års tid og ønsket kontakt med norske birøktere.  Han hadde vært en tur på Kløfta i butikken til HC, og der hadde han blitt sendt opp til Birøkterlaget (i samme bygg) som igjen ga ham min kontaktinfo. Lang historie kort: Jeg inviterte ham hjem for å vise ham norsk birøkterutstyr og snakke om norske driftsformer.

Det var et veldig hyggelig møte og interessant for min del også.  Det er litt forskjeller, både når det gjelder utstyr og driftsformer mellom Norge og Frankrike, naturlig nok. Han var langt mer erfaren enn meg, sin unge alder til tross, og jeg håper han blir med meg en tur eller to til bigården min i vår/sommer.

Jeg har ikke kommet noe lenger med honningen min (ikke hatt tid til å undersøke så mye mer).  Den jeg varmet litt opp og rørte i er forsatt omtrent som den var rett etter røring; med andre ord ikke perfekt men grei nok.  Spørs om jeg ikke gjør det med resten av glassene også. Forøvrig veldig interessant å lese det Kristian skrev i en kommentar på den forrige posten min.

Jeg legger forøvrig merke til at det er min post nummer 100 i bloggen min. *FEIRE*!

Rimfrost i november

Rimfrost

Rimfrost

Jeg lovte å komme tilbake til honningen min siden jeg aldri fikk presentert den etter at den var ferdig tappet på glass. Nå har jeg altså endelig kommet tilbake til den, men på en langt mer negativ måte enn først tiltenkt.

For i går var katastroften et faktum: Jeg har fått rimfrost i alle glassene mine!

Hvordan er det mulig? Jeg lagra dem samme sted som i fjor, men det er tydelig at det har vært alt for kaldt. Jeg har ikke målt temperaturen, men det er tydeligvis for kald. Honningen bør ha 17-18 grader ved lagring, jfr. denne forumposten fra Norges Birøkterlag der en annen person har gått på samme smellen og fått en godt svar fra Honningcentralen.

Jeg var altså på loftet en tur i går (tørkeloft i blokkleilighet) for å hente noe helt annet, og så så jeg ved første blikk på mine kjøre honningglass at her hadde det gått galt med honningen. På innsiden av glasset var det dannet “rimfrost”. Dette skjer når honningen krystalliserer seg og dermed krymper i glasset. Da dannes det et luftlag utterst som dermed gir dette laget med “rimfrost”.

Men hvorfor skjedde så ikke dette i fjor? Jeg er ikke ekspert på honning, men enten er sammensetningen av de forskjellige sukkerartene forskjellig i år fra i fjor, eller så har det hatt noe å si at vi gikk mye bråere inn i kulda i år enn i fjor. Det var enda kaldere på loftet midtvinters i fjor, men det var varmere på samme tid i oktober og november.

Da har jeg lært en ny ting: Loftet er ikke noe sted å lagre honningen. Kjelelren, som er varmere, er heller ikke noe egnet sted, for her mistenker jeg at det er hakket for fuktig. Dermed må jeg lagre den i romtemperatur, og kanskje låne litt lagringsplass for storparten av glassene hos foreldrene mine som har tørre kjølige rom.

Spørsmålet er hva jeg skal gjøre med honningen? Det er det jeg holder på å finne ut av nå :-)

Hvis det er rimelig å anta at jeg har lært en del av mine feil, så må jeg vel snart være rimelig lærd ;-) Likevel er jeg stygt redd for at dette ikke er siste gangen jeg legger ut om mine brølere i denne bloggen.

Vinteren er her

Dagene har gått svært fort i det siste, og jeg har vært elendig til å oppdatere bloggen.  Men nå er biene endelig klare for vinteren.

Forrige helg tok jeg siste turen for i år.  Jeg tok av fôrkarene.  Det var igjen et sted mellom en halv og én kilo sukker igjen på hver av kubene.  Det betyr at de i august (mens de fortsatt ynglet) fikk 12 kg (invertsukker) og så 6-6.5kg i oktober.  Jeg satser på at det holder.

Nå er i hvertfall vinteren her med kuldegrader, og i går snødde det også litt.  Jeg har en god følelse før vinteren setter inn.  Jeg ble i år som i fjor litt smålei alt rundt biene mens det sto på som verst med slynging, fôring og røring i honning og mange turer til Maridalen med sikksakkjøring mellom galninger på rulleski.  Men nå merker jeg at jeg allerede ser frem til å kikke ned i kubene til neste år :-)  Og i år skal jeg være bedre forberedt på maurene som tok knekken på topplistkuba mi i år.

Jeg har lenge tenkt å skrive mer om hvordan det ble med honningen min.  Jeg har ikke glemt det selv om jeg er svært forsinka.  Heng med :-)

Ellers kan jeg nevne at jeg i lengre tid har sysla med et lite, eller etterhvert stort, prosjekt rundt birøkt.  Jeg håper jeg om ikke alt for mange ukene kan vise til det her i bloggen min.