Honningen på glass

Etter seks uker med røring var endelig honningen klar for tapping.  Den skal være marmorert når den er ferdig, og merkbart tyngre å røre.  Etter mange uker med liten eller ingen endring i konsistensen, så gikk det plutselig fort på slutten.  Fra den begynte å se litt uklar ut, gikk det kun noen få dager før den var klar.

Vi skulle bort den helga, men jeg kunne ikke ta sjansen på å vente for lenge med å tappe den.  Ventet jeg for lenge, ville jeg kunne få problemer med å få den ned på glassene siden den da kunne bli alt for tjukk.

På bildet til høyre ser dere hvordan honningen ser marmorert ut.  Etter noen dager “setter” den seg, og ser mer ut som man er vant til å se den fra butikken.

Med en svært unøyaktig vekt veide jeg honningen til 13 kg etter slynging.  Med en lang mer nøyaktig kjøkkenvekt kunne jeg nå beregne vekta mer nøyaktig, og summen viste litt under 13 kg.  Det matcher bra med den første målingen med litt fratrekk for prøve til mattilsynet og litt til jeg tok ut. Det var en overraskende bra måling med andre ord :-)

På bildet til venstre ser dere årets produksjon på glass.  Jeg hadde 33 250g glass.  Resten tappet jeg på 500g plastbeger.  Disse tre kiloene på plastbeger skal brukes til podehonning neste år.  Da går kystalliseringen langt fortere med alt fra en uke til noen få dager.

Det siste som står igjen er å sette på merkelapper.  Jeg har nesten gjort alt ferdig.  Resultatet kommer i en senere post.

Bilde i fotokonkurransen til NBL

I går dumpet siste nummer av Birøkteren ned i postkassa mi.  Jeg har sendt inn et par bilder inn til fotokonkurransen til NBL.  Bildet dere ser her sendte jeg inn for lenge siden, og jeg trodde jeg ikke kom med, men så kom jeg altså med i denne runden.

Det ble ikke månedens vinnerbilde, og følgelig heller ingen premie, men jeg synes det var fryktelig artig å komme med blant de fire bildene som ble trykket i bladet.

Så får vi se om det andre bildet finner veien inn i bladet eller ikke :-)

Birøkt i måneskinn

Det nærmer seg vinter, og i dag var det siste gang jeg åpnet kubene før vinteren.  Det var sent på kvelden, og snart var alt lyset borte. Det meste av jobben ble gjort i måneskinn.  Det holdt stort sett, men av og til måtte jeg hjelpe til med lyset fra mobilen.  Litt upraktisk, og jobben gikk nok en del treigere uten lys :-)

Jeg fjernet utstyret for maursyrebehandling i begge kubene.  Siden det var såpass kaldt med 5.5 grader, så var biene særdeles rolig og kun et par stykker tok til vingene.

I tillegg tok jeg med meg en neve bier for trakémiddprøve.  Disse tok veien rett i fryseren da jeg kom hjem siden dette er den pålagte avlivningsmetoden ved denne prøven.  60 av disse biene skal sendes inn til Mattilsynet i posten.

I topplistkuba så var det åpent til siderommet etter innfôringen.  Jeg stengte ikke slåen til hullene, men tettet hullet i isoporen som ligger inntil.  Flybrettet fjernet jeg før vinteren.  Det er en halvannen centimeter bred list som lå under flyhullene.  Dette er avtagbart, og ble fjernet så kjøttmeisen ikke skal få et fint sted å stå for å spise biene. Dessverre har jeg ingen like god løsning for den vanlige kuba.  Jeg får håpe den ikke blir et fuglebrett i vinter.  Kjøttmeisen er fæl til å hakke på kuba til biene stikker hodet ut, og så spiser kjøttmeisen biene som er god mat på en årstid med lite mat ellers.

Jeg fjernet også restene etter innfôringen.  Dvs. en bøtte samt en del voks.  Det sto noen lister og et par rammer for at biene skulle tømme dem.  De fikk aldri tømt dem skikkelig, og de kan ikke stå i kuba over vinteren i den delen det ikke er bier.  Det er å be om problemer fra maur osv.  Jeg har ikke fryserplass til dem heller, og siden de ikke er forseglet så har jeg ikke annet valg enn å smelte om.  Jeg knekte av voksen fra to lister.  Den ene ramma var tømt bortsett fra noen forseglede celler, men det går bra.  Den siste ramma hadde faktisk mugget litt.  Dermed må jeg kassere denne.  Kjedelig!

Det siste jeg gjorde var å bore et hull i den ene liste på den midtre lista av de sju biene står på nå. I dette huløllet dyttet jeg inn temperaturmåleren for ute-temperaturen i et termometer som skal måle inne og utetemperatur.

Som dere ser på bildet var utetemperaturen (målt som “innetemperatur”) 5.5 grader, mens det rett under topplista var 14.9 grader.

Planen er å kunne sjekke kuba midtvinters for å se om de lever der inne.  På denne tida må de ikke forstyrres, og jeg tør ikke å åpne inspeksjonsvinduet engang.  Jeg sleit litt med å plassere selve termometeret.  En mulighet var å plassere det under taket.  Men da ville jeg kunne forstyrre biene ved måling.  Nærmere våren vil ikke dette være noe problem, men midt på vinteren er ikke det så lurt.  Jeg fant til slutt ut at jeg kunne lure termometeret opp under siden på taket på den ene kortveggen, og smette den opp ved siden av isoporen som ligger over listene.  Der ligger den trygt for regn og snø, og jeg kan lett ta den ut igjen og måle temperaturen midt på vinteren uten å løfte av taket eller forstyrre biene på annen måte.

Avhengig av hvor klasen står, så vil temperaturen være en del høyere enn utetemperaturen.  Batteriet har jeg tatt ut siden det ville ha blitt brukt opp fort ellers.  Dessuten er den operative grensen -10 grader for “innedelen”, så jeg får heller ha med meg batteri og sette inn når jeg skal måle.  Det skal bli veldig artig å sjekke hvordan dette fungerer til vinteren.

Nå kan vinteren bare komme til bigården!

Jeg har forresten tappet honningen på glass også, men mer om dette i en senere post…

Ny runde med maursyre

Varroanedfall

Varroanedfall

I går (lørdag) ble det en ny tur til bigården for en ny runde med maursre mot varroa.

Det var ikke så mye nedfall i den vanlige kuba, men der har jeg vært flink med droneutskjæring hele sommeren.  Det var mer i topplistkuba hvor det har blitt langt dårligere med droneutskjæring, samt at den eggleggende arbeideren sørget for stor droneoppblomstring.

Dere ser nedfallet på kluten med syre i topplistkuba på bildet.  Alle de mørke prikkene er døde varroamidd.  Kluten ligger på et lokk fra en isboks.

Det har vært ganske kaldt med rundt 6 grader, så jeg skal prøve å treffe en varmetopp på meldte 12 grader til uka.  Da blir det tre behandlinger tilsammen, noe som bør være greit.

Nå har forresten honningen begynt å krystallisere seg.  Jeg håper den er klar om en ukes tid :-)