Noen som trenger å måle sukkerinnhold i juice?

Så kom endelig refraktometeret mitt.  Men gleden av å ha fått nytt leketøy i huset ble raskt redusert da jeg oppdaget at jeg har kjøpt helt feil type refraktometer.  Denne måler ikke mer enn til 32 brix (32g sukker pr 100g væske), noe som er alt for lite for honning som bør gå til minst 90 brix.

Det eneste jeg kan bruke denne til er å måle juice, saft og annet med langt mindre sukker.  Det kan jo være artig nok, men neppe verd pengene. Fadesen ble avslørt da jeg skulle teste med flytende honning fra butikken, og målingen gikk ut av skalaen.

Så var det bare å slenge seg over ebay igjen og bestille en ny.  Jeg fant en fra samme produsent som går til 90 brix og som til og med hadde “honey” i navnet.  Denne koster meg 200 kroner inkludert frakt og kommre også fra Hong Kong.

Da er det bare å vente et par uker til på å få det andre refraktometeret i hus.  Er det forresten noen som trenger et refraktometer for å måle juicen sin, så kan jeg tilby et nesten ubrukt refraktometer :-)

10. inspeksjon – Har det krøpet noen dronning, tro?

Nå har jeg kommet i rutine med å inspisere kubene mine på onsdager. Fordelen er at jeg slipper å tenke på dette i helgene når det er så mye annet som skjer. Ulempen er at det er litt mørkt når jeg sjekker biene (vanskelig å se egg osv), og kubene er fulle av bier siden alle er hjemme.

Det første jeg la merke til var at av gammel vane hadde satt stroppene helt ute ved kantene på topplistkuba mi. Problemet med dette er at jeg nå har en avlegger på ene sida, og flyhullet på denne var nesten helt stengt. Heldigvis hadde biene plass til å komme forbi

Det gamle bifolket i topplistkuba er stadig et tristere syn. Heldigvis ser produksjonen av droner ut til å ha stagnert. Jeg så ingen larver eller egg, og det var kun en håndfull lukket yngel. Men det var en lukket dronningcelle der. Denne blir det jo ikke noen dronning av, men en del av biene prøver tydeligvis enda å gjøre noe med saken.

I avleggeren forventet jeg å se fine lukkede dronningceller. Men den gang ei. Denne topplistkuba mi har jammen jammen gitt meg mye hodebry. Ved forrige inspeksjon, nøyaktig en uke tidligere, så så jeg tre dronningceller med larver i. To av dem så jeg kun små rester av, mens den siste som var kommet lengst sist uke så slik ut som vist på bildet. Det så ut for meg som om det var gnagd hull i den. Dette er jo veldig merkelig, for det mangler minst en dag på at det kan ha krøpet en dronning fra de cellene jeg så forrige uke siden ingen av dem var lukket.

Med mindre også dette bifolket har problemer, så er den eneste forklaringen at det har krøpet en dronning, og har det det, så må det ha skjedd fra en celle som var lukket forrige uke som jeg ikke så, samt at denne cella hadde en larve som var kommet lenger i utviklingen enn de jeg så. Dette virker ikke så veldig sannsynlig, men er eneste alternativ til dronningløs kube. For å være helt på den sikre siden satte jeg inn en ramme fra den vanlige kuba med egg i. I bytte fikk den den tommeste ramma fra avleggeren som kun hadde noen få celler med uklekket yngel. Jeg var temmelig nøye med å fjerne alt som kunne ligne dronningceller, selv om ingen så ut til å være i bruk. Jeg vil ikke lage noe svermekluss i den vanlige kuba. Neste uke får vi forhåpentligvis svaret på om kuba er dronningriktig eller ikke.

I den vanlige kuba var yngelkassa full av egg. Jeg så dronninga denne gangen også, og jeg blir alltid glad av å se henne.

De hadde ikke foretatt noe mer bygging av voks, så hovedtrekket er nok over for i år. Det er fortsatt et par rammer som mangler utbygging nederst i hjørnene. Heller ikke droneramma hadde noe ny voks.

I skattekassene begynner det å bli litt vekt, og cellene er mørkere ettersom biene omdanner nektar til honning. På bildet ser dere ramme med mest lukka honningceller. Skulle gjerne sett flere av dem, men det blir da noe honning i år. Jeg synes det er vanskelig å anslå vekta, men det blir da noen kilo.

The ABC and XYZ of Bee Culture – enda en bok i bohylla

I går ramlet det enda en hentelapp for en birøkterbok i postkassa.  Denne gangen var det for The ABC and XYZ of Bee Culture.  Den er et gjenopptrykk av 1947-utgaven, og er et oppslagsverk på over 700 sider.  Boka er gammel, og trykket litt preget av å være kopiert.  Bildene er ikke de beste, men innholdet ellers er like leselig.

1947-utgaven er en oppdatert versjon av utgaven fra slutten av 1800-tallet.  Boka er altså svært gammel, men fortsatt ansett for å være av de bedre bøkene på markedet.

Jeg har bladd litt i den i helgen, og er svært så fornøyd med kjøpet.  Her kan man slå opp det meste, og selv om noe av informasjonen er foreldet, så er det meste fortsatt like aktuelt.

9. inspeksjon – endelig dronningceller

På onsdag hadde jeg sesongens 9. inspeksjon. Siden vi skulle bort i helgen så ble det nok en gang en onsdagstur. Jeg var etter forholdene heldig med været. Det var kun litt duskregn innimellom, men ellers relativt vindstille og pent. Først da jeg dro hjem kom det varslede storregnet. Jeg var ganske heldig med timingen med andre ord.

Nå kunne jeg endelig sette en endelig og beviselig diagnose på bifolket i topplistkuba mi. Forrige uke så jeg mange celler med flere egg i. Men jeg syntes de lå helt nede i bunnen, noe som normalt tilsier at en dronning har lagt dem, så jeg hadde et ørlite håp om at det var en dronning i kuba igjen, og at cellene med multiple egg kun skyldtes at dronninga var fersk. Den gang ei. Da jeg sjekket kuba igjen nå så var den full av droneyngel, og kun droneyngel.

Denne gangen hadde jeg min første ulykke med behandlingen av voksen også. Alle nettstedene som omtaler topplistkuber på nettet advarer mot at voksen er skjør, og at man må unngå at voksen sitter fast i veggen. Jeg slurvet med å kutte den løs, og dro den litt for brått opp. Resultatet var at voksen nesten revnet av. Den hang så vidt igjen. Jaja, tenkte jeg. biene reparerer vel skaden, men før jeg rakk å tenke den tanken helt ferdig raste biten av og deiset ned på kuba. Biene fløy til alle kanter og var alt annet enn blide. Flaks i uflaksen så var biten som ramla av nesten hele biten med kukket droneyngel. Den ble derfor med hjem sammen med droneutskjæringen fra den andre kuba.

Avleggeren i topplistkuba hadde bygget noen dronningceller. Jeg hadde ventet meg en god del, men fant ikke så mange som virket skikkelig utviklet. Jeg så en del som ikke så ut til å ha innhold. Kanskje så jeg feil, og at det var larver i dem, men jeg tror egentlig ikke det. Det var litt mørkt og vanskelig å se skikkelig ned i cellene. Men jeg så i hvertfall to dronningceller som helt sikkert hadde larver i seg. Så da skulle det forhåpentligvis gå bra med dette bifolket. Rammene var blitt en del lettere, og siden været var litt halvdårlig byttet jeg en tom ramme (som hadde klekket ut den lukkede yngelen som hadde vært i den fra den andre kuba) med en ny ramme full med fôr. Jeg håper det var nok sammen med det brukbare været som nå er meldt.

Den vanlige kuba var ikke like i farta som sist, men så har de mistet ganske mange husbier også. De hadde f.eks. ikke bygget videre på de rammene som var nesten ferdig utbygd uken i forveien. Men jeg så dronninga, og vekta hadde da økt noe. Det blir spennende å se hvor sterkt kuba blir påvirket av å ha mista så mange bier og yngel.

Jeg slurva litt med røykpusteren, og resultatet var at den slukket før jeg kom til den vanlige kuba. Men de virket såpass rolige at jeg ikke gadd å gjøre noe med det siden jeg brukte plasthansker som biene uansett ikke stikker igjennom. Det gikk helt greit. Litt halvhissige var de da jeg kom ned til yngelkassa der det var fullt av bier, men ikke så mye at jeg gadd å gjøre noe med røykpusteren. Denne kuba har på alle måter vært eksemplarisk.

Men et stikk ble det! Det må ha sittet igjen en bie på drakta da jeg kom ned til bilen. Det var bare 14 grader, og kanskje var det derfor den ikke fløy tilbake til kuba. Eller den satt kanskje fast. Uansett stakk den meg da jeg ikke så den og satte hånda rett over den og klemte den. Dermed fikk jeg et stikk i langefingeren på høyre hånd helt nederst. Det ble litt småekkelt å skrive på maskin dagen etter :-)

Hvis været holder seg kan det bli en bra uke. Det blir spennende å se hvordan tilstanden er neste gang. Jeg lurer litt på om tre kasser holder. Jeg synes det er så vanskelig å anslå når de trenger ny kasse. Jeg kjenner vekta øker, men det er ikke så veldig mange lukka celler med honning. Men det er heller nesten ingen tomme celler. Så hvor mye plass er igjen liksom? Sammenligner jeg de andre rammene med den som er tyngst er det litt igjen, så det holder trolig med de to skattekassene som er på nå. Men sikker er jeg ikke, og det er ikke flere ledige utbygde rammer igjen. Men vi får ta det problemet om det kommer :-)

Refraktometer

Da har jeg kjøpt meg et refraktometer. Et refraktometer er et instrument for å måle vanninholdet i honning. Dersom dette er for høyt kan honningen gjære. Da må man tørke honningen i rammene før man slynger slik at dette ikke skjer.

HC koster dette ganske mye, røflig fra 1200 til 1500 kroner. Denne kjøpte jeg fra Hong Kong via ebay. Totalprisen ble 150 kroner inkl. frakt. Så gjenstår det å se hvor bra den er. Det er sikkert en kvalitetsforskjell, men prisforskjellen var formidabel, og i følge spesifikasjonene er den helt grei. Med en produktpris på litt over 100 får jeg ingen moms i tillegg heller, så totalprisen på 150 ble jo riktig hyggelig. Saken befinner seg nå et eller anent sted i posten, så da er det bare å vente på at godsakene skal dukke opp i postkassa…

Her er spesifikasjonene:

Features:
* Sturdy and light weighted Aluminum body
* High quality and accurate testing result
* ATC Compensation Range (i.e. Built-in Automatic Temperature Compensation
System) from 10°C to 30°C
* Easy and very convenient to use

Specification
* Test Range : Brix 0 – 32%
* Min. Div. : 0.2%
* Accuracy : Brix + / – 0.20%
* ATC (Automatic Temperature Compensation System)
* Traditional version : Using screw driver for calibration
* Sturdy and light weighted Aluminum body
* Item size : approx. 16.8 cm long
* Item weight : approx. 130g
* 1pc pipette + 10pcs extra pipettes for free