Biefilmen

Ikke noe nytt om bikubene mine i dag, men da jeg var på butikken var det en slik fin hylle stappfull med DVDer med Biefilmen. Da ble jeg visst nødt til å kjøpe et eksemplar.

Jeg har ikke så veldig høye forventninger til filmen egentlig, men siden jeg er glad i animasjonsfilmer og jeg samtidig er birøkter så ble det jo en “must have” film :-)

Oppdatering:
Jeg har nå sett filmen.  Den var ganske bra, selv om jeg nok har en del andre filmer lenger frem i favorittlista.  Dessuten måtte jeg fra første minutt skru av alle virkelighetsoppfatninger:  Hovedpersonen er en drone med brodd som må velge en livslang jobb (man skifter ikke oppgaver gjennom livet).  Men filmen er jo så langt fra virkeligheten konsekvent gjennom hele historien at det er greit.

Vi birøktere blir forøvrig sett på som de verste av de verste som med røykpusterne våre gasser de stakkars biene.  Jaja..  Jeg får huske på det neste gang jeg fyrer opp min Rauchboy og blåser røyk inn i kubene…

3. inspeksjon – bier leser ikke bøker

Da var det på tide med en ny inspeksjon. Lars hjalp til med å sjekke at røykpusteren var i orden før jeg dro.

Et av dagens mindre viktige gjøremål var å henge opp nytt termometer. Det ble heng opp på topplistkuba mi, og kunne slå fast at utetemperaturen var 22 grader i skyggen.

Jeg startet med å inspisere den vanlige kuba. Forrige gang hadde jeg etterlatt sukkersirupen de ikke hadde tatt ned enda. Jeg var usikker på værutsiktene og tenkte at det ikke skadet å la det stå en uke til. De hadde nesten ikke rørt det. Så jeg helte det over på en plastkanne og tok det med meg hjem. Det ble omtrent en liter sukkersirup og en del døde bier. De som har designet HC-foreren har i hvertfall ikke tenkt på å lage noe opplegg for å tømme sukker ut igjen. Det er to adskilte deler for sukkeret, og det er dermed håpløst å helle fra. Nå er jeg vel trolig en av de ytterst få som har hatt behov for dette siden erfarne folk ikke ender opp i slikt trøbbel som meg, men likefullt synes jeg de kunne ha laget forbindelse mellom de to delene slik at det var mulig å helle ut.

Kuba hadde bistyrke 8-9 og hadde forseglet yngel på 8 av tavlene. På de fleste var de tett i tett, mens på de tavlene det var tettest forrige uke var det litt mer blandet siden en del hadde blitt klekket der siden sist. Det var ellers mye pollen i tavlene, og ganske fullt med nektar, men svært få av disse cellene var lukket. Med andre ord var det tid for første skattekasse.

I skattekassa satte jeg 4 utbygde tavler, en tavle med yngel fra kassa under og 5 med byggeanvisning. I den tomme plassen under satte jeg inn en dronetavle for utskjæring av droneyngel. Jeg delte den i tre deler som er passe for utskjæring hver uke. Utskjæring av droneyngel er viktig for å begrense varroaformeringen. I 8 av 10 tilfeller velger de droneyngel for å formere seg, og med utskjæring av en av de tre delene hver uke vil man i stor grad hindre varroaproduksjon. Ulempen med dette er at kuben vil bruke mye ressurser på cellebygging og droneproduksjon hele tiden siden de aldri nå den ønskede dronemengden. Likevel er det svært vanlig i Norge og ansett som nødvendig siden det er en såpass god metode for å begrense varroamengden i kuben.

På begge kubene gjorde jeg forøvrig rent diagnosebrettene slik at jeg kan telle varroanedfallet neste uke. Er dette tallet mer enn fem om dagen, så bør jeg foreta meg noe før høsten.

På bildet til høyre ser dere kuba med skattekassa på. Under kan dere forresten se plastlokket jeg festet rund venstre kubeben. Dette har hjulpet bra for å hindre tungt lastede bier å havne i oljen i karet under. Om en uke eller to vil jeg forøvrig fjerne maursperrene slik at beina ikke blir stående i vann lenger enn nødvendig.

Topplistkuba hadde tatt ned resten av sukkersirupen fra to uker tilbake. Denne hadde også mer forseglede fôrceller enn den andre.

Denne kuba var fortsatt adskillig svakere enn den andre. Som tidligere nevnt er det veldig vanskelig å anslå styrketallet i en slik kube siden ikke all voksen er like stor som en vanlig ramme. Jeg anslår at styrken var 4-5, og det var yngel på 3 lister. Men yngelen sto ikke så tett her, og det var en del “huller” i den forseglede yngelen. Sammenlignet med den andre kuben var det ganske stusselig.

Denne gangen hadde forresten voksen under tre av listene festet seg til veggen, alle sammen i plexi-glasset. Jeg måtte bruke kubeskrapa på siden av dem alle, og da løsnet de greit, så det var ikke noe stort problem.

Min største forskrekkelse i denne kuba var at jeg fant to dronningceller. Den ene var langt opp på en tavle. Den andre satt langt nede på tavla dere ser på bildet. Jeg prøvde å ta bilde av dette, men så dessverre da jeg kom hjem at i det jeg tok bildet av den, så hadde biene kommet tilbake og dekket cellen. Det er derfor ikke mulig å se cella på dette bildet. Den henger uansett rett til venstre for “hakket” i voksen litt til venstre for midten.

Dette skjønte jeg ikke noe som helst av. Jeg tok derfor den ukentlige SOS telefonen til Ole-Dag for å høre hvordan det kunne ha seg at en svak kube med (i mine uerfarne øyne) mye plass og yngel i alle stadier kunne lage dronningceller så tidlig i sesongen, og så langt ned på tavla som ofte indikerer sverming? Dette fikk jeg ikke til å stemme med det jeg hadde lest i birøkterbøkene mine. Ole-Dag svarte enkelt og greit at bier gjerne ikke leser birøkterbøker og gjør ofte helt andre ting en litteraturen beskriver. Ikke godt å si med andre ord. Men siden vi er så tidlig i mai, og de har masse plass igjen tar jeg sjansen på å ikke gjøre noe. Å foreta svermkontroll nå med deling av kuba fristet ikke så veldig siden de er så svake.

En mulig forklaring på dette kan være at dronninga ikke yter som forventet, og at biene derfor vil bytte henne ut. Det er rart siden det er snakk om en fjorårsdronning som gjorde det bra i fjor. Det er likevel ikke helt umulig at hun har blitt skadet i frakten. Det er langt større risiko ved forflytting av topplistkuber enn vanlige kuber, og om dronninga har skadet seg her, så kan det gå sterkt utover ytelsen.

I topplistkuba så funker det dårlig med dronerammer. Så utfordringen her blir hvordan jeg kan holde varroaantallet nede. Ole-Dags forslag var å fjerne forseglet droneyngel med en skrellgaffelgaffel. En slik får jeg først på torsdag, så dennegangen brukte jeg en helt vanlig gaffe men syntes det var litt vanskelig. Jeg fikk fjernet en del, men etterlot en suppe av moste droner jeg sleit med å fjerne. Kanskje teknikken min ikke er god nok.

Jeg er i hvertfall nødt til å lage meg et stativ for å henge opp lister slik at jeg lettere kan gjøre slike operasjoner. Slik det var nå måtte jeg holde den ene enden med venstre hånd, og så støtte den andre enden mot kubeveggen. Det fungerte noenlunde, men et slikt stativ vil fungere mye bedre, og jeg vil kunne ta langt bedre bilder om jeg kan holde kameraet med begge hender og se i søkeren samtidig i motsetning til de akrobatiske bildetagningsmetodene jeg måtte ty til nå.

I bildet under kan dere se at jeg holder guffa med droneyngel som jeg akkurat har fjernet (det er noe gras og mose der i tillegg siden det en kort stund lå på bakken mens jeg ordnet med lista). Jeg synes jo litt synd på de stakkars dronene som må bøte med livet bare fordi varroaen kom til norge for ca. 20 år siden. Nederst på bildet ser dere en halvferdig drone med øyne og antydning til bein.

Jeg har ikke lykkes i å finne noen av dronningene mine enda. Ikke gidder jeg å bruke så mye ressurser på det heller. I dag så jeg egg i begge kubene, så dronningene er der i hvertfall. På torsdag skal jeg innom Honningcentralen en tur, og da kjøper jeg med merkeutstyr. Jeg vil kanskje legge mer vekt på å lete dem opp da, slik at jeg kan merke dem. Litt skummelt likevel. Om jeg driter meg ut på det og dreper henne, så snakker vi ørten kilo honning.

Jeg må forøvrig forbedre meg i forhold til å drepe færre bier ved inspeksjonene. Det er svært ugunstig å kverke bier mens man inspiserer. Biene blir skikkelig sinna av det, og er man veldig uheldig så er det dronninga man knerter.

I topplistkuba hadde jeg skikkelig problemer sist da jeg skulle dytte listene sammen igjen. Biene gikk hele tiden immellom, og med mindre jeg skulle røyke dem i hjel var det alltid en og annen bie igjen i mellom. Denne gangen prøvde jeg en metode som jeg leste om: Man dytter sammen listene på ene siden, stikker imellom kubeskrapa helt inntil siden der listene berører hverandre. Med denne dytter man unna biene mens man forsiktig dytter listene mot hverandre på den andre siden. Dette fungerte utmerket.

Det største antallet bier denne gangen gikk med på den andre kuba da jeg satte på plass skattekassa. Røykpusteren var tom for røyk, og det vimset med bier der oppe. Jeg prøvde å sette den ned så forsiktig som mulig og på en ende først. Likevel hørte jeg den leie lyden av bier som knustes da jeg satte den helt ned. Jaja. Jeg blir vel flinkere med tiden, ikke minst med å holde røykpusteren i live.

Sommeren ser altså svært lys ut for den vanlige kuba, men heller trist ut for topplistkuba.

2. inspeksjon

Da var det på tide med andre inspeksjon

Flybrettet på den vanlige kuba

Flyhullet til topplistkuba

Det var trafikk ved begge kubene. En del av biene fløy inn med pollen, noen med gult pollen, men en del med lyst beige eller gul-hvit pollen. Det gule er trolig fra selje. Det lyse vet jeg ikke helt, kanskje hvitveis eller noe annet løvtre?

Forrige uke ga jeg begge kubene for siden jeg ikke ante noe om fortilstanden. Den vanlige kuba hadde tatt ned veldig lite. Kanskje så lite som en tredjedel. Det var ledig plass i rammene, så det betyr nok at det har vært et ok trekk så biene som biene har foretryukket. Da har de ikke sultet i hvertfall.

Topplistkuba hadde tatt ned mer enda de er færre. Der var det et sted mellom 1/3 og halvparten igjen. På bildet ser dere bunnen. Det var ikke mange bier som hadde druknet her, og langt færre enn i HC-masseforeren som står på den vanlige kuba. Det må jeg si meg temmelig fornøyd med. Idéen min med å bruke biter av bobleplast som TV-en i sin tid kom pakket inn i viste seg å fungere utmerket. Dersom biene faller nedi kan de kravle opp på dette igjen. Jeg har andre steder hørt forslag om gress eller halm, men disse vil etter en tid synke. Isoporbiter er en annen mulighet.

Det sto bra til med den vanlige kuba. Jeg synes det er vanskelig å bestemme bistyrken når de ikke dekker hele rammer, men jeg vil tippe 5-6 kanskje. Det var mye forseglet yngel, og jeg kunne finne dette på 5-6 tavler (men ikke like mye på alle). Det var på de fleste fint og jevnt dekket med få “hull”. Jeg kunne ikke se egg, men det var trolig fordi det var for mørkt siden sola hadde gått bak en sky. Jeg så både larver og lukkede celler. Dronninga så jeg ikke under hele inspeksjonen.

Jeg fant derimot lite forseglet forceller. Det var en del pollen rundt omrking, og en del ikke-forseglet for, men som sagt lite forseglet for. Hvor mye plass de dermed har i praksis synes jeg var veldig vanskelig å bestemme. Jeg hadde med meg en skattekasse og ti rammer hvorav tre var uutbygd. Denne satte jeg ikke på da jeg tror det var for tidlig.

Noe jeg ikke har tenkt på som Ole-Dag tipset meg om var å bruke skattekasse med pakkrammer slik at man har færre enn 10 rammer. Da er det ikke fullt så farlig å sette det på tidlig. Et annet triks er å sette første skattekasse på under yngelrommet uten dronninggitter. Dermed går dronninga i to kasser og får bedre plass, samtidig som yngelen sitter øverst når kassa kommer på hvor varmetapet er mindre.

Topplistkuba var som forventet en god del svakere. Tre-fire av listene hadde yngel, men ikke så mye og så tett som den andre kuba. På bildet ser dere en av listene med mest bier på. Jeg var spent på om de hadde festet voksen godt fast til veggene slik at det var vanskelig å løsne, men det gikk veldig greit.

Biene hadde ikke bygget ut på nye lister, men de hadde nok bygget litt mer nedover tror jeg, selv om jeg ikke har noen konkrete mål på det.

Å bestemme bistyrken på denne kuben er enda vanskeligere siden voksen på noen av listene er en del større enn en vanlig ramme, mens andre er mindre. Men den var nok som sagt en del svakere.

En ting skvatt jeg litt av. En del av cellene i topplistkuba stakk en del ut. Det første jeg tenkte på var dronningceller. Det stemte riktignok ikke med hva jeg trodde det skulle se ut som. Disse stakk rett ut, og ikke litt nedover slik dronningceller gjør. Men rart var det likevel. En telefon til Ole-Dag oppklarte det jeg burde sett selv. Dette er selvsagt drone-celler. Etter flere års lesing i bøker har jeg faktisk ikke fått med meg at disse stikker lenger ut enn arbeiderceller. At de er større var jeg klar over, men ikke at de stakk ut. Hadde jeg tatt en nærmere kikk på de tomme cellene ved siden av burde jeg ha sett sammenhengen :-)

Jeg lot resten av foret stå. Jeg var ikke sikker på langtidsvarselet, og om været blir dårlig ville de trolig tatt det ned. Nå er det meldt bra de neste to dagene i hvertfall, så da er det kanskje fortsatt igjen noe når jeg kommer neste gang.

Og så en notis om maurene: Maurkrigen er trolig over for i år. Maursperrene har nok fungert bra, og mauren har sikkert funnet andre kilder til fôr nå som vi er utover i mai. Den ene maursperren på topplistkuba hadde en “touch” på det ene kubebeinet slik at den ikke fungerte. Den har nok sklidd slik i løpet av uken, men i løpet av den tiden jeg var der i dag så jeg en eneste maur på denne kuba. På den andre så jeg ingen. Så da er problemet over for i år, og jeg får prøve å lage en plan for neste år :-)

Innsmelting av byggevoks

Det er på tide å ha klart litt byggevoks før første skattekasse skal på en gang i mai. Jeg har fått med 10 ferdigbygde rammer av Ole-Dag, men det kan jo være greit å gi biene noe byggevoks også så jeg får flere rammer. Ved å sette annenhver utbygget og byggevoks, så bygger de lettere enn om man bare gir dem byggevoks.

Slik var oppsettet for innsmelting: Jeg hadde en kryssfinérplate underst som byggevoksen hviler på. Denne bør være helt plan, noe jeg etterhvert erfarte at min ikke var.  Jeg måtte derfor legge oppå noe brettet avispapir i det ene hjørnet slik at den ble noenlunde plan.  Til en annengang bør jeg finne noe bedre.

Over dette la jeg en ferdig trådet ramme. Så satte jeg strøm på slik at ståltråden kunne smelte seg ned i voksen. Til dette hadde jeg tenkt å bruke et bilbatteri jeg hadde liggende.

Batteriet trodde jeg var toppladet og i fin form siden jeg hadde ladet det  fullt tidligere i vinter.  En måling viste imidlertid 9.6V, og det var ikke rare smeltingen jeg kunne foreta.

Plan B var å smelte med bilbatteriladeren.  Så viste det seg at denne har fancy elektronikk som gjør at den kun gir strøm dersom den er koblet til et batteri.  For å få smeltet noe som helst så måtte jeg koble laderen til bilbatteriet mens jeg samtidig koblet på ledningene til rammetrådene.

Laderen gir visst ikke like mye strøm hele tiden, så det ble dårlig med smelting.  I perioder virket det som den ikke smeltet noe som helst, og så plutselig når laderen slo inn, så gikk smeltingen mye fortere.  Til en annen gang må jeg ha noe annet å smelte med, for dette var en tolmodighetsprøve.  I løpet av 30 minutter fikk jeg bare smeltet 5 rammer. Mulig det hadde gått fortere om jeg hadde stått inne i innetemperatur.  Ute var det vel en 13-14 grader kanskje.