Vinter, planlegging og inspeksjonskort

Det er lenge til våren og lyden av summende bier.  Men det er ingen grunn til å legge birøkterhobbyen på hylla om vinteren likevel.  Tvert imot er det en god anledning til å tenke igjennom sesongen og planlegge neste sesong.

Selv har jeg planer om å gå igjennom alle postene mine i bloggen min i jula og se om jeg kan trekke noen slutninger, samt være bedre forberedt til neste sesong.

En av de tingene jeg var litt fornøyd med i den inneværende sesongen min, var inspeksjonskortet jeg lagde meg.

Som fersk birøkter var det stadig ting jeg lurte på ute ved kuben. Ofte skulle jeg gjerne hatt med meg en av bøkene mine, men det ble litt mye. Men jeg oppdaget at jeg ofte lurte på de samme tingene. jeg klarer aldri å huske nøyaktig hvor mange dager det er i hvert steg i utviklingen av en bie. Heller ikke husker jeg pollenfarger og når ting de forskjellige plantene gir pollen, men duverden så nysgjerrig jeg er på hva det er biene trekker inn mens jeg står der.

Til slutt laget jeg meg et inspeksjonskort. Det var laget for å passe i brystlomma på dressen og inneholder de opplysningene jeg så som de mest nyttige i kuben. Her kan du laste ned en PDF med inspeksjonskortet mitt. Kortet har to sider, og med en lamineringsmaskin i huset var det ingen sak å lage et stivt kort som tåler regn osv.

Jeg tar veldig gjerne imot kommentarer og idéer til endringer av kortet mitt.

Merkelapper

Tida raser fra meg.  Det er veldig mye på jobb for tiden, og jeg har kommet helt ute av det med biebloggen min.  Men her er endelig bildet av merkelappene mine som jeg lovet i forrige post.

Så slik ble det altså.  Bildet jeg brukte til merkelappene mine deltok jeg forresten med i fotokonkurransen til Birøkterlaget.  Birøktern (bladet altså) dukket opp i postkassa i dag, og der var jammen bildet mitt med.  Ingen premie denne gangen heller, men moro likevel :-)

Honningen på glass

Etter seks uker med røring var endelig honningen klar for tapping.  Den skal være marmorert når den er ferdig, og merkbart tyngre å røre.  Etter mange uker med liten eller ingen endring i konsistensen, så gikk det plutselig fort på slutten.  Fra den begynte å se litt uklar ut, gikk det kun noen få dager før den var klar.

Vi skulle bort den helga, men jeg kunne ikke ta sjansen på å vente for lenge med å tappe den.  Ventet jeg for lenge, ville jeg kunne få problemer med å få den ned på glassene siden den da kunne bli alt for tjukk.

På bildet til høyre ser dere hvordan honningen ser marmorert ut.  Etter noen dager “setter” den seg, og ser mer ut som man er vant til å se den fra butikken.

Med en svært unøyaktig vekt veide jeg honningen til 13 kg etter slynging.  Med en lang mer nøyaktig kjøkkenvekt kunne jeg nå beregne vekta mer nøyaktig, og summen viste litt under 13 kg.  Det matcher bra med den første målingen med litt fratrekk for prøve til mattilsynet og litt til jeg tok ut. Det var en overraskende bra måling med andre ord :-)

På bildet til venstre ser dere årets produksjon på glass.  Jeg hadde 33 250g glass.  Resten tappet jeg på 500g plastbeger.  Disse tre kiloene på plastbeger skal brukes til podehonning neste år.  Da går kystalliseringen langt fortere med alt fra en uke til noen få dager.

Det siste som står igjen er å sette på merkelapper.  Jeg har nesten gjort alt ferdig.  Resultatet kommer i en senere post.

Bilde i fotokonkurransen til NBL

I går dumpet siste nummer av Birøkteren ned i postkassa mi.  Jeg har sendt inn et par bilder inn til fotokonkurransen til NBL.  Bildet dere ser her sendte jeg inn for lenge siden, og jeg trodde jeg ikke kom med, men så kom jeg altså med i denne runden.

Det ble ikke månedens vinnerbilde, og følgelig heller ingen premie, men jeg synes det var fryktelig artig å komme med blant de fire bildene som ble trykket i bladet.

Så får vi se om det andre bildet finner veien inn i bladet eller ikke :-)