Det går likar no

Denn våren og sommeren har vært ganske våt. Det har ikke vært like ille som i fjor, men ikke bra heller. Jeg hadde som mål i år å dele kuben min. Ukene gikk og det regnet og regnet. Kuba var ikke spesielt sterk, og det passet liksom aldri å splitte kuba. jeg skulle nok gjort det for lenge siden og så fôret hardt. Med mye regn er jo en stor ulempe når dronninga skal parre seg, men det har jo vært noen vinduer med godt vær innimellom.

Nå er det nok litt seint. Det får bli til neste år.

På den positive siden så har de dratt inn en del nektar. Endelig! Vanskelig å fastslå, men de står på tre kasser nå og har ikke fryktelig god plass. For sikkerhetsskyld satte jeg på en kasse til. Med mye regn vil jeg ikke at de skal føle at de har for dårlig plass og kunne komme til å sverme. Nå er jo dette aller viktigst i yngelrommet, men det var få rammer uten yngel. Yngelen er godt spredt på nesten alle remmene i yngelkassene, og jeg tør ikke å flytte dem opp nå når ferien er i gang, og det blir sporadisk sjekket. Dermed ble det ikke flyttet opp så mange rammer. Jeg satser på at økt plass i skattekassene også bidrar.

De hadde bygget bra med dronevoks i droneramma. Det er jo et godt tegn i forhold til sverming i hvertfall.

Nå håper jeg det ikke regner så mye fremover at mye av det oppbyggede overskuddet blir slanket helt vekk :-)

En oppgave jeg forøvrig må begynne på ganske så snart er å rengjøre røykpusteren. Den har nå så mye tjære at den er vanskelig å
lukke :-)

image

image

Et spann med kjære minner

image

Jeg er i Folldal denne helgen sammen med familien. Her eier foreldrene mine huset etter mormor. Mens jeg lette nede i hennes gamle matkjeller etter noe helt annet kom jeg over et gammel metallspann fra Birøkterlaget.

Som birøkter var det jo artig å finne gammel embalasje fra Birøkterlaget, men for meg betydde det mye mer. Selvsagt var det artig å finne noe av hobbyinteresse fra min mormor. Men enda morsommere var det at dette spannet hadde hun fra min bestefar (på farsiden). Jeg har nevnt tidligere i denne bloggen at han var birøkter, men han døde altså da jeg var bare 8 år gammel. For meg står minnene om hans birøkt sterkt og er nok hovedårsaken til at jeg i det heletatt begynte å tenke på birøkt.

Alt fra hans birøkt er borte idag siden han solgte alt sammen et par år før han døde. Det eneste jeg hadde fra før var en bitømmer i metall med litt rust på. Dermed står dette spannet for meg som et klenodium. Spannet fikk jeg av foreldrene mine, og det vil bli tatt godt vare på sammen med bitømmeren.

Biekostyme

Det var karneval i barnehagen til poden på tirsdag.  Min bedre halvdel lagde et biekostyme av et par gamle t-skjorter og en bil-solskjerm. Vi syntes han ble ganske fin :-)