Enda mer om fôring, og besøk i bigården

Fôringen drar ut.  Jeg var ute i bigården igjen i dag, og på to dager hadde de tatt ned noe, men ikke så mye som jeg håpet.  Jeg gikk ned i begge kubene for å sjekke hvor mye fôr de har i rammene/listene.

Den vanlige kuba står på 8 rammer.  Jeg sjekket 6 av rammene, og ca. 1/3 var forseglet, mens resten var full av sukker.  Jeg synes det er vanskelig å anslå hvor langt fra de er å være fulle, men det var ingen celler som var tomme.  De jobber uansett med å tørke den.

Topplistkuba var det litt annerledes med.  Den har inntil nylig hatt en del lukka yngel.  Nå var det veldig lite igjen.  Det har jo frigjort noen celler, men det var et par av listene som hadde en del tomme celler, og ikke alle av disse har hatt yngel.  Så hvorfor i allverden tar det så lang tid for dem å ta ned sukkeret?  Denne har jo sukkere i et siderom, så det blir jo litt lenger veg for dem, men ikke SÅ mye lenger.  Jeg skjønner meg ikke på denne kuba.

En annen ting jeg syntes så litt suspekt ut var de to listene med voks, og de to løse rammene jeg hadde plassert i siderommet ved siden av bøtta med sukkersirup.  Disse står der for å tømmes.  Det var fullt av bier på dem, og de var IKKE tomme.  Enten har de nettopp begynt å tømme dem, eller så er de faktisk i full sving med å fylle dem.  Disse står et stykke fra yngelleiet, og det er en skillevegg og en bøtte i mellom, så jeg hadde ikke forventa det.

Jeg besteme meg for ikke å fylle på noe mer nå.  Det er såpass mye igjen at det kan stå en to-tre dager om de ikke øker farten betraktelig.  Når de har tatt ned alt er det lettere å vite sikkert hvor mye de faktisk har tatt imot.

Forrige uke oppdaget jeg at bunnplata i topplistkuba var fuktig i kanten.  Jeg antok det er regn som har slått inn sidelengs og så rent inn på plata.  Dette stemmer imidlertid ikke helt med vinkelen.  Jeg tok plata ut, og som dere ser på bildet så hadde faktisk nedfallet begynt å mugge.  Dette er svært uheldig.  Hva i allverden gjør jeg med dette?

Jeg startet med å skrape vekk så mye jeg kunne av dritten på plata. Videre sagde jeg vekk 2 cm slik at den ikke lenger går kant-i-kant med veggen.  Er det regn som er synderen så er problemet nå løst.  Men jeg stusser litt på at det kan ha rent inn på denne måten, for det stemmer liksom ikke at den skal ha helling denne vegen (den står nokså flatt).  Det andre som får meg til å stusse er at flekken stemmer ganske godt med rommet inne i kuba.  Er det kondens fra inne i kuba som kan ha gjort dette?  I såfall ligger jeg svært tynt an til vinteren.  De har en 5 cm tykk isoporplate på toppen, så det virker litt rart.

Det jeg lurer på nå er om jeg bør dekke plata med aluminiumsfolie eller noe.  Den vil i det minste ikke trekke inn fuktigheten. Forblir dette et problem, så vurderer jeg å fjerne den helt, eller evt. sette den andre vegen med sidelistene opp slik at det blir en glipe på 1 cm mellom plata og nettingbunnen.  Med dette blir det bedre luftsirkulasjon.  Her må jeg rådføre meg litt med Ole-Dag tror jeg.

Jeg fikk endelig ordna med isolasjon for skilleveggene.  Forrige helg fikk jeg mamma og pappa til å ta med seg noe 2 cm tykk isopor jeg hadde liggende hos dem.  Nå fikk jeg skåret ut dette til profilen av skilleveggene.  På bildet ser dere isoporen på skilleveggen som har åpningshullene hvor biene passerer for å få tilgang til rommet med fôrbøtta.  Når fôringa er over tetter jeg åpningen dere ser på bildet med isopor også. Nå skal de holde seg varme i vinter med forhåpentligvis lite kondens.

En siste artig ting bør nevnes:  Mens jeg jobbet i bigården hørte jeg plutselig noen rope navnet mitt nede ved vegen.  Jammen var det ikke Ellef og Ingrid som syklet forbi.  Brodern hadde nevnt for dem at kubene mine stod her, så de hadde sett etter meg, og så var jeg tilfeldigvis der akkurat da.  Jeg hadde med meg en ekstra bijakke som Ingrid lånte.  Hun rakk å få en rask titt ned i den vanlige kuba mi.

Jeg hadde akkurat snakket om at biene var så rolige og snille, for det var de i topplistkuba som jeg nettopp hadde vært i, og den har alltid vært litt hissigere enn den andre, selv om begge er ganske snille.  Men denne gangen var det motsatt.  Jeg slurva litt med røyken og før jeg visste ordet av det fikk jeg et stikk gjennom hansken.  Jeg hadde heldigvis fått Ingrid til å gå litt unna til jeg hadde mer oversikt over kuba.  Med denne overraskelsen fikk jeg henne til å rygge enda litt mer unna, men med litt effektiv røyklegging ble de rolige igjen slik at hun kunne komme  helt bort :-)  Jeg foretok imidlertid ikke noen særlige operasjoner der nede mens hun stod der siden humøret deres var litt dårlig.  Det er jo årstiden for dårlig biehumør :-)

Ellef på sin side måtte stå på god avstand siden han ikke hadde noe slør.  Ingen av oss hadde spesielt god tid, så det ble bare Ingrid som fikk en kikk nedi. Det kommer vel flere anledninger senere hvor han kan få en bedre kikk, og til våren/sommeren er det jo adskillig morsommere å kikke nedi også, og med godt vær er biene i langt bedre humør også.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>